Det er mye som flyter i den norske klima- og energipolitikken for tiden. Er Hurdalsplattformens mål noe mer enn en viljeserklæring som politikerne før eller senere vil se bort fra? Les også om gjenvalget av Emmanuel Macron som fransk president og en ny rapport fra McKinsey som spår snarlig «peak demand» for olje.

Ukraina-krigen tvinger oss til å prioritere hardere hva vi bruker penger og ressurser på. Ledere i politikk og næringsliv må spørre seg: Hvordan kan vi redusere ressursforbruket og dempe klimaavtrykket?

Raskere overgang til fornybar energi blir helt sikkert en av Ukraina-krigens effekter. Mer vekt på matsikkerhet fremmer overgangen til et mer klimariktig matsystem. Som respons på krigen bør vi også spare energi – for eksempel ved å si at 90 km/t på motorveiene er nok.

Ukraina-krigen er nå i sin tredje uke. I denne utgaven av #Klimalederen drøftes virkningene av krigen slik det nå ser ut. Hvordan påvirkes den norske klima- og energipolitikken, og hva blir de globale effektene av de ekstremt høye prisene på fossil energi?

Russland angrep på Ukraina vil få stor betydning for klima- og energifeltet – både i Europa, Norge og ellers i verden. Energiprisene går opp. EU må ut av Putins klør. Det globale klimastrevet vil også bli påvirket. Klarer verden å ha flere tanker i hodet samtidig?

Norge når ikke sine klimamål for 2030 uten mye større og bredere innsats enn det vi hittil har sett. Det holder ikke at alle private kjører elbil og at alle varebiler går på strøm.

De første 100 dagene med Jonas Gahr Støre: Det er ikke noe takt- eller temposkifte å spore i klima- og energipolitikken.

Gass er solgt inn som en «affordable» og «reliable» energikilde som kan hjelpe til i avkarboniseringen, men viser seg å være det motsatte – ekstremt kostbar og et redskap i Putins hender. Hva får det å bety for gassens omdømme og fremtidige rolle?

Den nye tyske regjeringen har presentert svært ambisiøse planer om energiomstilling og klimakutt. Skal verden ha sjanse til å nå klimamålene, må ledere både i politikk og næringsliv klare å se forbi de kortsiktige krisene og holde blikket stødig også mot mål lengre frem.

Maten blir dyrere. Skyhøye gasspriser gjør vondt verre, både for landbruket og i energimarkedene. Høye og ustabile råvarepriser kan bli det grønne skiftets mareritt. Når vi nå får historiens største strømregninger, er gassprisene den viktigste årsaken.

Etter Glasgow: Se opp for dårlige kvoter og lettvinte veier til netto null. Hva slags lederskap har Jonas Gahr Støre vist på klimafeltet de første ukene som statsmininister, og hva nå med karbonfangst på Klemetsrud?

Om det kommer konkrete resultater i form av store reduksjoner i utslippene, vil vi først få se om noen år. Ellers i Klimalederen om Europas avhengighet av gass og om Ap/Sp-regjeringens bruk av biodrivstoff når klimabudsjettet skal salderes.

IEA har lagt frem oppskriften verdens ledere bør følge i Glasgow. Mer fornybar energi er svaret på energikrisen i EU. Og hva betyr det at Arbeiderpartiet vil ta alle klimakuttene hjemme i Norge?

Uroen i energimarkedene tyder på at det ikke blir noen ryddig og oversiktlig overgang til et samfunn uten klimagassutslipp. Politikken må søke å dempe ustabiliteten som oppstår. Både næringsliv og folk flest fortjener «forutsigbare og stabile rammebetingelser».

Uten tillit og samarbeid, mellom land og innen land, er det umulig å stoppe klimaendringene. Det gjelder i den globale storpolitikken, det gjelder når Europa møter energikrisen, og det gjelder for sondørene på Hurdalssjøen.

Om nyhetene som beveger det grønne skiftet. Meningsmålingene peker entydig mot regjeringsskifte og Jonas Gahr Støre som statsminister. Hva vil det bety for klima- og energipolitikken? Denne utgaven av Klimalederen er viet stortingsvalget og peker ut sakene som blir viktigst for en ny regjering.

Om nyhetene som beveger det grønne skiftet. Denne utgaven setter søkelys på omfanget på endringene vi står foran. Vi må bedre forstå skalaen på omstillingen som venter oss, både globalt, i Europa og i Norge.

Om nyhetene som beveger det grønne skiftet. Oppsummeres alt som skjer på klima- og energifeltet ved inngangen til høstsemesteret 2021, så er det ingen tvil om at politikken skjerpes.

Denne utgaven handler om signalene fra G7-toppmøtet, om karbontoll i EU – om Tina Brus energimelding, og at havvind nå endelig ser ut til å ta av i Norge.