Hvert femte år skal klimatoppmøtet gjøre opp status for gjennomføringen av Paris-avtalen. Denne evalueringen, kalt den globale gjennomgangen, skjer for første gang under årets toppmøte, COP28 i Dubai i De forente arabiske emirater (30. november til 12. desember).

Den globale gjennomgangen («Global Stocktake» på engelsk) er forankret i Paris-avtalens artikkel 14.

Den globale gjennomgangen skal evaluere den samlede fremdriften i arbeidet for å oppnå målene i Paris-avtalen. Altså kutt i klimagassutslipp for å begrense global oppvarming til 2 grader eller helst 1,5 grader, styrke arbeidet med klimatilpasning og sørge for tilstrekkelig finansiering.

Men gjennomgangen skal være langt mer enn bare en evaluering. Ifølge avtalen er landene forpliktet til å bruke innsikten fra den når de skal oppdatere og forbedre sine nasjonale klimaplaner. Disse nasjonalt fastsatte bidragene, NDC-er i FN-sjargong, skal oppdateres innen 2025. Paris-avtalen forutsetter at landene gradvis skjerper klimamålene sine.

Dette betyr at et når et land oppdaterer sin NDC, skal målene være mer ambisiøse enn i den nåværende NDC-en. Målene skal også være landets høyest mulige ambisjonsnivå. Kravene gjør at den globale gjennomgangen gjerne ses som en «ambisjonsmekanisme» i Paris-avtalen.

I NDC-ene som leveres innen 2025, må de store utslippslandene levere en massiv skjerping av sine klimamål for 2030 og 2035, skriver tankesmien Stiftung Wissenschaft und Politik. Hvis det ikke skjer, vil Paris-avtalen og internasjonalt klimadiplomati stå overfor en dyp troverdighetskrise.

Arbeidet med den globale gjennomgangen har pågått i halvannet år.

• Den første fasen frem til mars 2023 dreide seg om faktainnsamling om utslipp, tilpasningstiltak, nasjonale planer og finansiering. FN-organer og FNs klimapanel har bidratt med kunnskap, men landene, internasjonale organisasjoner og sivilsamfunnet har også vært invitert til å delta.
• En teknisk vurderingsfase der land, eksperter og interessenter av ulikt slag har drøftet kunnskapsgrunnlaget, har pågått parallelt siden midten av 2022. Denne fasen ble rundet av under FN-konferansen i Bonn i juni 2023.
• I september 2023 publiserte FN oppsummeringsrapporten, en viktig milepæl i gjennomgangen. Den viser blant annet hvor langt unna verden er å nå klimamålene og gir konkrete råd om handling for å gjøre noe med gapet mellom ambisjon og virkelighet. Les vår artikkel: FN-rapport: Uunnværlig å fase ut fossil energi.
• Frem mot klimatoppmøtet vil landene drøfte hvordan gjennomgangen kan omsettes til politiske resultater. Blant stedene dette vil skje, er på møtet om klima som FNs generalsekretær arrangerer i New York i september.
• Under COP28 i Dubai skal landene diskutere funnene i rapporten på politisk nivå og komme frem til konklusjoner.
• Deretter kommer en oppfølgingsfase der landene skal bruke kunnskapen til å styrke sine nasjonale klimatiltak i de oppdaterte nasjonalt fastsatte bidragene som leveres i 2024-25. Med Paris-avtalens ordbruk skal de «se hen til resultatet av den globale gjennomgangen.»

Her avhenger mye av forhandlingene i Dubai og den politiske viljen hos presidentskapet for møtet og landene. Rådene fra gjennomgangen kan bli tatt inn i den formelle slutterklæringen og bidra til et gjennombrudd for klimatiltak på tvers av systemer og sektorer, skriver analyseinstituttet World Resources Institute. Men prosessen kan også ende med en vag erklæring med brede anbefalinger av liten praktisk nytte.

Under et dialogmøte om internasjonal klimapolitikk i Berlin i mai, der presidenten for COP28 Ahmed al-Jaber og en rekke ministre deltok, ble et «veikart» for klimaomstilling luftet av COP28-lederen som del av det politiske svaret på den globale gjennomgangen.

Norge er opptatt av at det lykkes å komme frem til et ambisiøst, forhandlet resultat i Dubai, som peker fremover og viser hvordan landene kan gjøre vesentlig mer for klimaet. Det er det politiske signalet dette ville sende, som gjør at klima- og miljøminister Espen Barth Eide mener den globale gjennomgangen er så viktig – mer enn innsikten om at vi ligger etter klimamålene.

– Alle vet at vi overhodet ikke er der vi burde være. Men det er viktig at politikerne bekrefter det på COP28, sier Barth Eide til Energi og Klima.