Spørsmål og svar om EUs grønne giv - Energi og Klima

Spørsmål og svar om EUs grønne giv

EUs grønne giv – Green Deal – skal hjelpe unionen til å nå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050.

EUS KLIMASJEF: Frans Timmermans er visepresident i Europakommisjonen med ansvar for den grønne given. (Foto: Lukasz Kobus, EC Audiovisual Service)

Hva er EUs grønne giv?

Et omfattende politisk program fra Europakommisjonen der klimapolitikk kombineres med omstilling av økonomien. Målet er å gjøre EU klimanøytralt – definert som netto nullutslipp av klimagasser – innen 2050. Slik skal EU oppfylle forpliktelsene i Paris-avtalen. Samtidig skal økonomien vokse, men uten å sløse med ressursene. Og omstillingen skal være sosialt rettferdig. Regioner og arbeidstakere som blir særlig berørt av endringsprosessene, skal få ekstra støtte.

#EUklima – et nyhetsbrev om EUs grønne giv

I nyhetsbrevet #EUklima velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om EUs grønne giv (European Green Deal). #EUklima sendes ut en gang i måneden og har ekstrautgaver ved behov. Gå her om du vil ha #EUklima rett i innboksen.

Hvordan skal dette fungere?

Gjennom lovgivning, reguleringer og en blanding av offentlige og private investeringer. Det overordnede målet om netto nullutslipp i 2050 skal lovfestes. Dagens mål om utslippskutt i 2030 blir antakelig skjerpet, og kommisjonen skal jevnlig kontrollere om EU-landene er på rett kurs. Forslaget til klimalov forutsetter at alle EU-lover og budsjetter skal være i samsvar med 2050-målet. Kommisjonen kommer med handlingsplaner og strategier på løpende bånd innen f.eks. industri, bygg-renovasjon, biologisk mangfold, matproduksjon, transport og energiproduksjon. Nye jobber skal skapes i sektorer som fornybar energi, produksjon av el-kjøretøy og en bærekraftig byggsektor.

Hvilke sektorer av økonomien berøres?

De aller fleste. Utslippene i EU er redusert med 23 prosent siden 1990, så farten må opp. Transport og industri peker seg ut som sektorer med store omstillingsbehov, og tross store kutt i kraftsektoren de siste årene gjenstår det fortsatt mye der. Men også sektorer som landbruk og bygg må belage seg på omstilling.

En oversikt over de ulike aspektene ved EUs grønne giv. Planene griper inn i de fleste samfunnsområder. (Illustrasjon: Jørgen Håland/Norsk klimastiftelse)

Hvor dyrt blir det?

«Bare» for å klare dagens 2030-mål må det investeres 260 milliarder euro mer enn nå i omstillingen – hvert år. Dette tilsvarer rundt 1,5 prosent av EUs bruttonasjonalprodukt. Da er ikke investeringer i sosiale tiltak knyttet til omstillingen, til klimatilpasning eller miljøforhold som biomangfold medregnet. Og investeringsbehovet vokser med et skjerpet klimamål.

Vi støtter Energi og Klima:

Hvor skal pengene komme fra?

Kommisjonen har lansert en investeringsplan der bl.a. penger fra EU-budsjettet og offentlige garantier som skal utløse private midler, inngår. Forslaget til gjenreisingspakke etter koronakrisen inneholder betydelige midler til grønn omstilling, men ikke nok til å gi investeringer i tråd med volumene klimamålene krever.

Artikkelen er hentet fra notatet EUs grønne giv, utgitt av Norsk klimastiftelse i juni 2020.

Stor omstilling, mye penger – er det fare for bråk?

Frykten for nye opprør a la de gule vestene er merkbar i alle debatter og dokumenter om den grønne given. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen og hennes klimasjef Frans Timmermans snakker alltid om at alle skal med, ingen skal utelates fra omstillingen. I gjenreisingspakken foreslår de å femdoble midlene til fondet for rettferdig omstilling til 40 milliarder euro. Koronakrisen øker usikkerheten. Kommisjonen vil benytte anledningen til en grønn omstart av økonomien, men hvor lett blir det å holde fast ved klimakrav hvis økonomien i en region kollapser? På den annen side viser meningsmålinger stadig at europeere er klima­bevisste: Tre fjerdedeler av EUs innbyggere mener klimaendringene er et alvorlig problem i deres land.

Er EUs grønne giv relevant for Norge?

Norge har allerede knyttet seg tett til EUs klimapolitikk gjennom en avtale om å nå klimamålet for 2030 i samarbeid med EU. En skjerping av EUs klimamål betyr skjerping for Norge. Som «medlem» av det indre marked gjennom EØS-avtalen blir mye av det EU vedtar lov også i Norge. Men ikke minst: 65 prosent av norsk fastlandseksport gikk til EU-land i 2019. Dersom EUs grønne omstilling lykkes, endrer det viktigste norske eksportmarkedet seg grunnleggende. Produkter og tjenester med lavt eller null klimaavtrykk vil vinne frem.

OK. Men alt i alt, blir denne grønne given faktisk noe av eller er det mest vakre ord?

Spør igjen om fem år! Det er usedvanlig mye som skal klaffe og mange bevegelige deler som skal passe sammen for at dette skal lykkes. Men – det er i hvert fall det mest sammenhengende forsøket til nå fra en av verdens største økonomier på å formulere hva som skal til av lovverk, prosesser og tiltak for å makte omstillingen til et nullutslippssamfunn – uten å ofre velstand og demokrati. Man kan kanskje også se den grønne given som et tegn på at klimapolitikken strammer seg til for alvor. EU – og Norge – har forpliktet seg på målene i Paris-avtalen. Da må det leveres – noe annet vil være et enormt nederlag.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.