Klimaendringene merkes i alle bebodde områder av planeten. Og vi må regne med mer av det i årene som kommer, forklarer klimaforsker Stefan Sobolowski.

Klimakrisen krever handling. Men den henger nøye sammen med en naturkrise som vi først nylig har forstått rekkevidden av, og som setter klare grenser for hva vi kan gjøre for å fikse klimaet, forklarer professor Vigdis Vandvik.

Nullutslepp vil krevje gjennomgripande endringar i måten vi organiserer samfunnet på, seier økonomiprofessor og rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn.

Klimapanelet fastslår så sikkert som de kan at det er menneskeskapte utslipp av klimagasser som er årsak til oppvarmingen. Klimaforsker Lea Svendsen forklarer hvorfor.

De høye strømprisene skyldes høye gasspriser, blir vi fortalt. Hvorfor er det egentlig sånn, og kan vi gjøre noe med det? Vi spør NHH-professor og leder i energikommisjonen Lars Sørgard.

Det er ekstremtørker på tre kontinenter samtidig. Energi- og matforsyning over store deler av verden påvirkes. Dette er varslede katastrofer, og vi bør være forberedt på at slikt kan skje oftere, advarer Tore Furevik ved Nansen-senteret.

Hvis omveltningen i Nord-Atlanteren svekkes, kan det føre til kjøling på nordlige breddegrader. Den kjølingen kan bli forsterket av CO₂-fangst, ifølge Hanna Lee og Jörg Schwinger.

Forskere har tatt i bruk observasjonsdata som ikke tidligere er brukt i forskning. Det har gitt noen oppsiktsvekkende funn.

Renten går opp. Sammen med skyhøye olje- og gasspriser kan det gi sterkere kronekurs. Bør vi få litt panikk for fornybarnæringene nå? – Nei, svarer Klaus Mohn.

Klima- og miljøsaka kan radikalisera enkeltpersonar, seier PST. Kor bekymra skal me vera? Me spør ekstremismeekspert Øyvind Strømmen.

Det er ikke nok huseiere i Norge som investerer i energioppgradering. Hva gjør de annerledes i andre land for å få opp tempoet? Det har Lars Even Egner forsket på.

Tørkeforhold som på Østlandet nå, kan bli vanligere i fremtiden. Det betyr at vi bør tenke annerledes om måten vi bruker og forvalter vannressursene våre på, sier hydrologiprofessor Lena Merete Tallaksen.

Forskere på SINTEF viser at økt satsing på energieffektivisering kan frigjøre så mye som 22 TWh i 2050. SINTEF-forsker Synne K. Lien forklarer.

NVEs beregninger viser at det er stort effektiviseringspotensial å hente i småhus. Men de billigste kilowattimene kan man spare i næringsbygg.

Fossilbruken skal ned i industri- og transportsektorene. Noe av det største potensialet kan ligge i prosessindustri, og stikkordet er gjenbruk.

Tørke på Østlandet og Sørlandet til tross: Det er ikke akutt fare for at vannkraftproduksjonen i Norge skal bli rammet, ifølge NVE.

Tørke som den vi ser nå på Sør- og Østlandet, kan vi se mer av i årene som kommer, advarer Hege Hisdal i NVE.

Energieffektivisering kan løse store deler av klimaproblemet. Så hvorfor snakker vi ikke mer om det? Vi spør geografiprofessor Håvard Haarstad.

Hvor godt fungerer Paris-avtalen? Hvordan måle resultatene av det internasjonale klimasamarbeidet? Ny rapport fra FNs klimapanel oppdaterer kunnskapsbildet, skriver Jørgen Wettestad, medforfatter av rapporten.