PODKAST: – Jeg er super-entusiastisk for havvind. Men vi vil i praksis ikke ha havvind av betydning i Norge før etter 2030. Skal vi nå klimamålene, er vi helt avhengig av mer vindkraft på land, sier administrerende direktør i Norwea, Åslaug Haga.

Norge ser frem til å utvikle et juridisk rammeverk og infrastruktur for å sende norsk kraft fra havvind til EU. Det skriver statsminister Jonas Gahr Støre i et brev til EU.

Planen: Et EU der russisk fossilimport går mot null i et akselerert grønt skifte. Les også om havvind i Nordsjøen som Europas kraftverk, foreløpig uten Norge på laget.

2022 blir et rekordår for olje og gass. Nye planer for utbygging – PUDer – kommer på rekke og rad, mens vi trenger en POD – en Plan for Omstilling og Dekarbonisering. Les også om hvordan Ukraina-krigen og klimaendringene truer matsikkerheten.

Målet om 30 GW havvind til 2040 bringer Norge opp på omtrent samme nivå som andre europeiske land, men det gjenstår å utvikle modeller for støtte og finansiering som gjør at vindkraftanleggene faktisk blir bygd.

Frem mot 2040 vil regjeringen tildele områder for havvindutbygging i norsk farvann på 30 GW, en mangedobling i forhold til dagens planer. Den nye kraften kan bli ført både til Norge og europeiske land.

Danmark kupper plassen som europamester i havvind. Sammen med EU-kommisjonen, Nederland, Tyskland og Belgia skal Danmark enes om en felles visjon for utbygging av havvind i Nordsjøen.

Beslutninger om havvind og kraftkabler må vurderes i lys av hva som tjener Norge i det lengre løp. Omgivelsene rundt oss er i rask endring.

Danmark vil slutte med fossil gass i 2030, men øker produksjonen midlertidig. Spania og Portugal posisjonerer seg som Europas nav for grønt hydrogen. Og; Bruken av fossil gass til kraft faller og kan ha nådd toppen i USA.

Norges beste svar på budskapet fra FNs klimapanel er å bygge ut store volum havvind som bidrar til at Europa blir kvitt både CO₂-utslipp og russergass.

Hydrogen, havvind og batterier – med dagens rammevilkår og myndighetenes uklare ambisjonsnivå stiller vi langt bak våre naboland, skriver Steffen Syvertsen i Agder Energi.

Senterpartiets Marit Arnstad har levert et utspill om Hurdalsplattformens klimakapittel som avslører dyp uenighet mellom Sp og Ap. Det tegner dårlig for Støre-regjeringens handlekraft i klimapolitikken.

Landbruket er sektoren som slipper ut mest klimagasser i Danmark. Det uavhengige Klimarådet går inn for at landbruket ilegges en avgift på utslipp – og at danskenes kosthold legges om.

Raskere utbygging av havvind kan kutte utslipp og gjøre EU mindre avhengig av gassimport. Kraftanalytiker og partner i Thema Consulting, Marius Holm Rennesund, anslår at det produseres 2000 TWh fra havvind i Europa i 2050. Havvind kan da dekke en tredel av Europas kraftbehov.

Norge og Belgia undertegnet onsdag en avtale om energisamarbeid. Den omfatter blant annet havvind, karbonfangst og -lagring og produksjon av hydrogen.

Vi trenger en modell som kan «kickstarte» utbyggingen av havvind. Oljeselskapene bør dekke ekstrakostnaden, skriver artikkelforfatterne.

Oljenæringen bør plukke opp subsidieregningen for Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedums satsing på havvind. Alternativet er at folk flest og landbasert industri må dekke kostnadene.

Elektrifisering av sokkelen må til, men kan bidra til kraftunderskudd som fortrenger grønn industri. En mye raskere utbygging av havvind er trolig eneste løsning på floken, skriver Stig Schjølset og Jon Evang i Zero.

Å bygge ut havvind vil kreve milliardsubsidier. Noen må plukke opp regningen.