Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Demokrati i klimapolitikken – Sverige og Norge, EU og EØS
• Den nye prislappen på EUs grønne omstilling
• Jordvern, genteknologi, sirkulærøkonomi: Ny klimapakke
• Invasjonen av Ukraina satte fart på EUs grønne giv
• Kalender for høsten 2023

Åpen prosess i EU og Sverige, lukket behandling i EØS og Norge

Nyheten: I Sverige utreder regjeringen nå konsekvensene av EUs klimapolitikk for svenske borgere og næringsliv. Norske myndigheter møter EU bak lukkede dører i Brussel for å avgjøre hvordan EUs omfattende klimalover skal bli innført her i landet.

Bakgrunn: I en aktuell nyhetsanalyse beskriver Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask håndteringen av EUs store klimaregelverk i Sverige og Norge – som begge land må innføre.

Sveriges regjering har gitt klimaøkonomen og professoren John Hassler i oppdrag å lage en overgripende samfunnsøkonomisk analyse av de langsiktige virkningene for det svenske samfunnet av EUs klimalovpakke «Fit for 55», skriver Ask:

«Mens svenskene i oktober diskuterer en utredning av de langsiktige virkningene av disse lovene, vil nordmenn knapt vite hvordan eller når de innføres i Norge. Grunnen er at regjeringen ikke har konkludert om hvilke av lovene den mener er EØS-relevante.»

Mens EU har demokratisert sin prosess, er EØS-prosessen blitt mindre demokratisk, konkluderer Ask. Les hele analysen.

• Podkast: Nå skal EU-politikk bli norsk politikk. Podkastvert Kirsten Øystese og Alf Ole Ask oppsummerer det viktigste som har skjedd i EU innen klima og energi første del av 2023 og ser fremover mot neste halvår.

_{Vi støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

Det grønne skiftets prislapp øker: 700 milliarder euro – årlig

Nyheten: Det er summen som må investeres ekstra hvert år frem mot 2030 for at EUs grønne omstilling skal bli virkelighet.

Bakgrunn: De nye tallene står i EUs nye strategiske utsyn, en årlig rapport fra EU-kommisjonen. Ifølge 2023-utgaven vil det trengs ekstra investeringer på rundt 620 milliarder euro per år til 2030 for å nå målene i EUs grønne giv og Repower EU-planen. I tillegg kommer 92 milliarder euro årlig for å nå målet i den grønne industriplanen (Net-Zero industry act).

I 2020 vurderte kommisjonen investeringsbehovet til rundt 350 milliarder euro ekstra årlig. Dette var steget til 470 milliarder høsten 2021 – før Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Det meste av investeringene må komme fra privat sektor.

Rapporten plasserer den grønne omstillingen i sentrum av EUs strategiske interesser. «En vellykket transformasjon vil begrense de eksistensielle risikoene ved klimaendringer og miljøkrisen samtidig som den vil styrke EUs åpne, strategiske autonomi og økonomiske sikkerhet» – med rapportens innledningsord.

• Les også: EU-toppmøtet er ikke fornøyd med tempoet i arbeidet for å fremme utslippsfrie teknologier og sikre tilgang på kritiske råvarer.

Ny klimapakke: Jordvern, genteknologi, matsvinn, tekstiler

Nyheten: Omkring 70 prosent av jord i EU er forurenset eller ødelagt. Nå foreslår Kommisjonen for første gang et lovverk som en i EU håper skal bidra til å bedre den jorda vi alle lever av.

Bakgrunn: Dette er den foreløpig siste i rekken av lovforslag for å sikre det grønne skiftet, skriver Alf Ole Ask.

Den nye pakken dekker alt fra å hjelpe medlemsstatene til å ta bedre vare på jord, redusere matavfall, stanse eksport av tekstilavfall og innføre nye regler for bruk av moderne genteknologi for å skape planter som for eksempel tåler klimaendringer.

Les hele artikkelen på Energi og Klima.

Forsker: Russlands invasjon av Ukraina satte fart på EUs grønne giv

Nyheten: Hva har skjedd med EUs klimapolitikk, energiomstilling og internasjonale klima-lederskap etter invasjonen av Ukraina?

Bakgrunn: I en artikkel skrevet for Energi og Klima gjør forskningsprofessor Jon Birger Skjærseth ved Fridtjof Nansens Institutt opp status. Hovedpunkter:

• Russlands invasjon har bidratt til å styrke snarere enn svekke EUs Fit for 55-pakke for å redusere egne utslipp med minst 55 prosent netto innen 2030.
• Invasjonen har akselerert snarere enn bremset EUs energiomstilling.
• Invasjonen kan styrke EUs potensiale til å vise lederskap internasjonalt ved å gå foran med et godt eksempel.

Hva skjer videre? EU må nå skifte fokus fra krisehåndtering til styring og gjennomføring som konsoliderer den positive utviklingen på lengre sikt. Det blir en formidabel oppgave, skriver Skjærseth.

Norge og EU: Skogbruk og landbruk, grønn allianse

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Her er de viktigste fra de siste ukene:

Landbruk mot klima i EU: Hvor mye av dette er EØS-relevant? Et omstridt EU-forslag om å restaurere mer natur betyr strengere krav til biomangfold og sterkere klimatiltak. Dette vil redusere arealet som kan brukes til skog- og jordbruk.

Norges grønne allianse med EU skal fylles med innhold: Norge og EU innleder nå samtaler for å fylle den grønne alliansen med konkrete klimaprosjekter.

LO og NHO legger press på regjeringen: Si ja til EUs karbontoll: LO- og NHO-familien har gitt opp sin skepsis til EUs karbontoll (CBAM). Nå ber de regjeringen si ja til å bli med i ordningen, selv om den strengt tatt ikke skulle være EØS-relevant.

• Husk at du kan få alle Alf Ole Asks saker i innboksen fortløpende ved å abonnere på nyhetsbrevet EU-korrespondenten.

Mer Norge og EU: Europautvalget, saker på høring

• Stortingets Europautvalg hadde møte 5. juni, blant annet om grønn allianse med EU. Her kan du lese referatet.

Høring av forslag til endringer i klimakvoteloven. Gjelder bl.a. inkludering av skipsfart i EUs kvotesystem. Frist 16. august.

EU-høring om karbonfangst og -lagring (CCS). Frist 31. august.

Planer om Skagerak Gamma offshore vindkraftverk i Sverige, nær Larvik kommune og nasjonalparkene Ytre Hvaler, Færder og Jomfruland. Frist 1. september.

Høring om grønnvasking (Barne- og familiedepartementet): Forslag fra EU-kommisjonen til nytt regelverk om miljøpåstander og miljømerker. Frist forlenget til 1. september.

Finans: Høring om NOU 2023: 15 Bærekraftsrapportering – gjennomføring av direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD). Frist 4. september.

Supplerende informasjon om planlagt vindkraftverk Vidar i svensk farvann i Skagerrak. Frist 6. september.

Høring om forslag til ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder. Norsk oppfølging av EUs arbeid med sirkulærøkonomi. Frist 1. oktober.

Fra tankesmier og forskning: For lavt tempo

EU i riktig retning, men ikke raskt nok: Det er konklusjonen i en rapport fra den nystartede klima-tenketanken European Climate Neutrality Observatory (ECNO), skriver Alf Ole Ask. På to av 13 områder av klimaomstillingen går utviklingen til og med i gal retning, mener ECNO: Finansiering og karbonfjerning.

Hva bør CCS brukes til? Karbonfangst og -lagring (CCS) har mange potensielle bruksområder. Bellona og E3G har laget en «stige» som viser hvilke formål tankesmien mener bør prioriteres. Øverst: Fange CO₂ fra sementproduksjon. Også verdt å få med seg: Tidningen Energi har en oversikt over svenske energiselskaper som satser på bioenergi med CCS.

Råd til EU post-2030: Utformingen av klimapolitikken i EU etter 2030 bør fokusere mest på tiltak som sørger for at målet om netto nullutslipp i 2050 nås, og mindre på et «korrekt» mål for 2040, mener tre tyske forskere i en kommentar fra tankesmien Stiftung Wissenschaft und Politik. Videreutvikling av styringsinstrumentene og arbeid for støtte i befolkningen bør ha høy prioritet.

Equinor støtter tankesmie: Equinor gir 300 000 euro per år i tre år til European Policy Centre (EPC), en veletablert tankesmie i Brussel. Pengene skal gå til å styrke strategisk tenkning ved EPC, ifølge en pressemelding.

Nye data: Hvordan betale for klimasatsingen; Norges gass-andel opp; Sveriges utslipp ned

Følger klimapengene i EU-land: Hvor kan EU-landene hente penger til å finansiere klimapolitikken frem mot 2030? Tankesmien Agora Energiewende har laget et godt verktøy. Her kan du se hvor mye av midlene som hentes fra ulike EU-pengesekker og hvor mye det enkelte land må hoste opp selv. Og hvilke EU-land som får mest klimapenger fra EU.

Svenskene kutter: Sveriges klimagassutslipp var på 45 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2022, 5 prosent lavere enn året før, viser foreløpige tall fra Naturvårdsverket. Utslippene gikk særlig ned i transport på grunn av elektrifisering og høy innblanding av biodrivstoff. Sveriges utslipp var i 2022 37 prosent lavere enn i 1990. Norges utslipp havnet i 2022 på 48,9 millioner tonn, 4,7 prosent lavere enn i 1990.

Norge viktigere for EU: I første kvartal 2023 sto Norge for 46,1 prosent av all gass levert gjennom rørledninger til EU, viser tall fra Eurostat. Det var 8 prosentpoeng høyere enn samme kvartal i 2022. Russlands andel falt fra 38,8 til 17,4 prosent. Norge økte sin andel av EUs import også innen oljeprodukter og flytende gass (LNG). Totalt sett importerte imidlertid EU mindre energi i første kvartal i år sammenlignet med 2022.

Foreløpige energidata for 2022: Forbruket av gass og kjernekraft sterkt ned, olje og kull opp, en økning på hele 29,3 prosent i produksjonen av solkraft. Det er noen av de foreløpige tallene for EUs energiforsyning i 2022, melder Eurostat.

Varmepumpetall: Frankrike toppet listen over europeiske land med flest solgte varmepumper i 2022. Flere tall i Den europeiske varmepumpeforeningen EHPAs markedsrapport 2023.

Utslipp fra nye biler: Nyregistrerte personbiler i EU/EØS slapp ut 108,2 gram CO₂ per kilometer i snitt i 2022, 6 gram mindre enn året før. Andelen helelektriske nye biler var 13,4 prosent, melder EEA. Se også vår faktaartikkel om elektrisk transport.

Notert: Tyske og britiske klimamål, dansk prissjokk, hvitt hydrogen

Transport og bygg er nøkkelen: Mer bruk av tog og begrensninger på oppvarming av bygg med fossil energi er to av forutsetningene hvis Tyskland skal klare klimamålene for 2030, skriver det tyske miljødirektoratet UBA i en rapport.

… men varme-lov måtte utsettes: Den svært omstridte nye loven som skal få fart på avkarbonisering av den tyske byggsektoren, blir utsatt til september. Det ble utfallet etter at forfatningsdomstolen stoppet parlamentets behandling av regjeringens lovforslag onsdag denne uken – et stort tilbakeslag for regjeringen.

Energiøy blir for dyr: Det danske prestisjeprosjektet med en energiøy i Nordsjøen må tilbake på tegnebrettet. Kostnadene ble for høye. Les mer i vårt nyhetsbrev Fem på fredag.

Britene langt bak egne klimamål: Den britiske regjeringen sliter med dårlig fremdrift i omstillingen som trengs for å klare ambisiøse mål om netto nullutslipp i 2050 (mer i Fem på fredag). En tidligere minister i regjeringen beskylder statsminister Rishi Sunak for å være «uinteressert i miljøspørsmål».

Vil ha toll på hydrogen fra USA: De store subsidiene til amerikanske produsenter av hydrogen bør føre til at EU ilegger antidumping-avgifter, mener lederen for handelskomiteen i Europaparlamentet.

Oppglødd over «hvitt hydrogen»: Store forekomster av «naturlig» eller «hvitt» hydrogen skaper optimisme i Frankrike. Dette er hydrogen som er naturlig til stede i jordskorpen. I Lorraine kan det være så mye som 46 millioner tonn, som ville vært et stort bidrag til EUs planer om grønn industri. Prisen på hvitt hydrogen skal også være langt lavere enn ved grønt hydrogen (produsert med fornybar kraft).

Igjen lav vannstand i Rhinen: Vi kan få en reprise på fjorårets krise, da kritisk lav vannstand i Rhinen skapte problemer for den viktige transportåren. Årsaken er igjen hete og tørke.

• Hva er EUs grønne giv? Vi har oppdatert og pusset opp vår spørsmål-og-svar-artikkel.

Kalender: På dagsordenen fremover

10.-11. juli: Valladolid: Uformelt møte mellom EUs miljøministre.

10.-13. juli: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet. Ventet avstemning om den omstridte naturrestaureringsloven.

11. juli: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forslag om en grønn transportpakke.

11.-12. juli: Valladolid: Uformelt møte mellom EUs energiministre.

12. juli: IEA presenterer rapporten Clean Energy Progress 2023.

12. juli: Webinar: Det britiske klimarådet (CCC) svarer på spørsmål om sin årlige rapport om fremdrift mot netto nullutslipp.

23. juli: Parlamentsvalg i Spania.

11.-14. september: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet. Ventet avstemning om det reviderte fornybardirektivet.

21.-22. september: Barcelona: Uformelt møte mellom EUs transportministre.

Senest 30. september: EU-kommisjonen presenterer fremdriftsrapport om det lovfestede målet om netto nullutslipp av klimagasser innen 2050.

30. september: Parlamentsvalg i Slovakia.

Oktober: Parlamentsvalg i Polen.

2. oktober: Madrid: Internasjonalt toppmøte om klima og energi arrangert av Spania og Det internasjonale energibyrået IEA.

6. oktober: Granada: Uformelt EU-toppmøte.

8. oktober: Parlamentsvalg i Luxembourg.

8. oktober: Delstatsvalg i Bayern og Hessen, Tyskland.

16. oktober: Luxembourg: EUs miljøministre møtes.

26.-27. oktober: Brussel: EU-toppmøte.

Innen 29. oktober: Parlamentsvalg i Ukraina.

31. oktober: Brussel: ESA og EU-kommisjonen presenterer statusrapporter om klimaavtalen mellom Norge og EU.

30. november-12. desember: Dubai: COP28.

4. desember: Brussel: EUs transportministre møtes.

14.-15. desember: Brussel: EU-toppmøte.

18. desember: Brussel: EUs miljøministre møtes.

19. desember: Brussel: EUs energiministre møtes.

1. januar 2024: Belgia overtar formannskapet i EUs ministerråd.

***

6.-9. juni 2024: Valg til Europaparlamentet.

(Kilder: EU-kommisjonen, Euractiv, Clean Energy Wire, EUs ministerråd, Parties and Elections in Europe, Europe Elects.)

(Artikkelen er oppdatert 7. juli. Bellona har laget CCS-stigen sammen med E3G. Red.anm.)