2023 var alt annet enn stabilt: Den globale energikrisen ble forverret av ekstremvær og oljeprisen holdt seg høy. Spenning og konflikt i Europa og Midtøsten har skapt bekymringer for en global resesjon, og gitt ytterligere fart til den pågående elektrifiseringen. Resultatet er overbelastning på det nasjonale strømnettet fordi den samlede etterspørselen etter elektrisitet stiger.

I 2024 forventes mange av disse trendene å fortsette. Fokus på bærekraft, energisikkerhet og kostnadsbesparelser vil fortsatt være nøkkelen til innovasjon i byggsektoren.

1. Vi må utnytte hele potensialet

I EU utgjør fornybar energi litt over 20 prosent av all produsert energi – langt mindre enn målet på 42,5 prosent satt for 2030. Her på berget er vi velsignet med vannkraft som gjør oss mye bedre stilt enn resten av Europa.

Men selv om vi kan lene oss på konsum av fornybar kraft, har 2023 synliggjort at behovet er større enn det distribusjonsnettene kan levere. Vi har kraftressurser, men ikke alltid tilstrekkelig leveringskapasitet. Det betyr at stadig flere bedrifter vil måtte produsere egen fornybar energi på stedet, men solcellepaneler vil ikke være nok til å bekjempe energimangelen. Å etablere energistyringssystemer og batterienergilagringssystemer vil øke fordelene med fornybar energi ettersom energien den produserer vil bli brukt på det optimale tidspunktet.

Vi har allerede sett en økning i bruken av energilagringssystemer i 2023, og det forventes at veksten vil fortsette.

2. Energien må jobbe smartere, ikke hardere

Mange bedrifter investerer i systemer for å håndtere energibruken. Dette fjerner noe av det menneskelige elementet fra energistyring. Vi lar algoritmer og smart teknologi foreta de beste valgene for oss i sanntid. Å håndtere energi på denne måten frigjør tid og fører til kostnadsbesparelser.

Tilnærmingen med bygninger som et mikrokraftverk, et konsept kjent som Building-as-a-Grid, kombinerer programvare med fornybar energiproduksjon, energilagring og elektrisk kjøretøylading. Programvare for bygningsenergistyring for å redusere topper i energietterspørselen og maksimere kostnadsbesparelser, vil lære seg brukermønstre og gi ytterligere forbedringer over tid.

Kostnaden ved en slik tilnærming kan være en bekymring for noen virksomheter, men det utvikles finansieringsmodeller for denne energiovergangen. Med finansiering kan fremoverlente virksomheter starte overgangen, og umiddelbart begynne å motta tilbakebetaling fra installasjon av fornybare energikilder, energilagring og energieffektive systemer og teknologier.

3. Byggrehabilitererne helt sentrale

Mange eldre bygg sløser med energi, og renovering vil fortsette å være et tema i byggsektoren i 2024. Forbedring av bygningsisolering og oppvarmingssystemer vil være like viktig og lønnsomt som å investere i teknologier som fornybar energiproduksjon og programvare for energistyring.

Bygningsrehabilitering kan være en kritisk faktor i energiovergangen, men har også sine problemer. Når vi omfavner moderne teknologier, er den kvalifiserte arbeidsstyrken som trengs for å installere dem, ofte en mangelvare. Det anslås at én million mennesker må omskoleres for å møte EU-kravene til forskriftsmessig håndtering av solenergi.

4. Elektriske kjøretøy eller infrastruktur?

Salget av elbiler holder fremdeles et raskt tempo. Likevel står den tradisjonelle flåten av kjøretøy med forbrenningsmotorer fremdeles for 12 prosent av EUs karbonutslipp. Salget av el-kjøretøy forventes å vokse eksponentielt, forutsatt at infrastrukturen for elbilopplading kan holde tritt. Enkelte europeiske land begynner å se at elbilsalget flater ut, etter alle solemerker som følge av at den nødvendige infrastrukturen henger etter. Mangel på ladeinfrastruktur er også en utfordring i Norge.

Å opprettholde farten i salget av elektriske kjøretøy og installasjon av ladeinfrastruktur er en balansegang. I takt med at flere elbiler kommer på veien, vil det være behov for flere ladestasjoner og omvendt. Elbilladere installeres i stort monn i folks hjem, og kommersielle bygninger forventes i økende grad å tilby lading for sine kunder og ansatte.

Denne elektrifiseringen ønsker vi selvsagt alle mer enn velkommen, og er et helt sentralt steg i det grønne skiftet. Men vi må samtidig ha med oss i tankene at alt dette øker etterspørselen etter strøm i det nasjonale strømnettet. Virksomheter som går over til elektriske kjøretøysflåter, vil mest sannsynlig trenge lading på stedet, og disse vil måtte vurdere teknologi som solcellepaneler, energilagringssystemer og tilhørende smarte styringssystemer for å håndtere strømdistribusjon i bygningene sine.

5. På tide å si farvel til lineærøkonomien

For fremtiden til næringslivet og planeten, må vi adoptere en sirkulærøkonomi-tankegang. Globalt må vi redusere materialutvinningen med 33 prosent. Fornybar energi går vi ikke tom for, men materialene som kreves for å bygge energiovergangsprodukter som solcellepaneler og batterienergilagringssystemer, er ingen uuttømmelig resurs. Nå blir kun 7,2 prosent av alle materialer resirkulert. Produsenter av elektriske kjøretøy og grønn energi opplever allerede flaskehalser på grunn av ressursmangel.

Vi må slutte sirkelen og eliminere avfall. Byggsektoren er allerede invitert av Europakommisjonen til å vurdere ulike måter å forbedre bygningenes levetid, holdbarhet og tilpasningsevne på. Å finne nye måter for gjenbruk av produkter og materialer vil utgjøre en del av denne ligningen. Et eksempel er hvordan elbilrevolusjonen har ført til en opphopning i batterier som har nådd slutten av levetiden. Fattige 5 prosent av disse blir resirkulert. Flere selskaper har demonstrert at det er mulig å gjenbruke de kasserte batteriene som energilagre eller andre gjenbruksmuligheter.

Når land i hele EU implementerer detaljene i handlingsplanen for sirkulær økonomi, er det liten tvil om at byggsektoren vil merke at endepunktet for den lineære økonomien er nært forestående når vi nærmer oss slutten av tiåret. La oss definere 2024 som et vendepunkt.