Norges utslipp av klimagasser var i 2023 på 46,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge utslippsregnskapet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er 4,7 millioner tonn lavere enn i 1990, en nedgang på 9,2 prosent.

I 2023 ble Norges klimagassutslipp redusert med 2,3 millioner tonn sammenlignet med 2022, en nedgang på 4,7 prosent. Utslippene har nå falt i fem år på rad.

Utslippene i veitrafikken og industrien gikk ned med 0,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2023, og disse to sektorene bidro dermed mest til utslippsnedgangen. Det var også betydelig nedgang i utslippene fra olje- og gassutvinning. Også utslippene fra jordbruk og energiforsyning gikk ned i 2023.

• Det står igjen mye utslipp å kutte for å nå Norges klimamål for 2030. Les mer om klimamål og utslipp på nettstedet tilnull.no.

Utslippsutviklingen i 2023

Olje- og gassindustrien, som er Norges største utslippskilde, hadde en nedgang i utslippene på drøyt 0,5 millioner tonn eller 4,3 prosent i 2023, selv om produksjonen var på nivå med 2022. En viktig årsak er at flere felt er blitt elektrifisert med kraft fra land. Siden 2018 har utslippene fra olje- og gassutvinningen gått ned med nær 18 prosent.

Tendenser i noen av de øvrige hovedsektorene i 2023:

• Veitrafikk: Økt bruk av biodrivstoff og flere elbiler bidro til utslippskuttet på 0,7 millioner tonn eller 7,9 prosent i forhold til 2022. Utslippene fra veitrafikken er nå 1,35 millioner tonn eller 14,4 prosent lavere enn i 2018. På klimaportalen tilnull.no kan utviklingen i andel elektriske biler, busser, lastebiler og mopeder følges fra måned til måned.
• Industri: Lavere produksjon i metallindustrien (jern, stål, ferrolegeringer og aluminium) bidro sterkt til nedgangen på 0,7 millioner tonn eller 6 prosent.
• Jordbruk: Utslippene gikk ned med 0,19 millioner tonn eller 4 prosent. SSB tilskriver dette færre melkekuer og ammekuer og redusert bruk av mineralgjødsel.

Utvikling i utslippskilder siden 1990

Tross nedgangen de siste årene var utslippene fra olje- og gassutvinning med 11,5 millioner tonn i 2023 fortsatt 3,3 millioner tonn høyere enn i 1990.

Olje- og gassnæringens andel av de samlede utslippene har økt fra 16 prosent til 25 prosent i perioden.

Utslipp fra veitrafikk og luftfart har også bidratt til økningen i forhold til 1990-nivået. Industrien har redusert utslippene med 8,3 millioner tonn i perioden. I 1990 utgjorde industriens utslipp 37 prosent, mens andelen i 2023 var 23 prosent.

Mer utslipp av CO₂ og HFK siden 1990, mindre av andre klimagasser

Utslippstallene som brukes av SSB, inkluderer CO₂ (karbondioksid) og øvrige klimagasser – metan, lystgass, HFK (hydrofluorkarboner), PFK (perfluorkarboner) og SF6 (svovelheksafluorid). De øvrige klimagassene regnes om til CO₂-ekvivalenter i statistikken.

Sammensetningen av de norske utslippene har endret seg mye siden 1990. CO₂-utslipp (hovedsakelig fra energi og industri) har økt med 11 prosent i perioden 1990–2023. Også HFK-gasser har økt siden 1990. Utslipp av metan er redusert med 30 prosent og lystgass med 46 prosent. Utslipp av fluorgassene PFK og SF6 nærmer seg null.

Utslipp av CO₂ sto i 2023 for 83 prosent av de norske utslippene, mot 68 prosent i 1990.

Sektorer med og uten kvotehandel

Om lag halvparten av de norske utslippene kommer fra virksomheter som er med i EUs kvotesystem. Dette gjelder sektorene olje- og gassutvinning, industri (bl.a. stål, sement, aluminium), kraft og luftfart. Innen disse sektorene må virksomhetene dekke sine utslipp ved utslippskvoter. Slipper en virksomhet ut mer enn kvotene den har fått tildelt, må den kjøpe kvoter i markedet. Tilsvarende kan bedrifter selge kvoter dersom de kutter utslipp.

Utslippene i Norge innenfor kvotesystemet var på 22,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2023, ifølge tall fra Miljødirektoratet og SSB. Dette var en nedgang på 5 prosent fra 2022. Olje og gass og industri bidro med lavere utslipp, mens utslippene fra luftfart var omtrent på samme nivå som i 2022.

De øvrige sektorene i økonomien – transport, jordbruk, avfall – er ikke med i kvotesystemet. Her var utslippene på 24,1 millioner tonn i 2023.

Miljødirektoratet har laget en oversikt over fordelingen av utslipp som er innenfor og utenfor kvotesystemet:

Utslipp og opptak i skog og areal

Utslippstallene fra SSB som er gjengitt over, gjelder menneskeskapte klimagassutslipp innenfor norsk territorium og norsk økonomisk aktivitet. Utslipp og opptak av klimagasser fra skog og arealbruksendringer er holdt utenfor. Denne sektoren omtales på norsk gjerne som arealbruksektoren og internasjonalt som «land use, land use change and forestry» (forkortet LULUCF).

Alle aktivitetene som hører inn under sektoren, har å gjøre med bruk av arealer på land som fører til endringer i vegetasjonsdekket. Som igjen kan føre til utslipp eller opptak av klimagasser.

Skogen i Norge tar opp og lagrer store mengder klimagasser – i 2022 var det 17,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Arealbruksektoren bidrar også med utslipp: I 2022 4,7 millioner tonn CO₂e.

Arealbruksektoren hadde et netto opptak på 13,7 millioner tonn CO₂e i 2022. Det tilsvarer rundt 28 prosent av Norges utslipp i 2022.

Utslippene skjer ved naturlig nedbryting av vekster, men også ved påvirkning fra menneskelig aktivitet. Avskoging – permanent fjerning av skog for å bruke arealet til et annet formål – gir store utslipp.

Hvert år avskoges om lag 60 kvadratkilometer med skog i Norge. Det tilsvarer arealet til 7000 fotballbaner. To tredjedeler av arealet går til utbyggingsformål: Det bygges veier, bolig- og hyttefelt, kraftlinjer og idrettsanlegg. Resten av arealet der skogen sto, går til jordbruksformål – omlegging til beite og nydyrking.

Beregninger fra NIBIO viser at avskoging forårsaker utslipp av rundt 3 millioner tonn CO₂ hvert år. Til sammenligning var CO₂-utslippet fra personbiler på 4 millioner tonn i 2022.

Opptaket av CO₂ i skog varierer mye over tid, avhengig av blant annet skogplanting, alderen på skogen og hvor mye som hogges. Det forventes at opptaket av karbon vil falle frem mot 2050, for så etter hvert å øke igjen mot 2100.

• Les ekspertintervju: CO₂-opptaket i norsk skog går nedover

Norge har meldt inn til FN under Paris-avtalen at utslippene skal kuttes minst 55 prosent i 2030 sammenlignet med 1990-nivået. Norge vil klare dette i samarbeid med EU gjennom en egen klimaavtale, som også innebærer at Norge er med på EUs regelverk for arealbruksektoren. Avtalen forplikter Norge til ikke å ha høyere utslipp enn opptak i forhold til et gitt referansenivå.

• Les mer: Spørsmål og svar om Norges klimamål

Utslippsregnskapet for skog og areal rapporteres årlig inn til FNs klimakonvensjon og Paris-avtalen.

Utslipp på kommunenivå

Miljødirektoratet har statistikk om klimagassutslipp på kommunenivå. Utslippsdataene viser klimagassutslippene innenfor kommunen som geografisk område. Indirekte utslipp som kommunen eller kommunens innbyggere er årsak til utenfor kommunenes grenser, er ikke inkludert i statistikken.

Data om utslipp og opptak fra skog og areal fordelt på kommuner og fylker er også tilgjengelig fra Miljødirektoratet.

Metodespørsmål

Utslippsdataene i denne artikkelen er basert på territorielle utslipp. Bildet blir modifisert hvis en tar med forbruksutslipp, det vil si utslipp som «flyttes» til andre land med eksport og import. Se mer om dette i artikkelen om de største utslippslandene.

SSB har en informativ oversikt over hvilke utslipp som dekkes av statistikken.