I dag er forsikringspremien for naturskade lik for alle boligeiere. Hvorfor må ikke de som bor mest utsatt til for flom og ras, betale mer? Vi spør Geir Drage Berentsen ved NHH.

De fleste av oss er i alle fall litt bekymret for klimaendringer, men hva er vi mest bekymret for? Og hva er det med dem som ikke er bekymret? Vi spør forsker Sina Storelv.

For fem år siden var vindkraftmotstanden liten i Norge. Så snudde det. Hva skjedde, og hva kan vi lære? Vi spør CICERO-forsker Merethe Dotterud Leiren.

En ny studie viser at snaut halvparten av oss blir sinte når vi tenker på klimaendringer. Klimapsykolog Thea Gregersen forklarer.

Det er klare koblinger mellom global oppvarming og problemet med fremmede arter, viser Naturpanelets siste rapport. Professor Vigdis Vandvik forklarer.

Norsk kjernekraft AS vil gjerne bygge mange små modulære kjernekraftverk i Norge. Uten subsidier, men gjerne med staten som deltaker på eiersiden, forteller direktør Jonny Hesthammer.

Dagens kjernekraftverk er bygget på den samme, grunnleggende teknologien som har eksistert i over 70 år. Men ny og mer radikal teknologi er på vei.

Det ønsker Meteorologisk institutt å finne ut i et nytt forskningsprosjekt. Målet er å bestemme avtrykket av klimaendringene i ekstreme værsituasjoner, sier klimaforsker Hans Olav Hygen.

Sjefen for britisk kjernekraftutvikling jobbet før med havvind. Han ser rom for begge deler i kraftsystemet i fremtidens Storbritannia.

– Kjernekraft har gode utsikter for å gå i pluss i Norge, sier NTNU-forskere Jonas Kristiansen Nøland og Martin Hjelmeland.

Sveagruven er i ferd med å bli et naturområde igjen. Hva kan vi lære av den prosessen? Og hvordan bør vi tenke om hvordan vi bruker natur? Vi spør seniorforsker ved NINA, Dagmar Hagen.

Om optimistene får rett, kan vi få småskala kjernekraftverk (SMR) i Norge en gang på midten av 2030-tallet, ifølge Tomas Eric Nordlander, divisjonsdirektør ved Institutt for energiteknikk (IFE).

Det er de langsiktige trendene som teller i analyser av klimaet. Det får konsekvenser for hvordan vi beregner økningen i global temperatur siden førindustriell tid.

Endringer i globalt havnivå er en av de viktigste indikatorene på jordens klimatilstand. Havnivået bestemmes ved bruk av flere uavhengige metoder som supplerer hverandre.

Forsker Helene Øyangen Lindberg forklarer hvorfor andelen er så lav – og hva som kan gjøres for å øke den.

Selv om hydrogen ikke er en klimagass, er klimaeffekten av hydrogenlekkasjer mye sterkere enn for CO₂. Maria Sand forklarer mekanismene bak.

Å fortsette med klimautslipp og fjerne CO₂ fra atmosfæren senere, er ifølge Christoph Heinze en dårlig klimastrategi. I alle fall hvis vi bryr oss om havet – og om hva havet betyr for oss mennesker.

Hvor billig må det i så fall bli? Vi spør Asgeir Tomasgard og Goran Durakovic ved NTNU.

Kjernekraftverk er viktige kilder til utslippsfri kraft i mange land, men noen land bruker dem også til mer lyssky formål. Professor Dieter Röhrich forklarer.