I normale år tjener forbrukerne på eksport av norsk kraft. Men nå er vi i en ekstraordinær situasjon, sier NTNU-professor Asgeir Tomasgard.

Spanske myndigheter vil reformere strømmarkedet i EU. Vi har snakket med professor Natalia Fabra, som har vært sentral i arbeidet med forslaget.

Det norske kraftsystemet er designet for utveksling. Dermed blir også kraftprisen i Norge en funksjon av prisen i utlandet, sier leder for markedsanalyse i Statnett, Anders Kringstad.

Mildvær og lav etterspørsel gir lavere gasspris. Men hvor lenge kan det vare? Vi spør gassanalytiker Sindre Knutsson i Rystad Energy.

Dyre priser skal få oss til å kutte i forbruk. Men for en del forbrukere er det lite forbruk å kutte i, forteller forsker Ingvild Firman Fjellså.

Vi handler strøm i et marked. Samtidig er strøm en livsnødvendighet. Kunne vi løst det på en annen måte? Vi spør Berit Tennbakk i Thema Consulting.

Straffes vi for dum europeisk energipolitikk? Hva burde vi og de gjort annerledes? Vi spør Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy.

Det ble en avtale. Men noen mål ble filt ned etter forhandlinger. Professor Vigdis Vandvik fra FNs naturpanel oppsummerer COP 15 i Montreal.

Men mange, lange skritt gjenstår før fusjonskraft får kommersielt potensial, forklarer professor Dieter Röhrich.

Et tap og skade-fond ble det viktigste utfallet av forhandlingene på COP27 i Egypt. Men hva begrepet egentlig innebærer, er gjenstand for debatt. Vi spør Kelly Dorkenoo, som har forsket på det.

Årets oppdatering fra Global Carbon Budget er klar: Utslippene bare fortsetter å vokse, selv om verdens land lover kutt som aldri før.

Dette kan skape problemer for Norges klimamål.

Kan vi kutte utslipp uten å øke sosiale forskjeller? Og samtidig løfte folk ut av fattigdom? Vi spør Ragnhild Freng Dale, seniorforsker ved Vestlandsforskning.

Strømstøtten er viktigst for de fattigste husholdningene, men gir mest i kroner og øre til de rikeste, viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Blir det for varmt eller for kaldt, sender Twitter-brukere ut flere meldinger med hatefullt språk, viser ny forskning. Klimaforsker Annika Stechemesser forklarer.

Det rasjonelle valget er å gjøre det vi kan for å stanse klimaendringene. Men vi mennesker handler ikke alltid rasjonelt. Hva skal da til for å få oss til å endre adferd, når det blir tvingende nødvendig? Vi spør professor Kjetil Bjorvatn ved NHH.

Vi har allerede sluppet ut 85 prosent av den totale mengden CO₂ som kloden tåler før oppvarmingen overstiger 1,5 grader. Hvem har ansvaret? Vi spør CICERO-forsker Steffen Kallbekken.

Det er ikke lenger tvil om klimakrisen, sier FNs klimapanel. Så hvorfor gjør vi ikke mer? Vi spør Thea Gregersen, forsker og ekspert på klimapsykologi.

Klimaendringene merkes i alle bebodde områder av planeten. Og vi må regne med mer av det i årene som kommer, forklarer klimaforsker Stefan Sobolowski.

Klimakrisen krever handling. Men den henger nøye sammen med en naturkrise som vi først nylig har forstått rekkevidden av, og som setter klare grenser for hva vi kan gjøre for å fikse klimaet, forklarer professor Vigdis Vandvik.

Nullutslepp vil krevje gjennomgripande endringar i måten vi organiserer samfunnet på, seier økonomiprofessor og rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn.

Klimapanelet fastslår så sikkert som de kan at det er menneskeskapte utslipp av klimagasser som er årsak til oppvarmingen. Klimaforsker Lea Svendsen forklarer hvorfor.

De høye strømprisene skyldes høye gasspriser, blir vi fortalt. Hvorfor er det egentlig sånn, og kan vi gjøre noe med det? Vi spør NHH-professor og leder i energikommisjonen Lars Sørgard.

Det er ekstremtørker på tre kontinenter samtidig. Energi- og matforsyning over store deler av verden påvirkes. Dette er varslede katastrofer, og vi bør være forberedt på at slikt kan skje oftere, advarer Tore Furevik ved Nansen-senteret.

Hvis omveltningen i Nord-Atlanteren svekkes, kan det føre til kjøling på nordlige breddegrader. Den kjølingen kan bli forsterket av CO₂-fangst, ifølge Hanna Lee og Jörg Schwinger.

Forskere har tatt i bruk observasjonsdata som ikke tidligere er brukt i forskning. Det har gitt noen oppsiktsvekkende funn.

Renten går opp. Sammen med skyhøye olje- og gasspriser kan det gi sterkere kronekurs. Bør vi få litt panikk for fornybarnæringene nå? – Nei, svarer Klaus Mohn.

Klima- og miljøsaka kan radikalisera enkeltpersonar, seier PST. Kor bekymra skal me vera? Me spør ekstremismeekspert Øyvind Strømmen.

Det er ikke nok huseiere i Norge som investerer i energioppgradering. Hva gjør de annerledes i andre land for å få opp tempoet? Det har Lars Even Egner forsket på.