Skal eksportører av olje og gass til EU måtte følge de samme strenge reglene for utslipp av metan som de som gjelder i EU? Europaparlamentet mener det, mens Ministerrådet ikke vil gå så langt. Nå skal de to institusjonene forhandle om de nye metanreglene.

Havvind i Nordsjøen skal sikre Europa nok fornybar kraft, og Norge er nå offisielt med. Også om EUs store reformvedtak for 2030 – og startskudd for neste etappe mot 2040.

Den store lovpakken som skal kutte EUs utslipp med 55 prosent innen 2030, er nærmest klar. Bygg, biler, skipsfart, fly og industrien får tøffe klimakrav. Men alt skal smøres med et nytt grønt omstillingsfond. Nå skal pakken innlemmes i EØS.

Finansdepartementet bekrefter at Norge ikke kommer til å kunne delta i EUs «karbontoll» CBAM når ordningen starter 1. oktober, uansett om regjeringen kommer til om den er EØS-relevant eller ikke.

Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) har sagt ja til EUs «karbontoll», reform av kvotehandelssystemet og opprettelsen av et grønt fond for omstilling.

– Det kan godt tenkes at du knapt vil finne noe gassmarked i EU allerede i 2045 dersom unionen lykkes med poltikken den nå fører. Men det er en del ukjente i den likningen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

Utenriksdepartementet har vurdert EUs «karbontoll» (CBAM) og mener at Norge ikke er forpliktet til å innlemme denne i EØS-avtalen.

EU-landene og Europaparlamentet er enige om å binde seg til å øke andelen fornybar energi til 42,5 prosent i 2030. De er også enige om å gjøre prosedyrer for utbygging av fornybar energi lettere og raskere.

Tyskland bremser EUs utfasing av bensinbiler. Sverige støtter ikke EUs nye regler for å bruke skogen i klimakampen. Tyskland vant frem med bilene, men Sverige tapte kampen om skogen på EUs energiministermøte.

Tyskland kjemper for forbrenningsmotoren, Frankrike kjemper for atomkraften og på toppen lurer subsidiekrigen med USA og kampen om å lede an i den grønne industriutviklingen.

Norge, Liechtenstein og Island skal om kort tid starte arbeidet med å innlemme EUs omfattende klimapakke i EØS. ESA, som overvåker EØS-avtalen, er bekymret for hvordan det vil gå.

EU er enige om å innlemme skipsfart i systemet for handel med utslippskvoter og skjerpe kravene til luftfarten. Nå varsler klimaminister Espen Barth Eide at dette møter problemer i EØS.

PODKAST: – EU og USA frontkolliderer i synet på hvilken politikk som skal drive det grønne skiftet. Dette kommer til å bli en av de viktigste sakene fremover, sammen med diskusjonen om hvordan strømmarkedet skal fungere og hvordan EU skal få mer fart i utbygging av sol og vind, sier Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

Grønne subsidier, gjennomføring av 2030-politikken og klimamål for 2040. Det grønne skiftets kalender er tettpakket i 2023 også. Og vi glemmer ikke Ukraina.

Strengere krav til utslipp fra bygg, energieffektivisering og krav om å øke andelen fornybar energi, er blant de klimasakene som Sverige satser på å løse i EU det neste halvåret.

Et flertall av EUs medlemsland vendte nylig tommelen ned for å øke målet for andelen fornybar energi fra 40 til 45 prosent innen 2030. Nå skal det forhandles med Europaparlamentet som vil ha 45 prosent.

Lettere på foten enn noen hadde trodd – EU nærmer seg mål for 2030-klimapakken. Les også om karbontoll, prisbrems og bekymring for norske gassrørledninger.

I krigs- og kriseåret 2022 har EU vedtatt ny klimapolitikk i et tempo ingen forventet for seks måneder siden.

EU-landene og Europaparlamentet er enig om å gjøre utslippskravene til industrien enda tøffere. I tillegg skal nye områder som skipsfart, veitransport og bygg omfattes av kvotehandel.