Havis og issmelting i Arktis – Klimavakten – Energi og Klima

Issmelting i Arktis

Utviklingen i utbredelsen av havis i Arktis.

-46 %

Avvik i 2020 fra normalnivå

Sjøisutbredelsen i Arktis for september 2020 var 3,92 millioner kvadratkilometer (gjennomsnitt for måneden). Dette er 3,3 millioner kvadratkilometer eller 46 prosent under normalen for årene 1979–1988.

Utbredelsen i september 2020 er den nest laveste som er målt siden satellittmålingene begynte i 1979, ifølge amerikanske National Snow & Ice Data Center (NSIDC). Bare i september 2012 var det mindre sjøis.

Sommeren 2020 var eksepsjonelt varm i Arktis. Lufttemperaturen nord for den 70. breddegrad nådde rekordhøye nivåer i mai, juli og august, ifølge NSIDC. I områdene rundt Svalbard er det aldri målt så lite is i september, opplyser Meteorologisk institutt.

Viktig klimaindikator

Tapet av sjøis i Arktis er en av de fremste indikatorene på klimaendringer. Utbredelsen av sjøis er gått ned i alle måneder sammenlignet med 1979, med de største utslagene i september da isdekket er minst. Historiske rekonstruksjoner av klimaforhold tyder på at utviklingen er unik for de siste 150 årene. I perioden siden 1850 har vinterisdekket aldri vært mindre og endringene aldri skjedd raskere enn nå. Forskning på klimatiske forhold lenger tilbake i historien indikerer at issmelting i dette omfanget ikke har skjedd på over 1000 år.

Animasjonen viser utbredelsen av sjøis i Arktis dag for dag i perioden fra 5. mars til 15. september 2020. (Kilde: NASA Scientific Visualization Studio).

Ingen steder på kloden endrer klimaet seg raskere enn i Arktis. Bare plutselige klimaendringer under tidligere istider kan sammenliknes med dagens situasjon, viser ny forskning.

Sjøisen reflekterer en stor del av strålingen fra solen tilbake ut i rommet og sørger for isolasjon mellom havet og atmosfæren. Temperaturen i Arktis har økt mer enn dobbelt så mye som den globale gjennomsnittstemperaturen de siste to tiårene. Når høyere lufttemperatur reduserer isdekket, blir mer av solens energi absorbert ved overflaten, noe som forhindrer isen i å fryse på nytt og øker opptak av solenergi enda mer. Dette kalles albedo-effekten og er en viktig driver bak tapet av sjøis.

Årsaker: CO2-utslipp og naturlige variasjoner

Utbredelsen av is i Arktis har minket med 13,1 prosent per tiår siden målingene begynte, ifølge NSIDC (sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 1981–2010).

Den minste utbredelsen som er målt, var i 2012, med 3,57 millioner kvadratkilometer. Klimaforskerne pekte på sammensatte årsaker til smelterekorden i 2012. Sammenhengen med et varmere klima er klar. Høyere temperatur skaper økt smelting, som setter i gang en selvforsterkende prosess. I tillegg kom andre, mer indirekte årsaker til 2012-rekorden: Havstrømmene inn i Polhavet var sterkere og varmere enn normalt. Videre drev lavtrykk mellom Grønland og Island mye varme fra sørlige strøk nordover, og vinder langs Grønland dyttet sjøis sørover.

Endringene i klimaet i Arktis påvirker også alderen og tykkelsen på sjøisen. Andelen av sjøisen i Arktis som er over fem år gammel, har gått ned fra 30 prosent til 2 prosent fra 1979 til 2018. Tynnere is bidrar til ytterligere smelting om sommeren på grunn av at mer energi absorberes.

Omtrent halvparten av tapet av sjøis i Arktis om sommeren drives av økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren, mens resten skyldes naturlig klimavariasjon, ifølge klimaforskning gjengitt av FNs klimapanel.

Forskning gjort av klimaforskere fra Bjerknessenteret tyder på at Barentshavet sannsynligvis blir isfritt en gang mellom 2061 og 2088.

Undersøker koblinger til ekstremvær

Økende smelting av sjøis i Arktis bidrar til en forsterkende virkning gjennom is-albedoeffekten, men det finnes også dempende virkninger når sjøisen smelter. Havnivået endres ikke av at sjøisen smelter – derimot fører smelting av breer og innlandsis på Grønland og i Antarktis til havstigning (les mer om dette i artikkelen om havnivå).

Forskere undersøker også andre effekter av issmelting og stigende temperatur i Arktis, blant annet på vinder og værforhold. Enkelte forskere mener det er koblinger mellom temperaturstigning i nordområdene og perioder med ekstrem kulde og hete i Nord-Amerika og Europa.

<2°C eies av

I samarbeid med