Innholdet av CO2 i atmosfæren måles i deler per million (engelsk: parts per million – ppm). Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er nå den høyeste på millioner av år. En viktig forskjell sammenlignet med tidligere tider er at mengden CO2 nå endres i en fart man aldri tidligere har sett.

CO2-innholdet i atmosfæren øker til nye rekordnivåer år for år. Det globale gjennomsnittet nådde 419 ppm i 2023, ifølge EU-programmet Copernicus. CO₂-innholdet økte med rundt 2,4 ppm fra 2022 til 2023. Dette er omtrent på nivå med økningen de senere årene. Ser en litt lenger tilbake, har takten i økningen av CO₂-innholdet akselerert de siste tiårene.

Ifølge forskningsprosjektet Global Carbon Project ventes det en større økning i CO₂-innhold i 2024 som følge av en sterk El Niño-episode i Stillehavet (les mer om El Niño og La Niña). Forholdene under en El Niño gir tørke i tropiske skogsområder, noe som svekker skogens evne til å absorbere CO₂, skriver Met Office i Storbritannia i en prognose for utviklingen av CO₂-innholdet i 2024.

Sikker årsakssammenheng

Klimaforskerne er sikre på at menneskeskapte utslipp av CO₂ er årsaken til økningen i global temperatur. I FNs klimapanels rapport om fysiske klimaendringer fra 2021 slås det fast at det er en tilnærmet lineær sammenheng mellom utslippene av CO₂ og den globale oppvarmingen.

I løpet av et år lagres snaut halvparten (47 prosent) av de menneskeskapte CO2-utslippene i atmosfæren og bidrar til global oppvarming. Resten blir tatt opp i havet (26 prosent av utslippene) og på land (31 prosent). Tallene gjelder for perioden 2013-22 og er beregnet av Global Carbon Project.

Keeling-kurven

Tallene i hovedfiguren over viser den månedlige utviklingen i CO2-innholdet og er hentet fra Mauna Loa-observatoriet på Hawaii. Siden 1958 har Charles D. Keeling og hans etterfølgere kontinuerlig målt konsentrasjonen av CO2 der, og grafens karakteristiske form er blitt kjent som Keeling-kurven.

I november 2022 førte et utbrudd i Mauna Loa-vulkanen til at målestasjonen ble utilgjengelig. Målingene ble derfor gjennomført ved den nærliggende Mauna Kea-vulkanen de følgende månedene. I mai 2023 kunne målinger igjen gjøres på Mauna Loa.

På grunn av størst plantevekst når det er sommer på den nordlige halvkule, er nivået av CO2 høyest om våren og lavest om høsten. I figuren viser linjen «Trend (sesongkorrigert)» data korrigert for gjennomsnittlig årsvariasjon grunnet opptak og frigjøring av CO2 i naturen.

Scripps Institution of Oceanography har laget en animasjon som setter utviklingen i CO2-innholdet siden målingene på Hawaii begynte inn i et klimahistorisk perspektiv:

Keeling-kurven: Bakgrunn og utvikling. (Kilde: Scripps Oceanography)

Høyeste nivå på millioner år

Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er nå 51 prosent høyere enn i 1750 (førindustriell tid). Førindustrielt nivå er satt til 277 ppm.

Forskere har rekonstruert CO2-innholdet hundretusener av år tilbake i tid ut fra analyse av bl.a. iskjerner. I figuren nedenfor er flere datakilder fra NOAA/ESRL Global Monitoring Division sammenstilt av Our World in Data. Vi ser at CO2-innholdet øker og avtar i sykluser, og dette sammenfaller i tid med perioder med istid (lav CO2) og mildere perioder kalt interstadialer (høy CO2). Industrialiseringen med økende CO2-utslipp har medført at CO2-nivået i atmosfæren øker over 250 ganger hurtigere enn det gjorde etter siste istid for 11700 år siden.

Ifølge Klimapanelets rapport fra 2021 kan vi slå fast med høy grad av sikkerhet at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren nå er på det høyeste nivået på minst to millioner år.

Faktisk må vi helt tilbake til den geologiske epoken pliocen, for 5,3–2,6 millioner år siden, for å finne CO2-nivåer som tilsvarer det vi er på vei mot. Da var temperaturen 2–3 °C over dagens nivå og havnivået 10–20 meter høyere enn i dag. I den epoken kunne CO₂-konsentrasjonen være opp mot 450 ppm, et nivå vi når rundt 2040 hvis økningen fortsetter i dagens tempo.

  • Les mer om CO2-nivå og temperaturer i fortidsklima i en artikkel av klimaforsker Eystein Jansen og ekspertintervju med forskningsleder Nele Meckler.

Vi kan fortsatt snu

Den klare sammenhengen mellom menneskeskapte utslipp og den globale oppvarmingen betyr også at dersom vi klarer å stanse utslippene, vil oppvarmingen etter hvert stoppe opp. Klarer vi å oppnå negative utslipp, slik at CO2-konsentrasjonen synker, kan temperaturutviklingen snu. Det er imidlertid foreløpig lite som tyder på at vi klarer det på kort sikt.

Animasjonen nedenfor viser hvordan CO₂-innholdet i atmosfæren vil utvikle seg dersom verden klarer å følge opp Paris-avtalen og kutte utslippene raskt nok. Tallene for perioden 2024–2060 er basert på et scenario fra FNs klimapanel der det lykkes å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Utviklingen i CO₂-innhold i atmosfæren hvis klimaomstillingen lykkes. (Kilde: Met Office)

Les mer om behovet for å kutte utslipp i artikkelen om karbonbudsjettet, og om behovet for energiomstilling av økonomien i artikkelen om fossilavhengigheten.