Issmelting i Arktis

Utviklingen i utbredelsen av sjøis i Arktis.

-32
 
%
Avvik i 2022 fra normalnivå

Sjøisutbredelsen i Arktis for september 2022 var 4,87 millioner kvadratkilometer (gjennomsnitt for måneden). Dette er 2,3 millioner kvadratkilometer eller 32 prosent under normalen for årene 1979–88.

Les <2°C-magasinet

Ny utgave høsten 2022: <2°C-magasinet gir oversikt over klimaproblemet og løsningene på det.

Utbredelsen i september 2022 er den ellevte laveste som er målt siden satellittmålingene begynte i 1979, ifølge amerikanske National Snow & Ice Data Center (NSIDC).

I Arktis var tapet av is om sommeren mindre ekstremt enn i de senere årene, men sterk issmelting i september førte likevel til noe lavere utbredelse enn i 2021. Lufttemperaturene var over gjennomsnittet (for 1981–2010) over mye av havet i Arktis, men ikke så ekstremt høye som mange somre de siste årene. Temperaturøkningen varierer i ulike deler av Arktis. Barentshavet viste det høyeste avviket i lufttemperatur i Arktis i 2022 med opptil 4 grader over gjennomsnittet.

På Svalbard målte Meteorologisk institutt rekordhøye temperaturer i 2022. Målinger tilbake til 2000 viser at det er nord på Svalbard og østover i det nordlige Barentshavet at temperaturøkningen er størst i hele Arktis.

I 2020, året med nest lavest isutbredelse, var sommeren eksepsjonelt varm i Arktis. Lufttemperaturen nord for den 70. breddegrad nådde rekordhøye nivåer i mai, juli og august 2020, ifølge NSIDC.

Viktig klimaindikator

Tapet av sjøis i Arktis er en av de fremste indikatorene på klimaendringer. Utbredelsen av sjøis er gått ned i alle måneder sammenlignet med 1979, med de største utslagene i september da isdekket er minst.

Historiske rekonstruksjoner av klimaforhold tyder på at utviklingen er unik for de siste 150 årene. I perioden siden 1850 har vinterisdekket aldri vært mindre og endringene aldri skjedd raskere enn nå. Forskning på klimatiske forhold lenger tilbake i historien indikerer at issmelting i dette omfanget ikke har skjedd på over 1000 år.

Animasjonen viser utviklingen i utbredelsen av sjøis i Arktis i perioden fra 25. februar til 18. september 2022. (Kilde: NASA Scientific Visualization Studio).

Ingen steder på kloden endrer klimaet seg raskere enn i Arktis. Bare plutselige klimaendringer under tidligere istider kan sammenliknes med dagens situasjon, viser forskningsresultater.

Sjøisen reflekterer en stor del av strålingen fra solen tilbake ut i rommet og sørger for isolasjon mellom havet og atmosfæren. Temperaturen i Arktis har økt mer enn dobbelt så mye som den globale gjennomsnittstemperaturen de siste to tiårene. Når høyere lufttemperatur reduserer isdekket, blir mer av solens energi absorbert ved overflaten, noe som forhindrer isen i å fryse på nytt og øker opptak av solenergi enda mer. Dette kalles albedo-effekten og er en viktig driver bak tapet av sjøis.

  • Les forskerintervju: Sommerisdekket rundt Nordpolen kan forsvinne helt i løpet av relativt kort tid.

Årsaker: CO2-utslipp og naturlige variasjoner

Utbredelsen av is i Arktis har minket med 12,3 prosent per tiår siden målingene begynte, ifølge NSIDC (sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 1981–2010).

Isutbredelse i Arktis i september 2022 (hvitt felt). Rosa linje: Gjennomsnitt for perioden 1981–2010. (Kilde: NSIDC)

Den minste utbredelsen som er målt, var i 2012, med 3,57 millioner kvadratkilometer. Klimaforskerne pekte på sammensatte årsaker til smelterekorden i 2012. Sammenhengen med et varmere klima er klar. Høyere temperatur skaper økt smelting, som setter i gang en selvforsterkende prosess. I tillegg kom andre, mer indirekte årsaker til 2012-rekorden: Havstrømmene inn i Polhavet var sterkere og varmere enn normalt. Videre drev lavtrykk mellom Grønland og Island mye varme fra sørlige strøk nordover, og vinder langs Grønland dyttet sjøis sørover.

Endringene i klimaet i Arktis påvirker også alderen og tykkelsen på sjøisen. Andelen av sjøisen i Arktis som er over fem år gammel, har gått ned fra 30 prosent til 2 prosent fra 1979 til 2018. Tynnere is bidrar til ytterligere smelting om sommeren på grunn av at mer energi absorberes.

Omtrent halvparten av tapet av sjøis i Arktis om sommeren drives av økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren, mens resten skyldes naturlig klimavariasjon, ifølge klimaforskning gjengitt av FNs klimapanel.

Isfri Arktis sannsynlig

Det er sannsynlig at Arktis vil være praktisk talt isfri i september i minst ett av årene før 2050, ifølge scenarioer presentert av FNs klimapanel i rapporten som ble gitt ut i 2021. I scenarioene med høyere oppvarming vil Arktis være isfri hyppigere.

Økende smelting av sjøis i Arktis bidrar til en forsterkende virkning gjennom is-albedoeffekten, men det finnes også dempende virkninger når sjøisen smelter.

Havnivået endres ikke av at sjøisen smelter – derimot fører smelting av breer og innlandsis på Grønland og i Antarktis til havstigning. Les mer om dette i artikkelen om havnivå.