Havet stiger

Utviklingen i globalt havnivå.

3,5
 
mm
Havstigning pr. år

Smelting av is som ligger på land og oppvarming av vann, er hovedårsakene til stigende havnivå. Tempoet øker.

Les <2°C-magasinet

Ny utgave høsten 2022: <2°C-magasinet gir oversikt over klimaproblemet og løsningene på det.

Vannstandsmålinger viser at globalt havnivå har steget med rundt 22 cm siden 1900. Svært nøyaktige satellittmålinger ble tatt i bruk i 1992–93, og er i stor grad samstemte med vannstandsmålingene (se figur).

Basert på satellittmålingene har det siden 1993 vært en stigning av havnivået på rundt 3,5 mm per år. Dette tilsvarer en global havnivåendring på 35 cm i løpet av 100 år. Men siden havnivåøkningen akselererer – og med forventningen om en stadig forsterket, fremtidig global oppvarming – kan vi anta en større havnivåendring i løpet av de neste 100 år.

FNs klimapanel anslår i sin rapport fra 2021 at mens havnivået steg i gjennomsnitt med 1,3 mm/år fra 1901 til 1970, økte dette til 1,9 mm/år fra 1971–2006. Og fra 2006–2018 har det steget i gjennomsnitt med 3,7 mm/år.

Klimaforskere beregner at havnivået kan stige et sted mellom 43 og 84 cm i dette århundre, avhengig av hvordan klimagassutslippene utvikler seg. Det laveste nivået baserer seg på et scenario der utslippene går mot null innen 2050.

Årsaker til havstigning

Ifølge FNs klimapanel har havet ikke steget raskere på minst 3000 år. Og de sier det er svært sikkert at menneskeskapte utslipp er den viktigste årsaken til havstigningen.

Havet stiger i hovedsak grunnet smelting av is som ligger på land (isbreer og iskappene på Grønland og i Antarktis), og på grunn av at vannet utvider seg når det blir varmet opp. Smelting av is på land utgjør 50 prosent og oppvarming av havet rundt 39 prosent av havnivåstigningen. I perioden 2006-18 var det smelting av isbreer og iskapper på land som bidro mest til havstigning, ifølge Klimapanelet.

En hovedårsak til usikkerheten om hvor stor havstigningen i vårt århundre blir, er manglende kunnskap om hvor raskt – og hvor mye – iskappene på Grønland og i Antarktis vil smelte. Smeltingen vil skje gradvis, og det kan ta lang tid før iskappene stabiliserer seg når de først har kommet ut av likevekt. Det kan medføre betydelig økt havstigning.

Grønland og Antarktis: Vippepunkter

Tallene for havnivået er gjennomsnittstall, og det er store variasjoner i hvor mye havet faktisk har steget over hele planeten. Noen steder, som i Norge, stiger fortsatt landmassene etter siste istid. Tilsvarende vil landmassene på Grønland og i Antarktis faktisk stige ettersom isbreer der smelter. Havnivået påvirkes også av strøm- og vindforhold.

Iskappene på Grønland og Antarktis er eksempler på vippepunkter i klimasystemet.

Smelting av alle verdens isbreer vil føre til en global havstigning på rundt 0,5 m. Ved total nedsmelting av iskappen på Grønland vil havnivået stige 7 meter. Full nedsmelting i Antarktis: 58 meter.

Mens mesteparten av verdens breer forventes å være tapt i løpet av 100 år, vil imidlertid store deler av iskappene på Grønland og i Antarktis være intakte, skriver klimaforsker Helge Drange. Men dersom tempoet på smeltingen av de to iskappene skulle øke noe, vil det ha direkte – og store – følger for globalt havnivå.

Konsekvenser

Havstigning har allerede fått store konsekvenser for lavtliggende øysamfunn. Kystområder og lavtliggende områder vil i økende grad merke negative virkninger av ytterligere havstigning, som hyppig eller permanent oversvømmelse, flom og erosjon.

Episoder med ekstremt høy vannstand som tidligere opptrådte en gang i århundret, vil i 2100 finne sted minst årlig ved over halvparten av alle steder hvor vannstanden blir målt, skriver FNs klimapanel i rapporten fra 2021. Kombinasjonen av havstigning, stormflo og ekstreme nedbørshendelser vil gjøre oversvømmelser mer sannsynlig i kystbyer.

Menneskeheten må lære seg å leve med et høyere havnivå. Selv i et scenario der alle utslipp fjernes og det til og med lykkes å fange CO2 (store negative utslipp), vil det ta flere hundre år før det globale havnivået vil synke igjen, skriver FNs klimapanel. Det vil imidlertid bli langt færre episoder med ekstremt høy vannstand hvis det lykkes å redusere klimagassutslippene kraftig.