Også i fjor dro den danske regjeringen i nødbremsen og nedskalerte planene fra en temmelig stor energiøy til en mindre med små, tilknyttede plattformer. Også da for å kutte kostnadene.
Ingeniøren hadde ogsåen oppfølgingssak, men den er bak betalingsmur. Der heter det at krav om statlig medeierskap, en svært lang utenlandsforbindelse og høye materialkostnader var noen av årsakene til at den kunstige energiøya – ifølge eksperter og kilder nær regjeringen – ble altfor dyr slik den er planlagt nå.
Storbritannia ligger langt etter i arbeidet med å nå landets lovfestede klimamål. Landet har tidligere hatt status som et foregangsland blant annet på grunn av politikken for å fase ut kullet fra energimiksen og for å legge til rette for landvind og havvind. Men nå sliter regjeringen med dårlig framdrift i omstillingen som skal sikre at landet når netto nullutslipp i 2050. Britenes uavhengige Climate Change Committee (CCC) slår i sin nyeste framdriftsrapport fast at sjansene for at landet klarer å oppfylle klimaløftene har forverret seg siden i fjor. Dessuten: Landets status som klimaleder er i ferd med å glippe. CCC har som formål å blant annet gi råd til regjeringen om status for klimamålene. I fjorårets rapport slo CCC fast at regjeringen kun hadde troverdig politikk for å kutte to femtedeler av utslippene som må ned det neste tiåret. I år har det forverret seg til kun én femtedel. Bare ni av 50 såkalte nøkkelindikatorer er på rett spor, heter det.
Carbon Brief skriver i sin omtale av rapporten at det blant annet skorter på god planlegging, at det mangler støtte til avkarbonisering av tungindustrien og at det ikke er god nok kontroll på utvidelsen av landets flyplasser. Regjeringen får også kritikk for å ha misbrukt fjorårets priskrise på olje og gass og unnlatt å handle raskt for å redusere energietterspørselen og øke produksjonen av fornybar energi.
CCC skriver også eksplisitt at landets "utvidelse av produksjon av fossilt brensel ikke er i tråd med netto-null" og at det at britene fortsatt vil trenge litt olje og gass de neste årene ikke rettferdiggjør den konservative regjeringens planer om å utvikle nye felt i Nordsjøen. (Labour-leder Keir Starmer la for et par uker siden fram ny politikk for å stoppe tildelingen av nye olje- og gasslisenser i Nordsjøen.)
Den britiske regjeringen la i mars i år fram sin Carbon Budget Delivery Plan (CBDP)– på hele 3000 sider. Den ble utarbeidet etter at høyesterett dømte den forrige planen som ulovlig (unlawful) fordi den var for lite detaljert om hvordan det juridisk bindende klimamålet skal nås.
Du kan lese den grundige gjennomgangen av CCC-rapporten på Carbon Briefs nettside.
The Guardian skriver om saken at Storbritannia misser klimamålene på nesten alle fronter.
– Ingen bør utføre eksperimenter med vår felles planet alene, sa EU-kommisjonens klimasjef Frans Timmermans på en pressekonferanse denne uken. Timmermans sikter til halmstrået som stadig flere tar med i beregningen når klimaregnskapene ikke går opp: Klimafiksing – eller klimamanipulering – (geoengineering på engelsk). Klimafiksing inkluderer blant mye annet direkte fjerning av CO2-utslipp fra atmosfæren. Et mye mer kontroversielt forslag er «solar radiation modification» (SRM). Det går ut på å redusere mengden sollys som når jordens overflate ved for eksempel å sprøyte sulfat-aerosoler inn i stratosfæren for å reflektere mer lys tilbake til verdensrommet. I et dokument tilknyttet saken skriver EU-kommisjonen at SRM – slik det ligger an nå – innebærer "et uakseptabelt risikonivå for mennesker og miljø". I en artikkel i Euractiv denne uken advarer altså nevnte Timmermans mot enkeltlands alenegang i dette kontroversielle spørsmålet og foreslår FN som forum for videre diskusjoner.
Vil du lære mer om temaet klimafiksing anbefaler jeg Energi og Klimas podkastepisode fra tidligere i år – med NTNU-forsker og medforfatter av FNs Klimapanels 6. hovedrapport, Helene Muri. Hun er ekspert på temaet og sier:
«Jeg gikk skeptisk inn i forskningen og er fremdeles skeptisk. Jeg håper vi klarer å bremse klimakrisen uten å ta i bruk teknologier som manipulerer klimasystemene.»
Les gjerne også denne ukens ekspertintervju med professor Christoph Heinze ved Bjerknessenteret og Geofysisk institutt på Universitetet i Bergen, under tittelen: Skeptisk til CO₂-fjerning som klimastrategi.
«Jeg gikk skeptisk inn i forskningen og er fremdeles skeptisk. Jeg håper vi klarer å bremse klimakrisen uten å ta i bruk teknologier som manipulerer klimasystemene.»
Les gjerne også denne ukens ekspertintervju med professor Christoph Heinze ved Bjerknessenteret og Geofysisk institutt på Universitetet i Bergen, under tittelen: Skeptisk til CO₂-fjerning som klimastrategi.
Biodrivstoff regnes som en viktig klimaløsning som trengs for å nå Parismålene. Det betyr at etterspørselen vil øke i årene som kommer. Men en ny studie utarbeidet av forskere ved Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK) får frem at biodrivstoff langt ifra er et klimanøytralt alternativ til bensin og diesel. Og: under dagens arealforskrifter kan CO2-utslippsfaktorer for biodrivstoff til og med overstige de for fossil diesel – veldig forenklet sagt fordi det å produsere biomasse kan medføre storskala fjerning av skog. Nature Climate Change skriver fra studien:
«Før bioenergi effektivt kan bidra til å oppnå karbonnøytralitet, må internasjonale avtaler sikre effektiv beskyttelse av skog og andre naturområder ved å innføre karbonprising.»
«Før bioenergi effektivt kan bidra til å oppnå karbonnøytralitet, må internasjonale avtaler sikre effektiv beskyttelse av skog og andre naturområder ved å innføre karbonprising.»
Resultatene i studien understreker behovet for et paradigmeskifte i arealpolitikken, sier de to hovedforfatterne. Du kan lese den på nettsiden til Nature Climate Change. Du finner Potsdam-instituttets egen omtale av studien under overskriften Worse than diesel and gasoline?
Et annet nyhetsoppslag denne uken som også handler om presset på skogkledde arealer flere steder, finner du i Financial Times. Det handler om at tapet av tropisk urskog økte med 10 prosent i 2022, – et areal om lag like stort som Sveits. Brasil har fjernet mest urskog, der hugges trærne først og fremst for å skaffe beiteområder til storfe. Det viser ny forskning fra Universitetet i Maryland og World Resources Institute’s Global Forest Watch.
Hele to tredjedeler av Nord-Amerika står i fare for å oppleve energimangel i sommer – i perioder med ekstremt høy etterspørsel etter strøm til air-condition-anlegg. Sommertemperaturer godt over det normale – og hetebølger – kan blant annet forhindre overføring av strøm mellom regionene fordi lokal etterspørsel kan bli så høy. Noen stater har mye vind i kraftmiksen, det kan by på driftsutfordringer på hete sommerdager, når behovet for strøm til avkjøling øker og vinden uteblir. Lite vind og perioder med høy etterspørsel kan føre til energikrise, heter det i en rapport fra North American Electric Reliability Corporation (NERC), publisert på nettsiden til US Energy Information Administration (EIA).
Red.anm.: Fem på fredag tar nå sommerferie. Spalten er tilbake 11. august.
