Sjefen for britisk kjernekraftutvikling jobbet før med havvind. Han ser rom for begge deler i kraftsystemet i fremtidens Storbritannia.

Danskenes prestisjeprosjekt – energiøya i Nordsjøen – blir for dyr og må tilbake på tegnebrettet. Dessuten: Britene ligger milelangt bak egne klimamål. Og: Er biodrivstoff like ille som fossil energi?

Hvor billig må det i så fall bli? Vi spør Asgeir Tomasgard og Goran Durakovic ved NTNU.

Satsingen på bygging av havvind er ulønnsom og vil kreve store subsidier. Noen må betale. Oljesektoren og industrien peker seg ut som naturlige mottakere av regningen.

Storbritannia forlot store deler av energisamarbeidet med EU etter brexit, men er nå på full fart tilbake. Britene tar for eksempel på ny del i samarbeidet om havvind rundt Nordsjøen.

Det varslede kraftopprøret på Ap-landsmøtet ble ikke noe av. Men stridssakene innen klima- og energipolitikken er ikke borte.

Norske klimamål mot 2030: Det gjøres nå viktige retningsvalg innen landbruk, karbonfangst, samferdsel og arealbruk. Pilen peker på statsminister Jonas Gahr Støre og hans ansvar for å utøve et tydelig lederskap.

– Jeg vil trille ballen tilbake til regjeringene som stadig øker havvind-ambisjonene med beskjed om at hvis målene skal nås, må de levere en plan for hvordan strømnettet skal ta imot kraften. I tillegg må tempoet i myndighetenes godkjenningsprosesser opp, sier Christina Aabo i Aabo Energy.

Havvind i Nordsjøen skal sikre Europa nok fornybar kraft, og Norge er nå offisielt med. Også om EUs store reformvedtak for 2030 – og startskudd for neste etappe mot 2040.

– Til de som forventer at flytende havvind kommer til å forbli en dyr teknologi, har sjefforsker ved Sintef og leder av forskningssenteret NorthWind, John Olav Giæver Tande ett budskap: – La oss snakkes når vi har installert 10 GW. Da tror jeg vi vil se et helt annet kostnadsbilde.

Storbritannia, Nederland og Danmark er i front når det gjelder havvind i Europa. Men statsminister Jonas Gahr Støre avviser at Norge er akterutseilt. – Vi hekter oss nå på, understreket han under Nordsjøtoppmøte om havvind i Oostende i Belgia.

Vi klarer bare å nå havvindmålene våre dersom vi investerer tungt i havner og infrastruktur, skriver Arvid Nesse i Norwegian Offshore Wind og Turid Storhaug i Windport.

Hva bør Utsira få igjen for å få havvind-turbiner rett i utsikten og hvor lønnsomt blir havvind på Sørlige Nordsjø II for utbyggerne med regjeringens subsidietak?

Meningene om vindkraft på land er fremdeles tydelig delte. Utbygging av vindkraft til havs er fortsatt ønsket av et stort flertall i befolkningen, men støtten er ikke like overveldende som før.

Staten vil garantere inntektene for selskapet som vinner auksjonen om utbygging av havvind på sørlige Nordsjø gjennom en såkalt differansekontrakt. Kraftprisen vil avgjøre om staten går i pluss eller minus.

Hint: Det blir ikke i Norge – men nabolandene våre vil bygge ut mye. Tyskland, Storbritannia og Spania topper listen.

PODKAST: – I en situasjon der Norge kan komme til å mangle kraft for å kutte utslipp, er det uheldig å ha mål om vekst i ny, grønn industri.  Enda mindre bør vi kaste penger etter den, mener leder av Energikommisjonen, Lars Sørgard.

Danskene søker om seks havvindparker med produksjonsstart i 2029–32. Les også om status for karbonfjerning, kritikk av karbonkreditter, urban gruvedrift – og ny El Niño snart til overflaten.

Storbritannias produksjon av vindkraft slår alle tidligere rekorder. Les også: Lettere å bygge vindturbiner på land i Tyskland og nesten 50 prosents økning i solenergi i EU i 2022.

– Selv et Europa som ikke når klimamålene kommer til å etterspørre vesentlig mindre norsk gass, men desto mer kraft og hydrogen. Vi tror Norge kan levere 55 TWh strøm og 4 millioner tonn grønt hydrogen fra havvind i 2050, sier leder for energiomstilling i DNV, Sverre Alvik.

– Vi vet ikke alt om hvilke effekter havvind har på havstrømmer og økosystemer. Men å vente på kunnskapen har også negative konsekvenser all den tid klimaendringene akselererer, sier direktør ved Havforskningsinstituttet, Nils Gunnar Kvamstø.

Havvindprosjektet Trollvind vil være positivt for kraftsystemet i Bergen og omland, mener NVE og Statnett.

Norge vil ikke være med på den danske energiøya i Nordsjøen, men vil gjerne ha oppdrag for norsk industri for å bygge den. I en omfattende «mulighetsstudie» betalt av UD, analyseres norske bedrifters muligheter til å få en bit av kaka.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen inviterer EU-kommisjonens ledelse og sine EU-kolleger fra Østersjølandene til et nytt toppmøte om havvind.

Europeisk næringsliv mener konsesjonsbehandling av fornybar energi må gå raskere og være enklere. De hilser EU-kommisjonens forslag om dette velkommen.

Manglende havvindsatsing i Norge kan få langsiktige konsekvenser for posisjonering av Norge som uunnværlig energipartner i Europa. Det fremkommer i en rapport fra ambassaden i Berlin.

Ny forskning på norsk klimapolitikk: Det grønne skiftet knytter Norge tettere til Europa, med økt konfliktnivå som konsekvens. Skillet mellom Norge som oljeprodusent og klimaforkjemper brytes ned.

På bare fire-fem år vil Equinor og partnerne på Troll- og Oseberg-feltene bygge en flytende havvindpark som skal forsyne feltene med elektrisk kraft – og bidra til mer kraft på Vestlandet.

PODKAST: – Jeg er super-entusiastisk for havvind. Men vi vil i praksis ikke ha havvind av betydning i Norge før etter 2030. Skal vi nå klimamålene, er vi helt avhengig av mer vindkraft på land, sier administrerende direktør i Norwea, Åslaug Haga.

Norge ser frem til å utvikle et juridisk rammeverk og infrastruktur for å sende norsk kraft fra havvind til EU. Det skriver statsminister Jonas Gahr Støre i et brev til EU.

Planen: Et EU der russisk fossilimport går mot null i et akselerert grønt skifte. Les også om havvind i Nordsjøen som Europas kraftverk, foreløpig uten Norge på laget.

2022 blir et rekordår for olje og gass. Nye planer for utbygging – PUDer – kommer på rekke og rad, mens vi trenger en POD – en Plan for Omstilling og Dekarbonisering. Les også om hvordan Ukraina-krigen og klimaendringene truer matsikkerheten.

Målet om 30 GW havvind til 2040 bringer Norge opp på omtrent samme nivå som andre europeiske land, men det gjenstår å utvikle modeller for støtte og finansiering som gjør at vindkraftanleggene faktisk blir bygd.

Frem mot 2040 vil regjeringen tildele områder for havvindutbygging i norsk farvann på 30 GW, en mangedobling i forhold til dagens planer. Den nye kraften kan bli ført både til Norge og europeiske land.

Danmark kupper plassen som europamester i havvind. Sammen med EU-kommisjonen, Nederland, Tyskland og Belgia skal Danmark enes om en felles visjon for utbygging av havvind i Nordsjøen.

Beslutninger om havvind og kraftkabler må vurderes i lys av hva som tjener Norge i det lengre løp. Omgivelsene rundt oss er i rask endring.

Danmark vil slutte med fossil gass i 2030, men øker produksjonen midlertidig. Spania og Portugal posisjonerer seg som Europas nav for grønt hydrogen. Og; Bruken av fossil gass til kraft faller og kan ha nådd toppen i USA.

Norges beste svar på budskapet fra FNs klimapanel er å bygge ut store volum havvind som bidrar til at Europa blir kvitt både CO₂-utslipp og russergass.

Hydrogen, havvind og batterier – med dagens rammevilkår og myndighetenes uklare ambisjonsnivå stiller vi langt bak våre naboland, skriver Steffen Syvertsen i Agder Energi.

Senterpartiets Marit Arnstad har levert et utspill om Hurdalsplattformens klimakapittel som avslører dyp uenighet mellom Sp og Ap. Det tegner dårlig for Støre-regjeringens handlekraft i klimapolitikken.

Landbruket er sektoren som slipper ut mest klimagasser i Danmark. Det uavhengige Klimarådet går inn for at landbruket ilegges en avgift på utslipp – og at danskenes kosthold legges om.

Raskere utbygging av havvind kan kutte utslipp og gjøre EU mindre avhengig av gassimport. Kraftanalytiker og partner i Thema Consulting, Marius Holm Rennesund, anslår at det produseres 2000 TWh fra havvind i Europa i 2050. Havvind kan da dekke en tredel av Europas kraftbehov.

Norge og Belgia undertegnet onsdag en avtale om energisamarbeid. Den omfatter blant annet havvind, karbonfangst og -lagring og produksjon av hydrogen.

Vi trenger en modell som kan «kickstarte» utbyggingen av havvind. Oljeselskapene bør dekke ekstrakostnaden, skriver artikkelforfatterne.

Oljenæringen bør plukke opp subsidieregningen for Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedums satsing på havvind. Alternativet er at folk flest og landbasert industri må dekke kostnadene.

Elektrifisering av sokkelen må til, men kan bidra til kraftunderskudd som fortrenger grønn industri. En mye raskere utbygging av havvind er trolig eneste løsning på floken, skriver Stig Schjølset og Jon Evang i Zero.

Å bygge ut havvind vil kreve milliardsubsidier. Noen må plukke opp regningen.

De første 100 dagene med Jonas Gahr Støre: Det er ikke noe takt- eller temposkifte å spore i klima- og energipolitikken.