Klimatoppmøtet i Glasgow nærmer seg. Boris Johnson prøver å dempe forventningene samtidig som han maner til økt innsats. Litt for mange sleper foreløpig med beina.

Hvordan skal vi tolke de spesielle begrepene i klimarapportene? Hvordan virker Klimapanelets atlas? Har noe gått under radaraen i mediedekningen av rapporten? Vi spør nestlederen i Klimapanelets Arbeidsgruppe I.

Hvor varm planeten blir, avhenger av hvor mye klimagasser vi slipper ut. Som igjen avhenger av hvordan verden utvikler seg. Derfor har Klima­panelet tatt utgangspunkt i fem ulike fortellinger. Bjørn Samset fra CICERO forklarer.

– Det absolutt viktigste med rapporten, er at alarmklokkene slår. Nå er det virkelig alvor, sier direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, Kikki Kleiven.

FNs klimapanel er tydeligere i språket i den nye rapporten enn noen gang før. Vi spør en av høringsredaktørene bak rapporten, professor Asgeir Sorteberg, om hvorfor.

Myr er viktige karbonlager, og tukler du med myra risikerer du å slippe ut karbon som er lagret siden istiden. Forsker Magni Olsen Kyrkjeeide forklarer.

Nedbygging av natur kan også være ødeleggende for klima. Samtidig kan mange ødeleggende naturinngrep repareres. – Men det er ingen «quick fix», sier seniorforsker Dagmar Hagen i NINA.

Så langt har havet og fotosyntesen på land bremset oppvarmingen. Men jo varmere det blir, jo mindre vil den effekten hjelpe oss, sier den nye rapporten fra FNs klimapanel. Klimaforsker Are Olsen forklarer.

ACER kan ikke pålegge Norge å bygge utenlandskabler. Men kan EU ta kontroll over vannkraften gjennom ACER? Jussprofessor Henrik Bjørnebye går gjennom denne og fem andre påstander om ACER.

Tradisjonelle måter å skjøtte kystlandskapet vårt på kan hjelpe oss i møte med klimaendringene. Forsker Siri Vatsø Haugum forklarer.

Da de vanlige langtidsvarslene begynte å melde om hetebølge i juli, hadde Climate Futures varslet om sannsynlig varme og tørke i et par uker allerede.

Men mye er usikkert i prognosen, og noe er holdt helt utenfor. Jarand Hole i NVE forklarer.

Solkraft krever areal. 71 prosent av jordens overflate er dekket av vann. Og det er flere andre grunner til å la solcellene flyte, men det er også utfordringer.

I Norge står solen relativt lavt på horisonten og det er fare for snødekke i vinterhalvåret. Det skaper problemer for takmonterte solcellepaneler. Men hva om du hadde kledd bygninger med dem i stedet?

Det særnorske skillet mellom oljepolitikk og klimapolitikk blir vanskeligere å opprettholde og mer kontroversielt, tror Klaus Mohn.

Utslippsfeilen som ble oppdaget i fjor er nå rettet. Men det er først og fremst andre årsaker til at utslippsfallet ikke er så imponerende i år, forklarer Robbie Andrew.

Noen stoffer kan lede strøm bedre når de får solstråler på seg. Solceller utnytter seg av dette til å lage energi. Professor Marisa Di Sabatino Lundberg forklarer.

Av all energien som treffer en solcelle, klarer en typisk solcelle som selges i dag å omdanne rundt 20 prosent til strøm. Men det foregår et race for å gjøre solcellene bedre. – Folk er smarte, og ting blir alltid billigere og bedre, sier professor Turid Reenaas.

Solenergi skal bli størst i verdens energisystem, tror forskningssjef Erik Stensrud Marstein ved IFE. Men det kan bli en krevende overgang: – Det krever sterk politikk, og det kan velte selskaper. Der tror jeg ikke verden er helt forberedt på, sier han.