Spørsmål og svar om EUs grønne giv

EUs grønne giv – European Green Deal – skal hjelpe unionen til å nå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050.

Frans Timmermans, Executive Vice-President of the European Commission in charge of the European Green Deal,  will held a press conference on the Climate Law proposal, following the press statement by vUrsula von der Leyen, President of the European Commis
EUS KLIMASJEF: Frans Timmermans er visepresident i Europakommisjonen med ansvar for den grønne given. (Foto: Lukasz Kobus, EC Audiovisual Service)

Hva er EUs grønne giv?

Et omfattende politisk program fra EU-kommisjonen der klimapolitikk kombineres med omstilling av økonomien. Målet er å gjøre EU klimanøytralt – definert som netto nullutslipp av klimagasser – innen 2050. Slik skal EU oppfylle forpliktelsene i Paris-avtalen. Samtidig skal økonomien vokse, men uten å sløse med ressursene. Og omstillingen skal være sosialt rettferdig. Regioner og arbeidstakere som blir særlig berørt av endringsprosessene, skal få ekstra støtte, blant annet gjennom et fond for rettferdig omstilling.

Nyhetsbrevet Europas grønne skifte

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.

Abonner på Europas grønne skifte:

Hvordan skal dette fungere?

Gjennom lovgivning, reguleringer og en blanding av offentlige og private investeringer. I juli 2021 la kommisjonen frem en rekke lovforslag under overskriften “Fit for 55” om endringer av de fleste delene av EUs klima- og energipolitikk. Pakken ble supplert med nye forslag i desember 2021.

Det overordnede målet om netto nullutslipp i 2050 ble lovfestet i en egen klimalov i 2021. Det europeiske råd vedtok i desember 2020 å skjerpe målet om utslippskutt i 2030 til minst 55 prosent (sammenlignet med 1990-nivået), og kommisjonen skal jevnlig kontrollere om EU-landene er på rett kurs. Klimaloven forutsetter at alle EU-lover og budsjetter skal være i samsvar med 2050-målet. Kommisjonen kommer med handlingsplaner og strategier på løpende bånd innen f.eks. industri, bygg-renovasjon, biologisk mangfold, matproduksjon, transport og energiproduksjon. Nye jobber skal skapes i sektorer som fornybar energi, produksjon av el-kjøretøy og en bærekraftig byggsektor.

Hvilke sektorer av økonomien berøres?

De aller fleste. Utslippene i EU er redusert med 31 prosent fra 1990 til 2020, så mye gjenstår. Transport og industri peker seg ut som sektorer med store omstillingsbehov, og tross store kutt i kraftsektoren de siste årene gjenstår det fortsatt mye der. Men også sektorer som landbruk og bygg må belage seg på omstilling.

En oversikt over de ulike aspektene ved EUs grønne giv. Planene griper inn i de fleste samfunnsområder. (Illustrasjon: Jørgen Håland/Norsk klimastiftelse)

Hvor dyrt blir det?

For å klare 2030-målet må det investeres rundt 350 milliarder euro ekstra hvert år i omstillingen sammenlignet med nivået for 2011-20, ifølge EU-kommisjonen.

Da er ikke investeringer i sosiale tiltak knyttet til omstillingen, til klimatilpasning eller miljøforhold som biomangfold medregnet.

Hvor skal pengene komme fra?

Kommisjonen har lansert en investeringsplan der bl.a. penger fra EU-budsjettet og offentlige garantier som skal utløse private midler, inngår. Gjenreisingspakken etter koronakrisen inneholder betydelige midler til grønn omstilling, men ikke nok til å gi investeringer i tråd med volumene klimamålene krever. Store deler av investeringene må komme fra privat sektor.

EU har utformet en strategi for bærekraftig finans som nettopp skal styre mer investeringer fra næringslivet til den grønne omstillingen. Les mer om dette i rapport fra Norsk klimastiftelse: EUs grønne giv og handlingsplan for bærekraftig finans.

Stor omstilling, mye penger – er det fare for bråk?

Frykten for nye opprør a la de gule vestene er merkbar i alle debatter og dokumenter om den grønne given. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen og hennes klimasjef Frans Timmermans snakker alltid om at alle skal med, ingen skal utelates fra omstillingen. Gjenreisingspakken og EU-budsjettet for de neste sju årene setter av 17,5 milliarder euro til et eget fond for rettferdig omstilling. Kommisjonen foreslår også et eget sosialt klimafond for å kompensere fattigere EU-borgere for økte kostnader.

Koronakrisen øker usikkerheten. Kommisjonen vil benytte anledningen til en grønn omstart av økonomien, men hvor lett blir det å holde fast ved klimakrav hvis økonomien i en region kollapser? På den annen side viser meningsmålinger stadig at europeere er klima­bevisste: Tre fjerdedeler av EUs innbyggere mener klimaendringene er et alvorlig problem i deres land.

Er EUs grønne giv relevant for Norge?

Norge har allerede knyttet seg tett til EUs klimapolitikk gjennom en avtale om å nå klimamålet for 2030 i samarbeid med EU. Som «medlem» av det indre marked gjennom EØS-avtalen blir mye av det EU vedtar, lov også i Norge. Men ikke minst: 59 prosent av norsk fastlandseksport gikk til EU-land i 2020. Dersom EUs grønne omstilling lykkes, endrer det viktigste norske eksportmarkedet seg grunnleggende. Produkter og tjenester med lavt eller null klimaavtrykk vil vinne frem.

OK. Men alt i alt, blir denne grønne given faktisk noe av eller er det mest vakre ord?

Det er usedvanlig mye som skal klaffe og mange bevegelige deler som skal passe sammen for at dette skal lykkes. Forhandlingene om alle de nye tiltakene begynte så smått høsten 2021.

Den grønne given er det mest sammenhengende forsøket til nå fra en av verdens største økonomier på å formulere hva som skal til av lovverk, prosesser og tiltak for å makte omstillingen til et nullutslippssamfunn – uten å ofre velstand og demokrati.

Man kan kanskje også se den grønne given som et tegn på at klimapolitikken strammer seg til for alvor. EU – og Norge – har forpliktet seg på målene i Paris-avtalen. Da må det leveres – noe annet vil være et enormt nederlag.

(Red. anm.: Artikkelen ble først publisert 30. juni 2020. Den er siden oppdatert med ny informasjon i flere omganger, senest 29. desember 2021).