Tørkeforhold som på Østlandet nå, kan bli vanligere i fremtiden. Det betyr at vi bør tenke annerledes om måten vi bruker og forvalter vannressursene våre på, sier hydrologiprofessor Lena Merete Tallaksen.

Forskere på SINTEF viser at økt satsing på energieffektivisering kan frigjøre så mye som 22 TWh i 2050. SINTEF-forsker Synne K. Lien forklarer.

NVEs beregninger viser at det er stort effektiviseringspotensial å hente i småhus. Men de billigste kilowattimene kan man spare i næringsbygg.

Fossilbruken skal ned i industri- og transportsektorene. Noe av det største potensialet kan ligge i prosessindustri, og stikkordet er gjenbruk.

Tørke på Østlandet og Sørlandet til tross: Det er ikke akutt fare for at vannkraftproduksjonen i Norge skal bli rammet, ifølge NVE.

Tørke som den vi ser nå på Sør- og Østlandet, kan vi se mer av i årene som kommer, advarer Hege Hisdal i NVE.

Energieffektivisering kan løse store deler av klimaproblemet. Så hvorfor snakker vi ikke mer om det? Vi spør geografiprofessor Håvard Haarstad.

Hvor godt fungerer Paris-avtalen? Hvordan måle resultatene av det internasjonale klimasamarbeidet? Ny rapport fra FNs klimapanel oppdaterer kunnskapsbildet, skriver Jørgen Wettestad, medforfatter av rapporten.

Forskning fra Tyndall-senteret viser at Norge og et knippe andre rike land må slutte å pumpe olje og gass innen 2034 hvis Paris-målene skal nås. Hvorfor og hvordan? Vi spør en av forfatterne, Kevin Anderson.

Russland har demonstrert tidligere at de er villige til å sabotere klimaforhandlinger for å oppnå andre politiske mål, forklarer Steffen Kallbekken i CICERO.

Kan solenergi hjelpe Europa ut av avhengigheten av russisk gass? Og hvordan påvirker Ukraina-krigen verdikjedene i solbransjen? Erik Stensrud Marstein i IFE svarer.

Vi har aldri hatt så mye kunnskap om klimaendringene. Likevel gjør vi ikke nok for å møte dem. Vitenskapsteoretiker Kjetil Rommetveit prøver å forklare hvor det butter.

Ukraina-krigen kommer på toppen av klimakrise, naturkrise, energikrise, gjødselkrise og pandemi. – Global matkrise er ikke lenger utenkelig, og den kan også ramme den rike, vestlige verden, sier spesialrådgiver i NIBIO Arne Bardalen.

2021 ble et av de varmeste årene målt noensinne. Og ekstremværet som fulgte ble forklart med menneskeskapte klimaendringer.

Det globale grønne skiftet må kraftig opp i tempo hvis målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader skal holdes innen rekkevidde. For sakte fart i omstillingen betyr også økt risiko for ustabile energimarkeder.

Sterk økonomisk vekst og fullt trykk på kullkraftverk i Kina og India sørget for at de globale utslippene spratt tilbake igjen i 2021 og nærmet seg nivået fra før koronaen.

Klimaforsker Friederike Otto leder en forskergruppe som på bare en uke kan vurdere om et ekstremvær ville vært mulig uten menneskeskapt oppvarming. Her forklarer hun hvordan de gjør det.

Havstrømmene i overflaten av Nord-Atlanteren er blitt sterkere. Golfstrømmen stopper med andre ord ikke opp. Men det er liten grunn til å juble.

– Å balansere bærekraftsmålene kan være ubehagelig og krever smertefulle valg, advarer Kristin Linnerud og Erling Holden.