Dette inneholder den tyske klimapakken
Tyskland har vedtatt en ny klimalov og en omfattende pakke med klimatiltak. Landet må øke farten på utslippskuttene for å nå sitt eget klimamål for 2030.
Dette betyr klimarisiko for næringseiendom
Ekstremvær kan gi mer skader. Klimaavtrykk og energiforbruk blir trolig viktigere for leietakere.
Nytt bygningsmateriale kan erstatte betong
Betong er det vanligste byggematerialet i verden. Det har mange fordeler, men er også kilde til store klimagassutslipp globalt. Nå vil et oppstartsselskap fra Arendal tilby entreprenører et grønt alternativ til betong. Foamrox heter det.
Kobler bygninger sammen i mikronett
Med omfattende elektrifisering av transportsektoren, øker også faren for overbelastning i strømnettet. IRene iSolutions er et alternativ til de som vurderer kostbare nettforsterkninger. Ved å koble flere bygg sammen i mikronett, gjør plattformen det mulig å redusere effekttoppene mot resten av nettet.
Kan vi bygge oss ut av klimakrisen?
Vi blir stadig flinkere til å bygge klimavennlig. Men kan den mest klimavennlige m² være den som ikke bygges? For å finne de gode klimaløsningene, trenger vi helhetlige analyser.
Totalstasjonen
Nordic Bulk vil gjenbruke byggemateriale som gammel asfalt og betong – og spare både CO2 og penger. Les om SPIR-kandidaten som vil forandre logistikken i byggebransjen.
Vil lagre sommervarme til vinterkulden
Ved å fange solvarme fra husvegger og tak kan man bli selvforsynt med fornybar energi til oppvarming og kjøling. Forklaringen er en energilagringsteknologi utviklet ved NMBU. Møt SPIR-kandidat More Anergy AS.
Gardiner som produserer strøm
Ved NTNU i Trondheim utvikler to masterstudenter en gardintype som ikke bare skjermer for solen, men som også høster energi fra den. Møt SPIR-kandidat NårgeSol.
Vil gjøre byggeplassen fossilfri
Ved hjelp av en utslippsfri og mobil varme- og avfuktingssentral utviklet i Trondheim, kan dieselaggregatets tid på norske byggeplasser være forbi. Møt SPIR-kandidat RoMy Clima.
Ekspertintervjuet: Godt inneklima uten utslipp
Mye av verdens energi brukes til å varme opp bygninger i kalde strøk, og å kjøle dem ned i varme strøk. Bygger vi smart, kan vi senke energiforbruket, produsere mer energi og gjøre strømnettet bedre, sier førsteamanuensis Karen Byskov Lindberg fra NTNU.
Rehabilitering eller nybygg – hva er best for klimaet?
Ved å rehabilitere eldre boligbygg kan man kombinere kulturminnebevaring med klimagevinst. Det fordrer at materialbruk og energibruk ses i sammenheng.
Sovjet eller Internett i strømnettet?
En liten, lokal hær av strøm-prosumenter på Hvaler fikk fortjent oppmerksomhet da Norsk Klimastiftelse arrangerte frokostseminar om fremtidens desentraliserte energimarked.
Gjør regjeringen det Stortinget har bestemt?
Riksrevisjonen kritiserer regjeringen på miljøområdet – igjen. De blåblå får ikke ned energibruken i bygg.
Leverer ventilasjonsanlegg god luft og utslippskutt?
Boligeiere oppmuntres til å investere betydelige beløp i balansert ventilasjon. Enklere løsninger kan være bedre for mange.
Solenergi i Norge: Status og framtidsutsikter
Solcellemarkedet i Norge er i startgropa. På kort sikt er energieffektivisering viktigste driver. På lang sikt er det sannsynlig at solceller også kan konkurrere med kraftprisene i Norge.
Energimerket belønner utslippsøkende tiltak
Energimerkeordningen skal motivere boligeiere til å utføre miljøtiltak. Men tiltak som gir huset bedre energi-karakter, kan øke CO2-utslippene istedenfor å redusere dem.
Energismart bolig? Det kan bli dyrt og dumt
En boligeier som vil redusere energiutgifter, får råd fra Enova som verken lønner seg eller bidrar til utslippskutt. Satsingen på passivhus og nullenerginivå fremmer ofte økt forbruk.
SPIR-kandidat: Zero Village Bergen
Zero Village Bergen skal bli Norges første og største boligområde med 800 nullutslippsboliger.
Har kommunen viljen, har Enova verktøyet
Enova har støtteprogram tilpasset kommunenes behov for energi- og klimatiltak. Verktøykassen finnes. Bruk oss.
En ny by – helt uten utslipp av klimagasser
En visjon om nullutslipp ligger til grunn for utbyggingen av Lierstranda, en helt ny fjordby for 15-20.000 mennesker.
