Nye klimamål: Norge har presentert nye og skjerpede løfter om klimakutt. Forsterket samarbeid med EU vil gjøre en ytterst krevende jobb vesentlig enklere.

2022-utgaven av World Energy Outlook fra Det internasjonale energibyrået (IEA) er et sammenhengende argument for raskere energiomstilling og kutt i klimagassutslippene. I denne utgaven av Klimalederen har vi samlet noen de viktigste grafene.

FNs klimatoppmøte (COP27) i Sharm El-Sheik vil foregå i den svarteste internasjonale atmosfæren på svært lenge. Ukraina-krigen kaster lange skygger. Heller ikke Norge slipper unna økonomisk nedgang. Klarer næringslivet å finne en vei ut av krisen som gir varige utslippskutt?

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedums forslag til statsbudsjett møter hverken klimatrusselen, energikrisen eller Ukraina-krigen med tilstrekkelig kraft.

Det pågår en intens kamp om virkelighetsforståelsen i energi- og klimapolitikken. Godt lederskap nå er å holde fast på kunnskapsbasert politikk og gjøre det som er rett både på kort og lang sikt.

Strid om innføring av nye EU-regler kan skape krise internt i Støre-regjeringen. Les også om at gass neppe blir «great again» i Europa og om hvor meningsløst det er å gi klimapolitikk og fornybar energi ansvar for energikrisen.

Ledere i næringsliv og offentlige virksomheter må rette blikket mot seg selv og spørre: Hva kan vi i vår virksomhet nå gjøre for å bidra mest mulig til å dempe energikrisen Norge står i?

Det trengs innsats som gir dyp dekarbonisering i den norske økonomien. Beslutninger nå avgjør hvor vi står om ti eller tyve år. Les også om virkningene av Putins krigføring i de globale energimarkedene.

Oljenæringen kan ikke få definere sine egne rammevilkår – slik det skjedde da oljeskattepakken ble tvunget igjennom i 2020. Les også om EU-ledernes strev for å oppnå enighet og om tall som viser at Kinas klimagassutslipp har falt tre kvartaler på rad.

2022 blir et rekordår for olje og gass. Nye planer for utbygging – PUDer – kommer på rekke og rad, mens vi trenger en POD – en Plan for Omstilling og Dekarbonisering. Les også om hvordan Ukraina-krigen og klimaendringene truer matsikkerheten.

Det er mye som flyter i den norske klima- og energipolitikken for tiden. Er Hurdalsplattformens mål noe mer enn en viljeserklæring som politikerne før eller senere vil se bort fra? Les også om gjenvalget av Emmanuel Macron som fransk president og en ny rapport fra McKinsey som spår snarlig «peak demand» for olje.

Ukraina-krigen tvinger oss til å prioritere hardere hva vi bruker penger og ressurser på. Ledere i politikk og næringsliv må spørre seg: Hvordan kan vi redusere ressursforbruket og dempe klimaavtrykket?

Raskere overgang til fornybar energi blir helt sikkert en av Ukraina-krigens effekter. Mer vekt på matsikkerhet fremmer overgangen til et mer klimariktig matsystem. Som respons på krigen bør vi også spare energi – for eksempel ved å si at 90 km/t på motorveiene er nok.

Ukraina-krigen er nå i sin tredje uke. I denne utgaven av #Klimalederen drøftes virkningene av krigen slik det nå ser ut. Hvordan påvirkes den norske klima- og energipolitikken, og hva blir de globale effektene av de ekstremt høye prisene på fossil energi?

Russland angrep på Ukraina vil få stor betydning for klima- og energifeltet – både i Europa, Norge og ellers i verden. Energiprisene går opp. EU må ut av Putins klør. Det globale klimastrevet vil også bli påvirket. Klarer verden å ha flere tanker i hodet samtidig?

Norge når ikke sine klimamål for 2030 uten mye større og bredere innsats enn det vi hittil har sett. Det holder ikke at alle private kjører elbil og at alle varebiler går på strøm.

De første 100 dagene med Jonas Gahr Støre: Det er ikke noe takt- eller temposkifte å spore i klima- og energipolitikken.

Gass er solgt inn som en «affordable» og «reliable» energikilde som kan hjelpe til i avkarboniseringen, men viser seg å være det motsatte – ekstremt kostbar og et redskap i Putins hender. Hva får det å bety for gassens omdømme og fremtidige rolle?

Den nye tyske regjeringen har presentert svært ambisiøse planer om energiomstilling og klimakutt. Skal verden ha sjanse til å nå klimamålene, må ledere både i politikk og næringsliv klare å se forbi de kortsiktige krisene og holde blikket stødig også mot mål lengre frem.