Dommen i Oslo tingrett slo fast at planene for utbygging og drift (PUD) av feltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil er ugyldige. Saksøkerne, miljøorganisasjonene Natur og Ungdom og Greenpeace, fikk medhold på alle punkter (dommen kan du lese her).

– Vi er uenige i dommen og kjennelsen om midlertidig forføyning, og har derfor bestemt oss for å anke, sier energiminister Terje Aasland i en pressemelding. Men det betyr ikke at den midlertidige forføyningen føyses bort, sier Jenny Sandvig, partner i Simonsen Vogt Wiig og den som førte saken for miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom.

Vi snakker med

Jenny Sandvig er partner i Simonsen Vogt Wiig og førte saken for miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom. Hun har bakgrunn fra blant annet Norges institusjon for menneskerettigheter og Regjeringsadvokaten.

<2°C: – La oss ta den kyniske vurderingen først: Staten tapte, miljøorganisasjonene vant, men dette endrer ikke egentlig noe. Alt staten må gjøre, er å få orden på konsekvensutredningene sine, og så er vi i gang igjen med å pumpe til brønnene er tørre. Det er Fosen-saken om igjen. Eller?

Jenny Sandvig: – Nei, vi er ikke der. Søksmålet her gjelder gyldigheten av selve konsesjonen. Fosen-saken gjaldt ikke gyldigheten av selve konsesjonsvedtaket, men fremme av ekspropriasjonsskjønnet. Kanskje viktigere, til forskjell fra Fosen-saken har miljøorganisasjonene også krevd og fått medhold i en midlertidig forføyning. Rettens kjennelse forbyr dermed staten å gi ytterligere tillatelser eller stadfeste tidligere tillatelser som er nødvendige for utbygging og drift.

Om å ofre salamandere for svømmebasseng

– Nettopp. Hvis du nå bare kan minne oss diskret på hva en forføyning egentlig er for noe?

– En forføyning er en midlertidig rettsavgjørelse som gjelder til en dom er rettskraftig. En dom blir rettskraftig når den ikke lenger kan ankes – enten fordi ankefristen er utløpt, eller saken er avgjort av Høyesterett. En forføyning er typisk et midlertidig forbud eller påbud som retten gir for å sikre gjennomføringen av det kravet som selve søksmålet gjelder.

– Kan du gi et eksempel?

– Tenk deg at naboen skal bygge et basseng i hagen sin, som betyr at de fjerner en dam der du mener at det lever utrydningstruede salamandere. Kommunen gir likevel tillatelse til bygging, og Statsforvalteren stadfester kommunens vedtak etter klage. Da kan du gå til søksmål over gyldigheten av tillatelsen. Men søksmål tar tid, og naboen har jo fått byggetillatelse, og vil kunne bygge ut bassenget i mellomtiden. Da hjelper det jo ikke salamanderne om Høyesterett fire år senere avgjør at byggetillatelsen var ulovlig. Salamanderdammen er da irreversibelt ødelagt. Det er her midlertidig forføyning kommer inn: Samtidig som du tar ut søksmålet kan du be om at retten midlertidig forbyr naboen å bygge bassenget til det er rettslig avklart om tillatelsen er gitt i strid med loven. Et slikt midlertidig forbud kaller vi forføyning.

– Forbyr å gi ytterligere tillatelser

– Så mer som Fosen gitt at vindturbinene ikke var reist ennå? Men hva innebærer det i praksis for staten?

– Forføyningen som miljøorganisasjonene har fått gjennomslag for i denne saken, forbyr staten å gi ytterligere tillatelser, godkjenninger og samtykker til utbygging og drift av de tre feltene. I praksis betyr forføyningen at utbygging og drift må opphøre. Det er fordi norsk rett oppstiller vidtrekkende krav til ulike og løpende tillatelser for å kunne bygge ut og drifte en petroleumsforekomst.

– Som?

– Som tillatelser til forurensning under utbygging og drift, tillatelser til å ta bestemte innretninger i bruk, tillatelser til årlige produksjonsvolum, tilkobling til nett hvis det er snakk om elektrifisering – og så videre. Derfor er denne midlertidige forføyningen av stor praktisk betydning. Miljødirektoratet har for eksempel nylig innstilt videre behandling av søknader for feltet Yggdrasil.

– Så det blir på en måte å hindre at det blir en ny Fosen-situasjon?

– Det kan du si.

– Er dette vanlig i miljøsaker?

– Det er ikke uvanlig. Ved irreversibel miljøskade har det også gode grunner for seg. Derfor har lovgiver for eksempel skjermet miljøorganisasjoner fra det erstatningsansvaret som andre saksøkere kan løpe om en forføyning siden oppheves.  

Hva skal konsekvensutredningen inneholde?

– Og litt av poenget med det igjen er vel å sørge for at det ikke skal koste for mye å ta kampene i rettsvesenet hvis staten ikke gjør som den skal. Og her mener altså tingretten at staten har forsømt seg på området konsekvensutredninger. Men hvor detaljert er dommen med tanke på hva en slik utredning skal inneholde?

– Detaljene i hva en konsekvensutredning skal inneholde, følger av lovgivning, som tingretten korrekt tolker. Det er blant annet et krav at konsekvensutredningen er basert på beste tilgjengelige vitenskap. Utredningen må videre grundig beskrive, vurdere og avveie de konsekvensene utslippene fra utvinningen kan få for klimaet, artsmangfold, kulturminner og befolkningen. Slik informasjon er nødvendig for å sikre en opplyst offentlig debatt, og et best mulig beslutningsgrunnlag.

Og den beste tilgjengelige klimavitenskapen kan si mye om disse virkningene. I retten ble det ført bevis for hvor mye verdens gjennomsnittlige temperatur vil øke på grunn av feltene (0,00023 grader), at det ikke kan utelukkes at de kan utløse vippepunkter, hvor stor varmetilførsel ett enkelt felt utgjør for jorden, hva feltene betyr for høyere snøgrense, kortere vintre, forsuring av hav, økt ekstremnedbør og så videre.

Det holder ikke bare å gi et anslag over hva forbrenningsutslippene fra feltet tilfører atmosfæren av klimagasser.

Substitusjonsvurderinger

– OK, men så gjør departementet det, og så får vi den gamle fortellingen om hvordan norsk gass fremstilles med mindre CO₂-utslipp enn annen naturgass, og fortrenger kull som er enda verre, så da blir jo konsekvensene mer negative for klimaet om vi ikke utvinner den?

– Konsekvensutredninger må baseres på føre var-prinsippet og ta utgangspunkt i alle utslipp fra et felt. Den type substitusjonsvurderinger som du sikter til, er etter miljøorganisasjonenes syn for spekulative, antakelses-avhengige og usikre. Gjennom sakkyndig vitneførsel i retten fikk miljøorganisasjonene også belyst at den nettoprognosen eller fortellingen som departementet bygget på, neppe var forsvarlig. Departementet står naturligvis fritt til å gjøre substitusjonsvurderinger, men de kan ikke erstatte konsekvensutredninger av maksimalutslippene fra feltet. Det er også tingretten enig i.

– Nå har staten anket. Faller forføyningen bort da?

– Nei, anken i seg selv medfører ikke at forføyningen faller bort og ikke gjelder lenger. Det midlertidige forbudet mot å gi tillatelser som forutsetter gyldig PUD, gjelder frem til domstolene eventuelt bestemmer noe annet.