Når man følger debatten om elektrifisering, kan man få inntrykk av at det vil være politisk kamp om mange og store prosjekter på sokkelen i årene framover og at det derfor skal tas mange og store beslutninger. Det store flertallet av aktuelle elektrifiseringsprosjekter er imidlertid allerede vedtatt og igangsatt – eller i løypa til å bli gjennomført.

Per i dag er det ingen elektrifiseringsprosjekter på sokkelen som venter på politisk behandling. Bare én sak kan tenkes å komme opp i nær framtid. Det gjelder feltene Balder og Grane, som det er søkt om elektrifisering for. Hvis NVE sier ja, og Vår Energi og Equinor bestemmer seg for å gå videre med prosjektet, vil det bli en politisk sak.

Enkelte prosjekter på tegnebrettet er også potensielle kandidater senere i år eller neste år, som Ringhorne og områdeløsninger for Tampen og Halten.

Men om alt dette realiseres, er det målt i kraftforbruk vesentlig mindre enn elektrifiseringsprosjektene som er bestemt at skal gjennomføres, eller allerede satt i drift. Den store tyngden av beslutninger ligger altså bak oss, og Fremskrittspartiet har vært med på den politikken partiet nå protesterer mot.

• Se oversikt over hvilke felt som skal få strøm fra land

Frps elsk-hat-forhold til elektrifisering

Frp stemte riktignok imot en gradvis økning av CO₂-avgiften til 2000 kroner tonnet i 2030. Det er i stor grad denne økningen som gjør elektrifisering lønnsomt for selskapene nå. Men i Stortinget stemte Frp for både det norske klimamålet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050, og målet for 50 prosent klimakutt på sokkelen til 2030. Disse målene er det viktigste grunnlaget for at elektrifisering i det hele tatt er aktuelt.

Partiet stemte først mot, men deretter for, elektrifisering av de fire feltene på Utsirahøyden – Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog – i 2014. Frps daværende olje- og energiminister Tord Lien sa at «Regjeringen har hele tiden hatt som mål å få kraft fra land til alle feltene på Utsira».

I 2018, da tiden var inne for å erstatte de små gasskraftverkene på Johan Sverdrup-feltet med strøm fra land, sto Frps olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg for åpningen, og han konstaterte fornøyd at: «Landkraften gjør at man kan produsere olje og gass med et helt annet klimafotavtrykk enn tidligere». Året etter sto han sammen med oljeselskapene og fortalte at ytterligere seks felt på Utsira skulle elektrifiseres, deriblant Gudrun og Sleipner. «Det å få ned utslipp i alle sektorer er en villet politikk» sa Freiberg.

I 2022 var Frp positiv til en elektrifisering av Wisting-feltet i Barentshavet. Ettersom Wisting er et oljefelt uten gass til å drive gassturbiner ute på en eventuell framtidig plattform, er drift avhengig av elektrifisering. Frps uttalte mål var høy oljeproduksjon. At prosjektet ville sluke store mengder kraft i Nord-Norge og kanskje kreve ny kraftutbygging i Finnmark, var mindre viktig for Frp den gang.

I valgkampåret 2023 ble Frp så en tydeligere kritiker av elektrifisering. Partiet gikk imot elektrifiseringen av Melkøya og viste seg fram med et forslag i Stortinget om full stans av elektrifisering av sokkelen. Det ble nedstemt.

Avgjørende for klimamål

På Offshore Norges årskonferanse i forrige uke sa Equinor-sjef Anders Opedal at «vi må fullføre elektrifiseringen av norsk sokkel». Ifølge ham gjenstår det rundt 5 TWh med kraft før oljebransjen vil ha innfridd Stortingets krav om at klimagassutslippene på sokkelen skal kuttes 50 prosent fra 2005-nivå til 2030. Til nå skal det ifølge bransjen selv være kuttet rundt 30-35 prosent.

5 TWh kan høres mye ut. Det er over halvparten av Oslos strømforbruk i et år. Samtidig er det ikke enormt mye. Hvis Equinor (eller andre) gjennomfører det flytende havvindprosjektet Trollvind, som inntil videre er parkert, vil det kunne bidra med 4,3 TWh.

På årskonferansen ga Opedal tydelig uttrykk for at Equinor vil bidra til at det skapes mer kraft. Det skulle da også bare mangle. Petroleumsnæringen er ekstremt pengesterk – særlig etter Russlands krigføring i Ukraina de siste årene. Dessuten har vi naturmål vi skal innfri, og det er nødt til å bli ytterst vanskelig å bygge ned natur i årene framover. Å skulle bygge ut landbasert vindkraft for å hjelpe oljebransjen står ikke høyt i kurs.

• Anders Bjartnes skrev nylig om at «Stortinget bør sende havvind-regningen til oljeselskapene». En av fordelene med at havvind i større grad brukes til elektrifisering av sokkelen, er at strømprisen blir lavere for folk flest.

Frp vs. Høyre

I helgen varslet Frps landsstyre at partiet går inn for et regjeringssamarbeid med Høyre, og kun Høyre. Fra et rent klima- og energipolitisk ståsted, er det interessant at de to partiene framstår som fundamentalt uenige.

«Meningsløs politikk!» sa Frp-leder Sylvi Listhaug om elektrifisering av sokkelen i paneldebatten under Offshore Norges årskonferanse. Mens oljeeliten diskret uffet seg bakover i rekkene, hamret hun løs på oljenæringens bruk av dyrebar strøm og skattebetalerkroner, samt den høye strømprisen for norske strømkunder og industri på land. Listhaug sa at «Vi må slutte med en slik politikk!».

Med dette budskapet vil hun treffe Frps kjernevelgere, og hun hadde også truffet flere ledere i oljebransjen om det hadde vært for fem-seks år siden. Men nå i 2024 bommer Listhaug totalt på publikum i salen.

En enorm bjørnetjeneste

Høyres Nikolai Astrup gjorde det klart at de som ønsker å «utvikle» norsk sokkel – altså fortsette lengst mulig med petroleumsutvinning – er nødt til å være positive til klimatiltak på sokkelen. Det er klimatiltakene som kan gjøre det mulig å ha aktivitet på sokkelen på sikt. Astrup har rett i at det vil være en «enorm bjørnetjeneste», som han kalte det, å be oljeindustrien om å droppe klimatiltak.

Der Sylvi Listhaugs løsning var å kjøpe utslippsrettigheter i EUs kvotemarked (EU ETS), mente Astrup at antallet kvoter vil gå i null i 2040, og at det vil være å lure folk å si at de bare kan kjøpe kvoter.

Dette har også Offshore Norge innsett, ettersom interesseorganisasjonen i sin høringsuttalelse til Klimautvalget støtter vurderingen om at «det ikke er gitt at det i fremtiden vil finnes kvoter tilgjengelig i tilstrekkelig omfang eller pris».

Politikk utendørs og innendørs

Elektrifisering av sokkelen er etter hvert et av mange spørsmål der Frp og Høyre framstår som motpoler. Andre eksempler er EUs fjerde energipakke, utenlandskabler og offentlig støtte til havvind.

Når det kommer til stykket, kan det imidlertid vise seg, slik det har gjort før, at Frp har én politikk til utendørs bruk og én til innendørs. For mens Sylvi Listhaug avviste at «skattebetalerne» skal måtte subsidiere havvind, la partikollega Terje Halleland mer vekt på aspekter som teknologiutvikling innen havvind da han snakket på samme konferanse tidligere samme dag. Og som vist ovenfor, kan Listhaug harselere over elektrifisering, samtidig som hennes eget parti har en stor del av «æren» for all elektrifiseringen som er gjennomført på sokkelen de siste årene.

UFF-prinsippet på sokkelen

For klimaets del vil det fornuftige være å unngå nye olje- og gassfelt. Det er Det internasjonale energibyrået (IEA) og FNs klimapanel, og mange av oss andre, enige om. I framtidig oljepolitikk burde derfor tiltakshierarkiet som Klimautvalget 2050 kalte UFF (unngå – flytt – forbedre) legges til grunn.

For den aktiviteten på sokkelen som uansett skal eksistere noen år, har det vært nødvendig å effektivisere og forbedre aktiviteten, og å flytte tilgangen til strøm fra gasskraft på plattformene til fornybar kraft. Men et mye viktigere tiltak nå framover er å unngå ny petroleumsaktivitet. Et godt sted å starte vil være å parkere Wisting for godt.

Equinor har trukket søknaden til NVE om konsesjon for elektrifisering av Wisting. Equinor bør nå droppe alle planer om oljeboring på Wisting, og heller konsentrere seg om å få elektrifisert sine siste prosjekter lenger sør med kraft fra havet.

Med mer satsing på havvind vil vi ha større mulighet til å nå Norges klimamål. De målene som Sylvi Listhaug og Frp var med på å vedta.