Klimapolitikkens stammespråk – en ordliste

Klimapolitikk er vanskelig nok i seg selv – bokstavsalat og akronymjungel gjør det ikke lettere. Her er vår guide til stammespråket på klimatoppmøtet.

Bena til person i gardintrapp i konferanselokale med COP27 skrevet på vegg i bakgrunnen
De siste forberedelsene gjøres før FNs klimakonferanse begynner 6. november i Sharm El-Sheik i Egypt. (Foto: Peter Dejong/AP/NTB)

6. november begynner årets klimatoppmøte COP27 i egyptiske Sharm El-Sheik. COP, sa du? Vel, disse møtene har lite til felles med amerikanske politiserier. De kan være fattige på action, men desto rikere på vanskelig tilgjengelig sjargong. Vår ABC til COP gjør deg forhåpentlig litt klokere.

Adaptation: Klimatilpasning. Tiltak for å forberede samfunnet på det eksisterende klimaet eller endringer i klimaet som man forventer at kommer. Flomvern, rassikring og treplanting for å hindre ørkenspredning er eksempler. Finansiering av klimatilpasning i utviklingsland er en del av FNs klimakonvensjon (se UNFCCC og Climate Finance).

COP27

Et nyhetsbrev som holder deg oppdatert på de viktigste nyhetene om klimatoppmøtet i Sharm El-Sheik i Egypt.

Abonner på COP27:

Climate finance: Klimafinansiering. Dekker all offentlig og privat finansiering av tiltak mot klimaendringer. På FNs klimakonferanser blir begrepet klimafinansiering ofte brukt om penger som stilles til rådighet av industriland for å finansiere klimatiltak (utslippsreduksjoner og klimatilpasning, se Adaptation) i den fattigere delen av verden. Paris-avtalen bekreftet et mål om at slik klimafinansiering skulle nå 100 milliarder dollar årlig innen 2020, men dette ble ikke nådd. Innen 2025 skal landene bli enig om et nytt, høyere mål.

Climate justice: Klimarettferdighet. Har flere betydninger, men er ofte knyttet til urettferdig fordeling av ansvar og byrder ved klimaendringene. Flom, tørke og andre klimarelaterte hendelser rammer ofte fattige land og regioner som har bidratt lite til utslippene som forårsaker klimaendringer. Debattene om ansvar og rettferdighet under klimaforhandlingene er ofte vanskelige.

COP: Conference of the Parties, på norsk FNs klimakonferanse. Kalles også FNs klimatoppmøter. Her møtes partene (landene) som har sluttet seg til FNs klimakonvensjon (se UNFCCC) for å gjøre opp status for arbeidet mot klimaendringer og forhandle om nye tiltak. Klimakonferansen er konvensjonens høyeste organ.

(Også andre internasjonale konvensjoner har sine konferanser, som også kalles COP – liste på Wikipedia. 7.–19. desember avholdes en COP om biologisk mangfold i Montreal).

COP27: Det 27. møtet mellom partene i FNs klimakonvensjon. Møtene har vært holdt hvert år siden det første i Berlin i 1995. 

CO2: Karbondioksid. Antakelig vet du dette allerede: Gassen som er nøkkelen både til det aller meste av livet på jorden, både som karbonkilden i fotosyntesen, og som den viktigste drivhusgassen som gjør planeten beboelig for de fleste av organismene på den. Og som er i ferd med å gjøre planeten mindre beboelig fordi vi pumper opp og brenner fossile brensler, så vi får for mye av den i atmosfæren. Se også PPM.

CO2-ekvivalenter: Ulike klimagasser har ulikt oppvarmingspotensial, og ulik levetid i atmosfæren. En gass som metan lever kortere i atmosfæren enn CO2, men varmer mer. For å kunne sammenlikne effekten av utslipp av ulike klimagasser, regnes utslippene av dem om til CO2-ekvivalenter (forkortes ofte CO2e). Se også GHG og GWP.

GHG: Greenhouse gas – på norsk klimagass. Felles begrep for gasser som bidrar til drivhuseffekten. De viktigste: karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser. Se også GWP.

GWP: Global Warming Potential, på norsk globale oppvarmingspotensialer. Mål på hvor mye varme en gitt mengde av en bestemt drivhusgass har sammenliknet med absorpsjonsevnen til samme mengde CO2 over et gitt tidsrom. Dette brukes så til å regne ut CO2-ekvivalenter. Når du hører at «metan er en 25 ganger sterkere drivhusgass enn CO2», er det gjerne GWP-verdien det vises til. GWP-verdien til CO2 er alltid 1, det settes så en verdi på de ulike drivhusgassene avhengig av hvilket tidsrom man er ute etter å måle over. Det er en del usikkerhet knyttet til GWP-verdiene – nevnte metan har for eksempel en oppgitt GWP på alt fra 21 til 40 i faglitteraturen over en 100-årsperiode.

IPCC: Intergovernmental Panel on Climate Change, på norsk FNs klimapanel. Uavhengig, bredt sammensatt panel som først og fremst består av forskere. Ble opprettet i 1988 av FNs miljøprogram og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) for å gå gjennom forskningen på klimaendringer. Klimapanelet forsker ikke selv, men setter sammen rapporter basert på hovedlinjene i klimaforskning. De viktigste er hovedrapportene, som kommer omtrent hvert sjuende år. Det er laget til sammen fem slike hovedrapporter tidligere, panelet er nå i ferd med å sluttføre arbeidet med den sjette.

Karbonbudsjett: Betegnelse på hvor mye klimagasser som kan slippes ut i scenarioer hvor verden klarer å begrense global oppvarming til 1,5 eller 2 grader over nivået i førindustriell tid. Les mer om karbonbudsjetter.

Klimanøytralitet: Betegner ifølge FNs klimapanel en tilstand hvor menneskelig aktivitet ikke har noen netto innvirkning på klimasystemet. Begrepet brukes imidlertid på mange måter, og forskere har påpekt at klimanøytralitet ofte er uklart definert. I internasjonal klimapolitikk brukes klimanøytralitet i mange tilfeller synonymt med netto nullutslipp – se Net zero

Loss and Damage: Tap og skade. Land som allerede opplever alvorlige og i mange tilfeller irreversible følger av klimaendringer, krever økonomisk støtte for å kunne håndtere problemene. Ofte gjelder dette land som ligger utsatt til, som små øystater, og som har bidratt lite til å forårsake klimaendringene. Tap og skade har vært et stridsspørsmål i klimaforhandlingene i flere tiår. 

LULUCF: Land Use, Land-Use Change and Forestry. På norsk oftest oversatt med arealbrukssektoren. Omfatter skogbruk, jordbruk og all annen menneskelig aktivitet som endrer natur og dermed forårsaker utslipp eller opptak av klimagasser. For eksempel avskoging i forbindelse med veibygging, drenering av myr eller skogplanting. LULUCF-sektoren skiller seg fra mange andre sektorer i utslippsregnskapene ved at den også representerer karbonsluk – altså aktivitet som fører til opptak av karbon fra atmosfæren gjennom naturlige prosesser. Omtrent en tredel av utslippene fra andre sektorer tas opp igjen i arealbrukssektoren i Norge.

Net zero: Netto null eller netto nullutslipp på norsk. En situasjon der menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser er i balanse (netto null) over tid. Hvis Paris-avtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader over førindustriell tid skal kunne nås, må netto nullutslipp nås i andre halvdel av århundret. En rekke land har satt seg mål om netto nullutslipp i 2050. Se også klimanøytralitet.

NDC: Nationally determined contributions, på norsk nasjonalt fastsatte bidrag. En sentral del av Paris-avtalen. Hvert land som har sluttet seg til avtalen, leverer en plan for hvordan de vil redusere sine klimagassutslipp som bidrag til å oppfylle avtalens mål (se register over alle planene). Planen inneholder også tiltak for å tilpasse seg klimaendringene. Landene skal ifølge tidsskjemaet i Paris-avtalen levere en oppdatert NDC innen 2025. Det er imidlertid også forsøk på å fremskynde dette, siden det haster med å komme i gang med utslippskutt. 

NGO: Non-governmental organization. På norsk ikke-statlig organisasjon eller frivillig organisasjon. Betegnelse på f.eks. miljøorganisasjoner som ikke er styrt av statlige myndigheter.

Les <2°C-magasinet

Ny utgave høsten 2022: <2°C-magasinet gir oversikt over klimaproblemet og løsningene på det.

PPM: Parts per million, på norsk deler per million. Mål på konsentrasjon, blant annet brukt til å beskrive mengden CO2 i atmosfæren, som akkurat nå er rundt 420 ppm. Hvis 1 prosent er en hundrededel og 1 promille en tusendel, er en PPM en milliontedel. Og hvis du hører noen som mener at 420 ppm i atmosfæren umulig er nok til å utgjøre noen forskjell, kan du minne dem på at det er nok for plantene å gjøre fotosyntese av, som er grunnen til at de lever, og at de kan dø av å oppholde seg noen få timer i et rom med så lite som 0,01 ppm av nervegassen sarin.

REDD+: Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation. Et program under FNs klimakonvensjon for reduksjon av utslipp fra avskoging i utviklingsland. Dekker også tiltak mot forringelse av skog og for bevaring av skogens karbonlagring og etablering av ny skog. Norge deltar aktivt i REDD+-arbeidet.

UNFCCC: United Nations Framework Convention on Climate Change, på norsk FNs klimakonvensjon. Ble vedtatt under miljøtoppmøtet i Rio de Janeiro i 1992 og trådte i kraft i 1994. La grunnlaget for de senere klimaavtalene Kyoto-protokollen (1997) og Paris-avtalen (2015), som også inngår i FNs klimakonvensjon. 

UNFCCC – sekretariatet: FNs klimakonvensjon har et eget, permanent sekretariat i Bonn i Tyskland som har som oppgave å drive frem implementeringen av de globale klimaavtalene. I dette inngår bl.a. å organisere forhandlingsmøter, inkludert de store klimakonferansene (se COP). Sekretariatet følger også opp de nasjonalt fastsatte bidragene under Paris-avtalen (se NDC).

Kilder: UNFCCC, fn.no, Miljødirektoratet, Carbon Brief, FNs klimapanel, Nature, Store norske leksikon, Wikipedia, tograder.no