I over 50 år har Keeling-kurven vist hvorfor kloden blir varmere. Trump-regjeringen har kuttet finansieringen, men sønnen til mannen som startet målingene, Ralph Keeling, slåss med nebb og klør for å holde dataserien i live.

Krisen for fossil energi gjør at tempoet i Europas energiomstilling øker. Men overgangen til mer fornybar energi, og mer elektrisitet, blir vanskelig uten et bedre kraftnett. Vi snakker med professor Magnus Korpås.

Datasentre knyttet til teknologiselskaper sluker opptil en tredel av strømmen i Irland. Samtidig ligger landet dårlig an til å nå klimamål. Det må stilles strengere krav til datasentrene, mener analytiker Matt O’Neill.

Etter at Ekspertutvalget om klimatilpasning leverte sin rapport, har debatten i stor grad dreid seg om ett lite tall - og en ganske stor misforståelse. Vi har bedt utvalgsleder Ingrid Hjort rydde opp.

Storbritannias statsminister Keir Starmer trekker seg, tidligere Manchester-ordfører Andy Burnham tippes å overta. Vi spør E3G-ekspert Ed Matthew om hva det gjør med en britisk klimapolitikk i hardt vær.

Da klimaforskere ville pensjonere det mest ekstreme utslippsscenarioet, hørtes det for mange ut som om faren er blitt mindre. Klimaforsker Carlo Aall mener det motsatte: Nå er det i naturens hender om det verst tenkelige skjer.

De færreste nekter nå for at klimaet er i endring. Likevel vokser motstanden mot klimapolitikk i Europa, drevet av nettverk som verken trenger oljepenger eller kjente frontfigurer. Professor Alexander Ruser forklarer hvordan de jobber.

Selv ikke når en flatehogd skog er klar for hogst på nytt, har den hentet seg helt inn igjen, viser norsk forskning. Det må få konsekvenser for hvordan vi forvalter skogene våre, mener forskerne.

Ny forskning viser at uberørt skog lagrer rundt 70 prosent mer karbon enn forvaltet skog. Forskjellen er langt større enn tidligere antatt, og mye av forklaringen er gjemt i jorden.

Det finnes flere eksempler på gunstige støtteordninger på energifeltet som ofte er vanskelig tilgjengelig for utsatte grupper. Pariman Boostani har forsket på én av dem, energifellesskap. Vi spør henne hvorfor akkurat den ordningen halter i Norge.

Nordmenn er bekymret for klimaendringer. Likevel vil de aller fleste at Norge skal fortsette å produsere olje og gass. Forsker Christina Nadeau kaller det «klimadissonans».

Putin vil bygge Russlands fremtidige økonomi med storsatsing på arktisk olje og gass. Det er en risikabel strategi, mener to forfattere bak en ny bok.

Norsk forvaltning mangler kunnskapen som trengs for å ta informerte beslutninger om natur og klima, viser rapport fra Riksrevisjonen. Men problemet stikker mye dypere enn kartlegging av natur, sier professor Vigdis Vandvik.

Klimapanelets fremtidsbilder bygger på antakelser om at politikken stort sett vil fungere. Det gjør at de er for snille med virkeligheten, sier PRIO-forsker Halvard Buhaug.

Ny forskning viser at utviklingen i fornybarmarkedet holder til å begrense oppvarmingen til to grader, ikke halvannen. Men viktigere: Den tyder på at politikk danker ut markedet som drivkraften bak veksten.

Forskere har funnet en ny metode for å forstå akkurat hvor varmt det var i Polhavet lenge før vi hadde termometere.

Klimapolitikk appellerer til hodet, og krever brede forlik. Det er ingen vinner når politikk i økende grad handler om identitet, ifølge professor Espen Moe.

Gassprisen steg da krigen i Midtøsten startet, men de mest alvorlige konsekvensene for markedet i Europa har vi ikke sett ennå. De kan bli både langvarige og dramatiske. Også for norsk olje- og gassindustri, advarer gassanalytiker Ana Maria Jaller-Makarewicz.