Vi kan ikke løse klimakrisen først og så ordne alt det andre med naturen etterpå, advarer klimaforsker Siri Vatsø Haugum.

– Nærmest alt som kunne få gassprisene til å gå opp skjedde omtrent samtidig, sier gassanalytiker Sindre Knutsson fra Rystad Energy. Det har fått konsekvenser også for Norge.

Rørledningen Nord Stream 2 er klar til å sende gass fra Russland til Tyskland, men får ikke åpne. Har det noe med Ukraina å gjøre? Russlandsforsker Ingerid Maria Opdahl forklarer.

Hvorfor kan vi ikke bare stanse krafteksporten? Vi spør spesialrådgiver Ellen Skaansar i NVE.

Visste du at strømprisen du betaler egentlig er bestemt av en algoritme? Og at når den skyter i været, er det gjerne fordi vannkraftprodusenter prøver å spare på vannet? Professor Mette Bjørndal forklarer.

Vi handler på nett som aldri før, men hva er klimaeffekten av alle bilene som kjører pakker rundt til oss? Og hvordan kan vi løse vareleveringen på en måte som gir mindre utslipp og bedre bymiljø?

Vinden som herjet på Østlandet i helgen ødela store mengder skog. Klimaendringene vil gi oss kraftigere vind, men vi kan forebygge en del slike skader, sier skogforsker Hanne Kathrine Sjølie.

Med mer sol og vind i energimiksen går strømproduksjon og strømpris opp og ned. Batterier kan jevne ut toppene, og det begynner å dukke opp stadig flere batteriprosjekter i søknadene til NVE, forteller overingeniør Jarand Hole.

Batterier som kobles til el-nettet kan gi mer stabil spenning i nettet, løse praktiske problemer og spare nettselskaper og enkelte strømkunder for store summer. SINTEF-forsker Kjersti Berg forklarer.

Norge har fornybar energi, høykompetent arbeidskraft og lang erfaring med kraftkrevende industri. Vi trenger ikke importere battericeller. – Kostnadsmessig kan vi produsere batterier nesten like billig som i Kina, sier seniorforsker i SINTEF Fride Vullum-Bruer.

Energistrateg Kingsmill Bond fra Carbon Tracker mener det er feil at vi mangler råstoffer til det grønne skiftet. – Jeg tror dette er et falskt narrativ som fossilbransjen står bak, for å gjørme til debatten, sier han.

Og Norge har et godt utgangspunkt for å kapre enda større deler av batteriverdikjeden, tror BloombergNEFs batterianalytiker James Frith.

Men 2030-målet står fast, viser det kinesiske motsvaret til EUs grønne giv. De viktigste høynivådokumentene på klimaområdet på lang tid ble offentliggjort denne uken.

Har Kinas statsminister virkelig talt president Xi Jinping midt imot og åpnet for å peise på med kull og utsette Kinas klimamål? – Nei. Det er en del forvirring her, sukker Kina-ekspert Lauri Myllyvirta.

Den norske modellen er en viktig årsak til at Norge er blitt et så bra land å bo i. Men den kan også stå i veien for det grønne skiftet, mener den amerikanske klimapolitikkforskeren Matto Mildenberger.

Grønlandsisen har krympet med økende temperatur, likevel har isdekket blitt høyere på isbreer spesielt nær kysten. En ny studie viser at dette ikke er så paradoksalt som det kanskje høres ut som.

Klimatoppmøtet i Glasgow nærmer seg. Boris Johnson prøver å dempe forventningene samtidig som han maner til økt innsats. Litt for mange sleper foreløpig med beina.

Hvordan skal vi tolke de spesielle begrepene i klimarapportene? Hvordan virker Klimapanelets atlas? Har noe gått under radaraen i mediedekningen av rapporten? Vi spør nestlederen i Klimapanelets Arbeidsgruppe I.

Hvor varm planeten blir, avhenger av hvor mye klimagasser vi slipper ut. Som igjen avhenger av hvordan verden utvikler seg. Derfor har Klima­panelet tatt utgangspunkt i fem ulike fortellinger. Bjørn Samset fra CICERO forklarer.