CO2 i atmosfæren

Utviklingen i konsentrasjonen av karbondioksid (ppm).

419,7
 
ppm
CO2-innhold des. 2022

Innholdet av CO2 i atmosfæren måles i deler per million (engelsk: parts per million – ppm). Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er nå den høyeste på millioner av år. En viktig forskjell sammenlignet med tidligere tider er at mengden CO2 nå endres i en fart man aldri tidligere har sett.

Les <2°C-magasinet

Ny utgave høsten 2022: <2°C-magasinet gir oversikt over klimaproblemet og løsningene på det.

CO2-innholdet i atmosfæren øker til nye rekordnivåer år for år. Det globale gjennomsnittet ligger an til å nå 417,2 ppm i 2022, ifølge en prognose fra forskningsprosjektet Global Carbon Project. I 2021 var det globale gjennomsnittet på 414,7 ppm, viser rapporten State of the Climate 2021.

CO2-innholdet økte i gjennomsnitt med 2,4 ppm per år i tiåret 2011–20. Takten i økningen har akselerert de siste tiårene.

Klimaforskerne er sikre på at menneskeskapte utslipp av CO2 er årsaken til økningen i global temperatur. I FNs klimapanels rapport om fysiske klimaendringer fra 2021 slås det fast at det er en tilnærmet lineær sammenheng mellom utslippene av CO2 og den globale oppvarmingen.

I løpet av et år lagres snaut halvparten (48 prosent) av de menneskeskapte CO2-utslippene i atmosfæren og bidrar til global oppvarming. Resten blir tatt opp i havet (26 prosent av utslippene) og på land (29 prosent). Tallene gjelder for perioden 2012-21 og er beregnet av Global Carbon Project.

Keeling-kurven

Tallene i hovedfiguren over viser den månedlige utviklingen i CO2-innholdet og er hentet fra Mauna Loa-observatoriet på Hawaii. Siden 1958 har Charles D. Keeling og hans etterfølgere kontinuerlig målt konsentrasjonen av CO2 der, og grafens karakteristiske form er blitt kjent som Keeling-kurven.

På grunn av størst plantevekst når det er sommer på den nordlige halvkule, er nivået av CO2 høyest om våren og lavest om høsten. I figuren viser linjen «Trend (sesongkorrigert)» data korrigert for gjennomsnittlig årsvariasjon grunnet opptak og frigjøring av CO2 i naturen.

Scripps Institution of Oceanography har laget en animasjon som setter utviklingen i CO2-innholdet siden målingene på Hawaii begynte inn i et klimahistorisk perspektiv:

Rekorder for CO2-konsentrasjon i atmosfæren slås stadig vekk:

  • I mai 2013 ble det for første gang målt verdier over 400 ppm på Hawaii.
  • I mars 2015 ble CO2-innholdet målt til over 400 ppm på målestasjoner over hele kloden.
  • I mai 2022 ble det satt ny månedsrekord på Mauna Loa-observatoriet med 421 deler per million (dette er den faktisk målte verdien før korrigering for sesongvariasjoner – «Måned: interpolert» i hovedfiguren).

Høyeste nivå på millioner år

Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er nå over 50 prosent høyere enn i 1750 (førindustriell tid). Førindustrielt nivå er satt til 278 ppm.

Forskere har rekonstruert CO2-innholdet hundretusener av år tilbake i tid ut fra analyse av bl.a. iskjerner. I figuren nedenfor er flere datakilder fra NOAA/ESRL Global Monitoring Division sammenstilt av Our World in Data. Vi ser at CO2-innholdet øker og avtar i sykluser, og dette sammenfaller i tid med perioder med istid (lav CO2) og mildere perioder kalt interstadialer (høy CO2). Industrialiseringen med økende CO2-utslipp har medført at CO2-nivået i atmosfæren øker over 250 ganger hurtigere enn det gjorde etter siste istid for 11700 år siden.

Ifølge Klimapanelets rapport fra 2021 kan vi slå fast med høy grad av sikkerhet at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren nå er på det høyeste nivået på minst to millioner år.

Faktisk må vi helt tilbake til den geologiske epoken pliocen, for 5,3–2,6 millioner år siden, for å finne CO2-nivåer som tilsvarer det vi er på vei mot. Da var temperaturen 2–3 °C over dagens nivå og havnivået 10–20 meter høyere enn i dag. I den epoken kunne CO2-konsentrasjonen være opp mot 450 ppm, et nivå vi når rundt 2040 hvis økningen fortsetter i dagens tempo.

  • Les mer om CO2-nivå og temperaturer i fortidsklima i en artikkel av klimaforsker Eystein Jansen og ekspertintervju med forskningsleder Nele Meckler.

Vi kan fortsatt snu

Den klare sammenhengen mellom menneskeskapte utslipp og den globale oppvarmingen betyr også at dersom vi klarer å stanse utslippene, vil oppvarmingen etter hvert stoppe opp. Klarer vi å oppnå negative utslipp, slik at CO2-konsentrasjonen synker, kan temperaturutviklingen snu. Det er imidlertid foreløpig lite som tyder på at vi klarer det på kort sikt.

Figuren nedenfor viser hvordan CO2-innholdet i atmosfæren vil utvikle seg dersom verden klarer å følge opp Paris-avtalen og kutte utslippene raskt nok. Tallene for perioden 2023-2058 er basert på et scenario fra FNs klimapanel der det lykkes å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Les mer om behovet for å kutte utslipp i artikkelen om karbonbudsjettet, og om behovet for energiomstilling av økonomien i artikkelen om fossilavhengigheten.