I disse Brexit-tider er det kanskje overraskende at man kan trekke positive lærdommer fra noe som helst i Storbritannia. Den nylig inngåtte «sektoravtalen» mellom offshore vind-næringen og myndighetene kan faktisk være en god modell for norsk havvind.
Den politiske debatten om offshore vindkraft er uoversiktlig. Mange spørsmål blandes sammen. Her er et forsøk på å rydde opp i flokene.
Famlende politikk og nærhet til olje- og gassbransjen kan hemme utviklingen av norsk havvind, viser en ny forskningsrapport.
Vindkraft må bygges ut raskt og i stor skala verden over om vi skal ha noen som helst mulighet til å nå målene i Paris‐avtalen. Men motstanden mot vindturbiner øker. Hvordan griper vi dette an? Sending fra #Klimafrokost i Trondheim 9. mai.
Utbyggingen av vindkraft i Norge skyter fart. Produksjonen økte i 2018 til 3,9 TWh.
Kostnadene for batterier og offshore vind har falt kraftig det siste året. Les også: Det grønne skiftet går ikke raskt nok, og danskenes CO2-avtrykk fra søde sager og drikkevarer er like høyt som CO2-avtrykket fra rødt kjøtt.
2010-tallet kan bli husket som det «tapte tiåret» for grønne arbeidsplasser i Norge. Det er færre sysselsatte innen sol- og vindenergi her i landet enn for ti år siden. Det virkelig grønne jobbskiftet hører 2020-årene til.
Ny avtale innebærer at Storbritannia vil bygge ut store volum offshore vindkraft frem til 2030. Ellers om Michael Bloombergs «Beyond Carbon»-kampanje og om olivenbønder som rammes av klimaendringer.
Deep Purple vil bruke havvind til å spalte vann og produsere hydrogen. Hydrogenet skal lagres i tanker på havbunnen og benyttes til å forsyne oljefelt og fartøy med utslippsfri energi.
Overkapasitet og fjerning av minstepris på kinesiske solceller vil gi billegare solenergi i EU. Les også: Salet av batterisystem for lagring av solcellestraum er i ferd med å ta av i Tyskland. Ein ny revolusjon?
Med planene for Hywind Tampen kan Equinor ta nok et steg mot konkurransedyktig flytende havvind, men det gjenstår å se om prosjektet lar seg realisere i Norge.
Det er gode nyheiter at Equinor ønsker å forsyne deler av felta Gullfaks og Snorre med kraft frå flytande havvindturbinar. Men det er ikkje opplagt at staten bør være så raus som Equinor ber om.
Flytende offshore vindkraft er i ferd med å bli billig. Lykkes Equinor med å få ned kostnaden til 40–60 euro/MWh til 2030 kan teknologien bli et svært viktig bidrag i klimakampen – og til selskapets kannibalisering av egen virksomhet (les gass).
Karbonprisen i Europa vil stige til 25-30 euro per tonn innan tre år, konkluderer ny rapport. Les også: Ny dansk klimaplan skal gi meir havvind og billegare strøm. Elbussar sparar Kina for mykje olje.
Når energiforbruket og klimagassutsleppa aukar, er det liten trøyst å hente i bratt fallande kostnadskurver for solceller og batteriteknologi. Klimapolitikk framover må handle om fart.
Farten i utbygging av fornybar energi må økes ganger seks og Storbritannia kan bli første G7-land med lov om nullutslipp. Les også om det første klimasøksmålet fra innlands-USA, at 5,3 millioner britiske hjem fikk strømmen sin fra havvind i 2017 og at fotballklubben Tottenham bannlyser engangsplast.
Finansminister Siv Jensens åpning for at Oljefondet kan investere i fornybar energi er et bra oppspill. Stortinget har fått «lillefingeren», og bør svare i form av en tydelig bestilling til regjeringen om økende volum og ambisjon.
Etter tre års utflating gjorde dei globale CO2-utsleppa eit nytt hopp i 2017. Samtidig: Utbyggingstakten for nye kullkraftverk heldt fram med å falle i fjor, og Vattenfall skal bygge to havvindparkar i Europa utan subsidiar.
Regjeringserklæringen er en sterk og positiv «call to action» for oss som jobber med utvikling av lønnsom grønn energi.
Nok et klimasøksmål skal for retten i USA – og saksøkeren, New York, trekker seg samtidig ut av fossile investeringsposter. Les også om offshore-vind i medvind, gasskraft i motvind, et par foruroligende forskningsrapporter om havet og elbil-nyheter fra CES i Las Vegas.