EU frykter at de gule vestene skal hindre det grønne skiftet

EU-kommisjonen ønsker å legge mer enn 70 milliarder euro på bordet i et fond som skal brukes for å hjelpe fattige EU-borgere inn i en grønnere fremtid.

EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans trådte inn i løvens hule rett etter at han hadde presentert EUs klimalovpakke onsdag. I møte med Europaparlamentets miljøkomite var det ett tema som dominerte, hvordan kvotehandel for bygg og transport vil ramme sosialt?

Podkast: – Kommer til å gjøre vondt for alle

– Klimapakken Fit for 55 kommer til å gjøre vondt for alle. Men for EU-kommisjonen er det ikke et alternativ å ikke handle, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask.

I Europaparlamentet og i flere medlemsland er det stor bekymring for det som kalles «energifattigdom.» Det er folk som i dag ikke klarer å betale for strøm og drivstoff. I tillegg er det mange som frykter at Kommisjonens forslag skal føre til at flere blir «energifattige».

Bak alt dette spøker det sosiale opprør i medlemsland. De gule vestenes opprør i Frankrike var blant annet rettet mot høye bensinpriser som gjorde det vanskelig å bo på den franske landsbygda.

Den franske europaparlamentarikeren og medlem av miljøkomiteen Pascal Canfin har ment at å inkludere bygninger og transport i et kvotesystem, er å begå politisk selvmord. Rett og slett fordi det vil skape opprør blant folk som ikke har råd til å betale for dette.

Visepresident i EU-kommisjonen Frans Timmermans Foto: Christophe Licoppe/EU

Nødvendig onde

Timmermans gjorde det klart at EU ikke vil nå 55 prosents kutt i 2030 om ikke EU gjorde noe med utslipp fra blant annet bilparken. Der har utslippene gått opp.

Han fortalte at Kommisjonen har vurdert ulike modeller, men falt ned på at å innføre et eget kvotesystem for bygg og for transport, var det beste. Grunnen er at EU dermed kan bruke inntektene fra kvotene i et sosialt klimafond som skal sørge for at ingen blir hengende etter i det grønne skiftet.

I en syv års periode fra 2025 til 2032 skal EU sette av 72 milliarder euro, mer enn 700 milliarder kroner, i et slikt fond. EU forutsetter at medlemslandene spytter i like mye. Det betyr at dersom medlemslandene og Europaparlamentet enes om dette, vil det ligge 144,4 milliarder euro på bordet for å sikre en sosialt rettferdig overgang til lavutslippssamfunnet..

Medlemslandene kan gi direkte økonomisk støtte til de vanskeligst stilte som rammes utilsiktet av klimatiltakene.

Investere i fremtiden

Kommisjonens visepresident understreket på møtet i parlamentet at det viktigste med fondet, er at det skal brukes til å hjelpe folk til å ta steget over i en grønnere fremtid. Det betyr støtte til energiøkonomisering i bygg, et skifte til mer ren energi og å sørge for at det blir et større marked for elbiler. Det vil presse prisene ned og gjøre elbiler mulige å kjøpe for alle.

Nyhetsbrevet Europas grønne skifte

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.

Abonner på Europas grønne skifte:

Skal en dømme etter de første reaksjonene under gårsdagens spørrestund med Timmermans, har han en lang vei å gå før parlamentet er overbevist. Blant venstresiden og de grønne var bekymringen stor for at dette ikke var nok, mens høyresiden var opptatt av at dette var en ny dyr sosial ordning.

Timmermans forsvarte det som en ordning som må til, om overgangen til en grønn fremtid skal være mulig.

Valg i viktige land

Frankrike har presidentvalg neste vår. Samtidig vil landet ha presidentskapet i EU og vil få ansvaret for å samle medlemslandene om tiltakene. Nye forslag som fører til at regningen for gass, bensin eller strøm stiger som følge av klimatiltak, vil igjen kunne fyre opp de gule vestene. Derfor er ikke minst virkningene av å innføre kvotehandel for bygg og transport, saker som kommer høyt opp på den politiske dagsorden i Frankrike i forkant av valget.

Frankrike har presset på for at det skal bevilges penger til å støtte de som ikke vil ha råd til de prisøkningene som kommer.