Det hviler et tungt ansvar på 2020-tallets beslutningstakere: Jo mer temperaturen øker, desto verre konsekvenser. Dype utslippskutt og tilpasning – alt må gjøres raskt, samtidig og effektivt.

De siste tre årene har Equinor brukt 56 milliarder kroner på å lete etter ny olje og gass i alle verdensdeler. Fra nå av bør selskapet heller investere i det fornybare. Hvis ikke bør staten kreve større utbytte.

Karbonfjerning er blitt uunngåelig, sier Klimapanelet, men ikke alle er enige. Les også blant annet om hvorfor sammendraget fra Klimapanelets siste rapport ble så langt.

Norges beste svar på budskapet fra FNs klimapanel er å bygge ut store volum havvind som bidrar til at Europa blir kvitt både CO₂-utslipp og russergass.

Paris-målene er foreløpig utenfor rekkevidde. Selv om klimapolitikk virker, selv om vi har teknologien og ressursene som kreves. Det er politikken det står på, heter det i den tredje delrapporten fra FNs klimapanel.

Hvor godt fungerer Paris-avtalen? Hvordan måle resultatene av det internasjonale klimasamarbeidet? Ny rapport fra FNs klimapanel oppdaterer kunnskapsbildet, skriver Jørgen Wettestad, medforfatter av rapporten.

Forskning fra Tyndall-senteret viser at Norge og et knippe andre rike land må slutte å pumpe olje og gass innen 2034 hvis Paris-målene skal nås. Hvorfor og hvordan? Vi spør en av forfatterne, Kevin Anderson.

Et av de viktigste poengene i den nye rapporten fra FNs klimapanel: Klimapolitikken må være rettferdig – i alle ordets betydninger – om den skal lykkes.

Russland angrep på Ukraina vil få stor betydning for klima- og energifeltet – både i Europa, Norge og ellers i verden. Energiprisene går opp. EU må ut av Putins klør. Det globale klimastrevet vil også bli påvirket. Klarer verden å ha flere tanker i hodet samtidig?

For at verden ikke skal krysse den kritiske togradersgrensen for global oppvarming, må land som Norge kutte i tråd med FNs klimapanels bane for 1,5 gradersmålet. Det holder ikke å gjøre noe som bare ligner på det, skriver Thomas Cottis.

Vi kan ikke løse klimakrisen først og så ordne alt det andre med naturen etterpå, advarer klimaforsker Siri Vatsø Haugum.

Hvordan skal vi tolke de spesielle begrepene i klimarapportene? Hvordan virker Klimapanelets atlas? Har noe gått under radaraen i mediedekningen av rapporten? Vi spør nestlederen i Klimapanelets Arbeidsgruppe I.

Hvor varm planeten blir, avhenger av hvor mye klimagasser vi slipper ut. Som igjen avhenger av hvordan verden utvikler seg. Derfor har Klima­panelet tatt utgangspunkt i fem ulike fortellinger. Bjørn Samset fra CICERO forklarer.

– Det absolutt viktigste med rapporten, er at alarmklokkene slår. Nå er det virkelig alvor, sier direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, Kikki Kleiven.

Nedbygging av natur kan også være ødeleggende for klima. Samtidig kan mange ødeleggende naturinngrep repareres. – Men det er ingen «quick fix», sier seniorforsker Dagmar Hagen i NINA.

Om nyhetene som beveger det grønne skiftet. Oppsummeres alt som skjer på klima- og energifeltet ved inngangen til høstsemesteret 2021, så er det ingen tvil om at politikken skjerpes.

Utslippene av metan bidrar stort til temperaturøkningen, viser klimapanelets rapport. Dype kutt er mulig og gir rask effekt. Også om enorme utslipp fra skogbranner og klimaavtrykket fra blått hydrogen.

FNs generalsekretær ber om stopp i leting etter ny fossil energi. Indirekte svarer de tre største partiene i Norge at anmodningen ikke er noe å bry seg om – eller i alle fall ikke gjelder for oss, skriver Svein Tveitdal.

Den aller viktigste beskjeden fra FNs klimapanel er at klimaendringene øker i omfang og styrke så lenge vi fortsetter å bruke fossil energi. Jo lengre vi somler med utslippskutt, jo verre blir det.