Produksjon av elektrisk kraft og varme og industrien er de to sektorene som står for de største direkte utslippene av klimagasser. Til sammen sto disse sektorene for nær halvparten av utslippene i 2019, viser tall fra FNs klimapanel (se hovedfigur). Deretter følger landbruk, skog og annen arealbruk, transport og bygg.

Produksjonen av elektrisk kraft førte til 14 milliarder tonn utslipp av klimagasser (CO₂-ekvivalenter) i 2019. Statistikken omfatter alle klimagasser – karbondioksid, metan, lystgass og fluorgasser. Totalt var de globale utslippene på 59 milliarder tonn i 2019. Da er de netto utslippene fra skog og arealbruksendringer regnet med.

I tiåret 2010–19 vokste transportutslippene raskest med 1,8 prosent i året. Deretter fulgte industri (1,4 prosent) og energisektoren samlet (1 prosent). Bildet er endret fra tiåret 2000–09 – da vokste industri raskest, fulgt av energi.

Et blikk på undersektorer viser hvor utslippene vokste spesielt raskt i 2010–19. Internasjonal luftfart topper listen med 3,4 prosent årlig, foran innenriks luftfart (3,3 prosent), innenriks skipsfart (2,9 prosent), metaller (2,3 prosent), internasjonal skipsfart (1,7 prosent) og veitransport (1,7 prosent).

Det er ulike måter å dele inn utslipp fra sektorer på. De har hver sine fordeler og ulemper, og gir til sammen et mer detaljert bilde. Resten av artikkelen går gjennom noen alternative måter å beskrive utslipp fra sektorer på.

• Les om Norges utslipp fordelt på sektorer i egen artikkel.

Utslipp etter energibruk

I figuren nedenfor fra Our World in Data er all energibruk slått sammen til én sektor og fordelt på undersektorene som bruker energien – uansett om den kommer i form av elektrisk kraft, olje, gass eller kull. Utslippene fra kraftproduksjon blir dermed fordelt på de forskjellige undersektorene som bruker kraften (tall i figuren er fra 2016). Regnet på denne måten står f.eks. industri for en større del av utslippene.

De dominerende sektorene i energirelaterte utslipp er altså industri, bygninger og transport.

Inndelingen får frem størrelsesforholdet mellom de ulike undersektorene. Veitransport sto for eksempel for 11,9 prosent av globale utslipp, ti ganger så mye som utslippene fra luftfart. Jern- og stålproduksjon sto for de største industriutslippene med 7,2 prosent. Utslippslekkasjer fra energiproduksjon, som metan som lekker ut ved produksjon og transport av naturgass, står for 5,8 prosent.

Inndelingen viser godt hvilke utslipp som ikke stammer fra energibruk. I figuren er landbruk, skogbruk og arealendringer vist som én sektor, men landbruket står for den klart største delen av utslippene. Mye av utslippene fra landbruket er av andre gasser enn CO₂, for eksempel metan fra drøvtyggere og risproduksjon, og lystgass fra gjødselspredning.

Industriutslippene som ikke kommer fra energibruk, står for 5,2 prosent av globale utslipp. Sement står for 3 prosent – dette er CO₂ som frigis som biprodukt i produksjonsprosessen. I tillegg har sementproduksjon betydelige energirelaterte utslipp (inngår i “Other industry” i figuren).

Utslippsflyt

Et flytdiagram fra World Resources Institute gir en annen type innblikk i fordelingen av utslipp på sektorer og de ulike gassene. Her er det samme datagrunnlaget brukt som i figuren fra Our World in Data.

Figuren deler opp energibruken i flere kategorier. Her er to eksempler på hva som kan leses ut av figuren:

• Jern- og stålproduksjon: Av sektorens 7,2 prosent av globale utslipp i 2016 skrev 3,5 prosent seg fra kraft og varme. Dette er utslipp som oppstår i produksjon av elektrisk kraft som jern- og stålprodusenter kjøper fra kraftprodusenter. I denne måten å fremstille sektorutslipp på, tilskrives altså utslippene bruk av kraft. De resterende 3,7 prosent er direkte utslipp knyttet til bl.a. bruk av kull i produksjonsprosessen. Dette er globale gjennomsnittstall som dekker over store variasjoner.
• Boligsektoren: Sto for 10,9 prosent av globale utslipp, regnet på denne måten. Her er utslippene fordelt på 7 prosent utslipp fra kraftproduksjon og varme og 3,8 prosent direkte utslipp (fra forbrenning av fossil energi i bygget).

Sektor på tvers: Bygg og anlegg

Sektorer griper inn i hverandre på måter som ikke avdekkes i figurene over. Bygg- og anleggssektoren er et godt eksempel.

En analyse fra Det internasjonale energibyrået (IEA) finner at sektoren sto for hele 39 prosent av globale CO₂-utslipp i 2017. IEA kommer frem til dette ved å bruke en videre definisjon: I tillegg til de direkte og indirekte utslippene fra boliger og næringsbygg som vi nevnte i forrige avsnitt, inkluderer byrået også sektorens utslipp knyttet til transport, produksjonen av byggematerialer og annet.

Dermed gir IEA bygg- og anleggssektoren ansvaret for noen av utslippene som er plassert under transport og industri i figurene fra WRI og Our World in Data ovenfor – de blir altså flyttet over til byggsektoren. Eksempelvis går mye av stål, sement og glass som produseres, til bruk i bygg.

Sektor på tvers: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

En annen sektor som skjærer på tvers av inndelingene vi har beskrevet til nå, er informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

En studie av sektoren kommer til at den står for om lag 1,4 prosent av globale klimagassutslipp (Malmodin og Lundén 2018). Da er utslippene knyttet til forbruket av elektrisk kraft i en rekke deler av sektoren inkludert: Datasentre, mobil- og andre nettverk, alle brukerenheter som mobiltelefoner, PC-er, modemer osv (se illustrasjon). Den relaterte medie- og underholdningssektoren (f.eks. strømmetjenester) står ifølge samme studie for 1,2 prosent av globale utslipp.

Utslippene som er regnet med i denne studien, er i figurene over fordelt på sektorer som industri (produksjon av utstyr), bygg (bl.a. datasentre), transport (frakt av utstyr fra produsent til salgsledd og forbruker).

I en strategirapport fra 2022 om sammenhenger mellom grønn og digital omstilling konkluderer EU-kommisjonen med at digitale teknologier må bli mer energieffektive, ellers vil økt bruk føre til høyere energiforbruk. En viktigere rolle for mobil datatrafikk fremover kan drive opp energiforbruket.

Sterkt økende bruk av strømmetjenester og dataspill og nye teknologier som kunstig intelligens (KI), maskinlæring, blockchain og 5G mobilnett vil kreve mer kapasitet i datasentre og nettverk. Også andre typer miljøproblemer knyttet til IKT-bruk vil øke. Produksjonen av elektronisk avfall kan nå 75 millioner tonn i 2030.

En visjon om at digitalisering kan redusere energiforbruket, har ikke blitt virkelighet, påpeker en studie (Lange 2020). Effektiviseringsgevinstene mer enn spises opp av at sektoren blir stadig større, og at den gir mer økonomisk vekst, som igjen øker energiforbruket.

Den raske utviklingen innen kunstig intelligens har gitt ny bekymring for strømforbruket fra IKT-sektoren. KI-verktøyene sluker enormt med strøm. Innen utgangen av 2020-årene ligger strømforbruket fra datasentre i USA an til å tredobles sammenlignet med nivået i 2022. Globalt kan datasentre doble strømforbruket innen 2026.