Troverdig kilde til kunnskap om klimaendringer
Nær en femtedel av verdens befolkning er avhengig av elver fra Himalaya og Det tibetanske platå. Isbreene krymper, og overvåkningsanlegg for å planlegge for klimaendringer mangler, viser Hans Christian Steen-Larsen og kollegaer i en kommentar i Nature.
Torsdag 3. January var første møtedag for den nye Kongressen i USA, det største landet i verden med en klimafornekter i det øverste politiske vervet. Hvor mye vil det bety for Donald Trump? Og hva har egentlig skjedd med USAs klimapolitikk siden han overtok?
2018 ble et av historiens varmeste år, preget av skogbranner, ekstremvær, en av IPCCs viktigste rapporter og avsluttet med et av historiens viktigste klimatoppmøter. Tore Furevik fra Bjerknessenteret gjør opp status. Og ser litt fremover.
Den globale karbonsyklusen har menneskeskapte og naturlige komponenter. Last ned detaljert infografikk.
COP24 i Katowice er over, men har noen grunn til å juble over det? I så fall, hvem? Guri Bang fra CICERO oppsummerer og vurderer utfallet.
– Klima er ikke blant de viktigste konfliktdriverne. Men at befolkningen i konfliktområder er mer sårbare for konsekvensene av klimaendringer, er helt uomtvistelig, sier konfliktforsker Halvard Buhaug i PRIO.
En ny runde med klimaforhandlinger er i gang i Polen. Og mye står på spill på COP24 i Katowice, forteller Steffen Kallbekken.
I starten av oktober kom FNs klimapanel med en rapport som skapte store bølger. Snart starter neste runde med klimaforhandlinger, og mye står på spill. Der blir rapporten sentral.
En viktig del av norsk klimapolitikk går ut på å betale utviklingsland for å la regnskogen stå. Men fungerer det?
Faren for å passere kritiske «Vippepunkter» kan slå inn hvis kloden varmes mer enn halvannen grader, advarer FNs klimapanel. Hva betyr det?
Hvorfor vil energiforskere at vi skal bygge kabler til utlandet og eksportere kraft? Asgeir Tomasgard, senterleder ved CenSES, svarer.
Hvorfor ble akkurat halvannen grader et mål i Paris-avtalen? Og har vi egentlig sjanse i havet til å nå det? Glen Peters forklarer.
Hvorfor bygger Kina en haug kullkraftverk de ikke trenger? Det kan Jan Ivar Korsbakken fra CICERO svare på.
Norge kan tjene gode penger på å levere balansekraft til Europa, uten å bygge ut ett eneste vassdrag til, og uten å øke nettoeksporten, sier senterleder for CEDREN, Atle Harby.
Sommerværet 2018 satte en støkk i mange. Men hva har vi egentlig i vente i årene som kommer? Gunnar Myhre fra CICERO forklarer.
Alle planter trenger CO2, men forskning viser at økt CO2 i atmosfæren gjør matvekster mindre næringsrike. I en ny artikkel viser forskere at slikt næringstap kan forårsake feilernæring.
Var sommerværet bare unormalt varmt og tørt, eller en indikasjon på hva som blir normalt i fremtiden? Klimaforsker Rasmus Benestad forklarer.
Råolje er utgangspunkt for mange stoffer vi bruker på mange områder, i alt fra plast til legemidler. Men trenger vi å pumpe opp olje for å få disse produktene? Ikke nødvendigvis, forklarer professor Tanja Barth.
Hvordan blir plast et klimaproblem, og hva kan vi gjøre med det? Plastforsker Cecilia Askham forklarer.
Lea Svendsen ble først overrasket over hvordan Stillehavet påvirker temperaturen i Arktis om vinteren. Nå er resultatene publisert i Nature Climate Change, samtidig som Stillehavet igjen er på vei inn i en ny varmeperiode.
Hva er egentlig kryptovaluta, og hvorfor har den mest kjente av dem – bitcoin – fått rykte som klimaversting? Carsten Bienz ved Norges Handelshøyskole forklarer.
