Dette er andre utgave av nyhetsbrevet COP28. Her vil vi med ujevne mellomrom lage nyhetsoversikter frem mot FNs klimatoppmøte i Dubai 30. november–12. desember.

• 2023 er året for den første globale gjennomgangen av Paris-avtalen, en øvelse det stilles store forventninger til. En faktarapport er ventet om få dager. Du kan varme opp med vår spørsmål-og-svar-artikkel.

Kina og u-land vil svekke koblingen mellom FNs klimapanel og Paris-avtalen

Nyheten: Striden om hvordan de siste rapportene fra FNs klimapanel skal omtales i konklusjonene fra COP28, eskalerte til et nytt nivå under forhandlingsmøtet i Bonn. Ingen enighet ble nådd.

Bakgrunn: Bonn-møtet i juni var et opptaktmøte som forberedelse til toppmøtet i høst. Møtet var preget av strid på mange nivåer mellom en gruppe utviklingsland og oljeland på den ene siden og EU, USA og andre vestlige land på den andre.

En konflikt som har fått relativt liten omtale, utspilte seg rundt FNs klimapanels siste rapporter, kjent som sjette hovedrapport. Oppsummeringsrapporten kom i mars i år. Klimapanelet og deres rapporter setter den vitenskapelige standarden for FN-prosessen rundt klima. Paris-avtalen slår fast at responsen på klimaendringene skal skje «på basis av den beste tilgjengelige vitenskapelige kunnskap».

Men tross rekordlange forhandlingsmøter i Bonn ble det ikke enighet om hvordan sjette hovedrapport fra FNs klimapanel (IPCC) skulle omtales i rapporten fra møtet. Gruppen av land kalt LMDC (likesinnede utviklingsland) insisterte på formuleringer om kunnskapshull og ubalanse i Klimapanelets rapporter i hvert eneste avsnitt, skriver forsker Gerrit Hansen ved tankesmien SWP i Berlin i en analyse. Kina pekte i sluttfasen på en angivelig mangel på robusthet i rapportene, og kritiserte Klimapanelet for ikke å være inkluderende nok.

Kinas harde utspill mot slutten kom litt overraskende, mener forsker Erlend Hermansen ved Cicero. Men han peker på at noe lignende har skjedd tidligere, da Klimapanelets spesialrapport om 1,5 graders oppvarming ble diskutert i 2018–19. Det har lenge vært konflikt om hvor tett Paris-avtalen skal knyttes til Klimapanelet.

– Det er en dragkamp mellom de som ønsker å knytte IPCC tett til Paris-prosessen, og de som er opptatt av å bryte båndene der. De siste sier at én ting er forskning, en annen er politikk, og vi vil ikke blande disse to tingene for mye, sier Hermansen til Energi og Klima.

– Man vil for eksempel ikke si eksplisitt at IPCC-rapportene representerer den beste tilgjengelige forskningen, og heller ikke anerkjenne viktigheten av forskning for å forsterke innsatsen i Paris-avtalen.

LMDC er en lite enhetlig gruppe land.

– India er for eksempel veldig opptatt av at scenarioene i IPCC-rapportene ikke godt nok fanger opp spørsmålet om rettferdig fordeling. Mange av landene som var vanskeligst i forhandlingene i Bonn, er land som reserverer seg retten til å utvikle økonomien sin og løfte folk ut av fattigdom. Men det er også land som er ganske godt utviklet økonomisk, som Saudi-Arabia, som ønsker å fortsette med kjernevirksomheten sin.

Norge sluttet seg til en gruppe av land som beklaget at betydningen av Klimapanelet og den sjette hovedrapporten ikke ble slått fast i Bonn, skriver Carbon Brief i en grundig oppsummering av møtet.

Hva skjer videre? Erlend Hermansen tror det ender med at Klimapanelet vil bli omtalt i slutterklæringen ved COP28. – Spørsmålet er hvor sterk ordbruken blir. Antakelig kommer en frem til et kompromiss som ingen er helt fornøyd med, spesielt ikke de ambisiøse landene, sier han.

Det store bildet: Gerrit Hansen advarer om konsekvensene hvis det virkelig viser seg at Kina, verdens klart største utslippsland, er i ferd med innta en ny posisjon. «Enigheten om «beste tilgjengelige forskning» som en sentral pilar i klimaprosessen, kan gå tapt,» skriver Hansen. EU og Tyskland burde erkjenne faren tidlig og søke et kompromiss med Kina som opprettholder integriteten i den forskningsbaserte prosessen, foreslår hun.

Vil Afrikas potensial endelig utløses?

Nyheten: Store fornybar-ressurser, viktige karbonlagre – men altfor lite kapital. Investeringene i grønn energi i Afrika må dobles innen 2030, mener IEA.

Bakgrunn: Uken har vært preget av «Africa Climate Summit» i Nairobi, en av mange anledninger til å øke presset og lansere løsninger i forkant av COP28 (se kalender nederst i nyhetsbrevet). Her er et utvalg av nyhetene fra Kenya.

Må doble investeringene: Afrika har nesten 20 prosent av verdens befolkning og store ressurser, men mottar bare 2 prosent av investeringene i lavkarbon energi. Investeringene har til og med falt de siste årene. Mer enn 200 milliarder dollar må gå til energi i 2030, to tredjedeler av dette til ren energi, skriver Det internasjonale energibyrået (IEA) og Den afrikanske utviklingsbanken i en rapport lansert onsdag. Problemet er kjent: Kapitalkostnadene er minst 2-3 ganger høyere i Afrika enn i rike land og Kina. Rapporten anbefaler blant annet at 28 milliarder dollar stilles til rådighet av blant annet utviklingsbankene til spesielt gunstige vilkår, noe som vil utløse 90 milliarder i private investeringer.

COP-vert med pengepott: De forente arabiske emirater, vertskapet for klimatoppmøtet i Dubai, vil investere 4,5 milliarder dollar i fornybar energi i Afrika. Det kunngjorde COP28-president Sultan al-Jaber i Nairobi.

Marked for karbonkreditter: Flere afrikanske land viser stor interesse for å selge karbonkreditter. I Nairobi ble det lovet til sammen 650 millioner dollar til Africa Carbon Markets Initiative. USAs klimautsending John Kerry støtter arbeidet. En klimakreditt tilsvarer utslipp av ett tonn CO₂-ekvivalenter, og utstedes når et prosjekt eller tiltak kan dokumentere at utslipp er redusert, unngått eller fanget fra atmosfæren.

Afrika er fremtiden? Kenyas president William Ruto fremhevet Afrikas potensial både innen fornybar energi, landbruk, grønn industri og karbonlagring. Afrikas mineralressurser blir viktige for å avkarbonisere verdensøkonomien. Samtidig må Afrika bidra med mer enn gruvedrift, og gjøre mer av foredlingen, sa Ruto. Kenya har for øvrig allerede en fornybarandel på 92 prosent i kraftproduksjonen.

Skjerpede klimamål for global skipsfart

Nyheten: Skipsfarten skal nå netto null klimagassutslipp «rundt 2050» – det er medlemslandene i FNs skipsfartsorganisasjon (IMO) enige om.

Bakgrunn: Enigheten ble nådd på et møte i juli, og innebærer en klar skjerping av målene IMO vedtok i 2018 (da var målet for 2050 bare 50 prosent kutt). Det ble også vedtatt «veiledende» mål på 20 prosent kutt i 2030 og 70 prosent i 2040.

Ifølge beregninger fra organisasjonen ICCT er utslippene fra skipsfarten likevel ikke i tråd med en global oppvarming på 1,5 grader, men de er forenlig med 1,7 grader, altså godt under 2 grader. I vedtaket ligger det også tekniske forutsetninger om blant annet beregning av livssyklusutslipp som er godt nytt, skriver ICCT.

Hva skjer videre? De nye målene er ikke rettslig bindende, men tiltakene som blir brukt til å sette dem ut i livet, kan være det. IMO har allerede kortsiktige tiltak for å regulere utslipp, og det kan komme nye tiltak i 2027. EU har egne, kraftfulle tiltak på gang, siden skipsfarten inkluderes i EUs kvotemarked fra 2024. Dermed blir det kvoteplikt også for norske rederier.

Nye data: Klima i Afrika

Afrikas klimastatus: Afrika står for under 10 prosent av globale klimagassutslipp, men er samtidig kontinentet som er dårligst rustet til å takle de negative konsekvensene av klimaendringene, slår Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) fast i en ny rapport. Per innbygger slipper afrikanere i snitt ut 1,04 tonn CO₂ per år, mens det globale gjennomsnittet er 4,7 tonn (tall fra 2021). Over 110 millioner mennesker ble direkte berørt av vær-, klima- og vannrelaterte hendelser i 2022. 5 000 dødsfall ble rapportert, men det reelle tallet er sannsynligvis mye høyere på grunn av underrapportering.

Raskt til nøkkeldata: Climate Change Tracker lager et knippe oversiktlige «dashbord» med viktige klimadata. Se også vår egen Klimavakten for et utvalg datasett og fakta-artikler på norsk.

Notert: Regnskog, finans, tap og skade

Fremmede arter kan få fortrinn: Det er klare koblinger mellom global oppvarming og problemet med fremmede arter, viser Naturpanelets siste rapport. Les ferskt ekspertintervju med professor Vigdis Vandvik ved Universitetet i Bergen.

Lyspunkt for regnskogen? Eksperter ser nedgang i avskogingen i Brasil, Colombia, Indonesia og Malaysia. En positiv trend vil ha svært stor betydning for verdens mulighet til å nå klimamålene. Et toppmøte mellom åtte Amazonas-land i august endte med en allianse om å bekjempe avskoging, men ble kritisert for mangel på konkrete tiltak. I Brasil er nedgangen i avskoging av helt ny dato, etter at Lula da Silva overtok som president etter Jair Bolsonaro i år.

… men ikke i Bolivia: Avskogingen av tropisk regnskog økte til nytt rekordnivå i Bolivia i 2022, viser tall fra Global Forest Watch. Bolivia rykket dermed opp til tredjeplass på listen over land med mest avskoging, bak Brasil og Den demokratiske republikken Kongo. Men foran Indonesia, som har mer enn dobbelt så mye skog. Intensivt landbruk er hovedårsaken. Også i Ghana økte avskogingen kraftig.

Dansk bidrag: Danmark vil støtte kampen mot avskoging med 150 millioner kroner til Amazonas-fondet, der Norge er den største bidragsyteren.

Prestisjeavtale i trøbbel: Omstillingsavtalene kalt «Just Energy Transition Partnerships» skal sørge for finansiering av ambisiøse klimatiltak i utviklingsland. Rike land mobiliserer kapital – Norge er også med. Den til nå største av disse avtalene er inngått med Indonesia og ble lansert under fjorårets klimatoppmøte. Men avtalen er i vanskeligheter, skriver Bloomberg. Partene er ikke enige om verken styring, grunnlagsdata eller finansiering. Et hovedproblem er at Indonesia er enda mer avhengig av kull enn tidligere kjent.

Hvor mye til tap og skade? Utviklingsland vil at et planlagt fond for tap og skade etter klimaendringer skal være på minst 100 milliarder dollar innen 2030. Forhandlinger pågår som oppfølging av vedtaket på fjorårets klimatoppmøte om å opprette fondet og øvrige finansieringsordninger. Fondet skal støtte land som er «særlig utsatt» for tap og skade.

Mer norsk klimafinans: Norges klimafinansiering i utviklingsland var på 15,5 milliarder kroner i 2022, melder regjeringen. Beløpet er sammensatt av 9,2 milliarder fra offentlige budsjetter og 6,3 milliarder fra private. Det siste er beregnet som private investeringer utløst av statseide Norfund og Klimainvesteringsfondets offentlige investeringer. Midlene er del av rike lands mål om å investere 100 milliarder dollar årlig i utviklingsland. Norge lovet i 2021 å investere minst 14 milliarder kroner innen 2026, så det målet ble nådd tidlig.

Og mer tysk: Tyskland bevilget 6,4 milliarder euro (74 milliarder kroner) fra sitt statsbudsjett til klimafinans i 2022. Dermed nådde landet sitt mål om 6 milliarder euro innen 2025. Dette tallet inneholder altså ikke private midler.

Danmark øker: Med 1,6 milliarder kroner for perioden 2024-27 vil den danske regjeringen doble landets bidrag til Det grønne klimafondet, et sentralt verktøy for finansiering av tiltak i fattigere land. Norge bidrar med 800 millioner kroner årlig til dette fondet i 2020-23. Videre bidrag vil bli offentliggjort i statsbudsjettet for 2024. Se oversikt over løfter til fondet.

«Utilstrekkelig» i Tyskland: Analyseprosjektet Climate Action Tracker har gjort en ny vurdering av Tysklands klimapolitikk. Hovedkarakteren er «utilstrekkelig». Politiske mål og tiltak er imidlertid «nesten tilstrekkelig» målt mot en oppvarming på under 2 grader. Analytikerne mener at Tysklands nasjonale mål betyr at landet ikke tar på seg en rimelig andel av byrden globalt.

Nei til oljeutvinning: Et klart flertall sa nei til å utvinne olje i nasjonalparken Yasuní i Ecuadors del av Amazonas i en folkeavstemning i august. Det gjenstår å se om regjeringen vil følge opp resultatet.

Ny EU-forhandler: Nederlandske Wopke Hoekstra er nominert til ny klimakommissær i EU. Hvis han kommer helskinnet gjennom nåløyet i Europaparlamentet, vil han lede EUs forhandlingsteam under COP28. Hoekstra erstatter Frans Timmermans, som er statsministerkandidat i det nederlandske parlamentsvalget i november.

Kalender: På dagsordenen fremover

9.–10. september: New Delhi: G20-toppmøte.

15. og 17. september: Globale klimademonstrasjoner arrangert av Fridays for Future og andre organisasjoner. «March to End Fossil Fuels» i New York 17. september.

18.–19. september: New York: Toppmøte om FNs bærekraftsmål.

20. september: New York: Climate Ambition Summit, toppmøte om klimapolitikk arrangert av FNs generalsekretær.

22. september: FNs klimakonvensjon (UNFCCC): Ministermøte om kompensasjon for tap og skade som følge av klimaendringer.

26. september: IEA lanserer ny rapport: «Net Zero Emissions by 2050: A Roadmap for the Global Energy Sector – 2023 Update». Oppdatering av 2050-veikartet IEA kom med i 2021.

2. oktober: Madrid: Climate and Energy Summit, arrangert av den spanske regjeringen og IEA.

5. oktober: Bonn: Konferanse som skal sikre påfyll av midler til Det grønne klimafondet (GCF).

9.–15. oktober: Marrakech: Årsmøter i Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet.

27. oktober: Brussel/digitalt: The European Climate Stocktake – EU and global progress towards the goals of the Paris Agreement, konferanse arrangert av EU-kommisjonen.

2. november: Oslo: Zero-konferansen har COP28 som et av temaene.

20. november: Berlin: G20 Investment Summit 2023 – konferanse om investeringer fra tysk næringsliv i Afrika.

30. november–12. desember: Dubai: FNs klimatoppmøte COP28.

Kilder: IEA, FN, Clean Energy Wire, GSCC, EU-kommisjonen.