I oktober 2022 gjenåpnet Tiller videregående skole etter omfattende rehabilitering, noe nybygging – og utstrakt gjenvinning. Deler av skolens gamle materialer er nå resirkulert til 8000 nye sponplater.

Tyngdekraften har fått hovedrollen når kloakken fraktes fra bygda Åsa til Monserud renseanlegg i Ringerike kommune i Viken. 14 små renseanlegg har blitt til fire pumpestasjoner.

Strenge krav i anbudsrunden gjør at Holen skole på Laksevåg i Bergen nå kun trenger å kjøpe inntil rundt 30 prosent av strømmen skolen trenger.

Når beboerne i omsorgssenteret nyter den vakre sansehagen, beveger de seg over 16 energibrønner. Brønnene og solceller på taket sparer kommunen for innkjøp av rundt 250 000 kWh strøm og varme – hvert år.

I juni og juli 2022 fikk Tvedestrand videregående skole en strømregning på minus 138 000 kroner – takket være blant annet 4400 kvadratmeter solceller og brukte Nissan Leaf-batterier.

Investeringer i energieffektivisering over fire år gjør at Rendalen kommune nå sparer 1,5 millioner kWh i året. Med dagens strømpriser er innsparingen mye større enn det som ble lagt til grunn da vedtakene ble fattet.

I 2020 brukte Våler kommune i Viken – med sine snaut 6000 innbyggere – rundt 35 millioner kroner på 88 små og store strømsparetiltak. Inntjeningen går raskere enn forventet.

Takket være midler fra Klimasats har vi fått elektriske ferger i flere fylker og elektrifisert bussene i storbyene. Det er overraskende og skuffende at regjeringen foreslår å avslutte ordningen, skriver fire organisasjoner.

Kommunesektoren må slutte å behandle klima og miljø som valgfag. Se det som en kjernekompetanse for de som jobber med forvaltning, investering, anskaffelser og næringsutvikling, skriver Chin-Yu Lee og Mari Roald Bern.

Det sikreste botemiddelet mot høye strømpriser er mer fornybar energi og lavere forbruk. Ap og Sp har ordførerne i mer enn to-tredeler av landets kommuner. Hva kan de gjøre med strømkrisen?

Olje- og energiminister Terje Aasland er ikke begeistret for EU-kommisjonens forslag om hastebehandling av vindkraftkonsesjoner. Men han innrømmer at man i Norge kan effektivisere behandlingen.

– Vi har unektelig beveget oss ut av komfortsonen og har med vilje valgt gruppemedlemmer som ikke er enige med oss i alt, sier Knut Okkenhaug i Trondheim kommune.

– Klimarisiko kan ikke lenger håndteres som et ad hoc-spørsmål, men må være integrert i arbeidet med bærekraft og samfunnssikkerhet, sier samfunnsrådgiver Lars Wang.

En omlegging av hvordan vannkraft skattlegges vil legge bedre til rette for lønnsomme investeringer, mener offentlig utvalg. Forslagene møter stor motstand – også i kraftnæringen.

Norge er ikke godt nok forberedt på ekstremvær. Like bekymringsverdig er det at det ikke foreligger noen nasjonal plan for hvordan vi skal bli det. Norge trenger nå en klimatilpasningsminister.

Havet stiger og stormfloene blir kraftigere. Fageksperter anbefaler sterkt at kommunene i Trøndelag forholder seg til statlige veiledninger for ikke å komme i erstatningsansvar, særlig når man etablerer boligområder.

Kanskje kan vi saman imøtekomme kravet frå dei unge, legge planar for å fjerne utslepp, region for region, og oppnå tilnærma fossilfri drift av Noreg innan 2030? Kjære politikarar, no har de sjansen. Dette er ikkje ein test, det er no det gjeld!

Se opptak av frokostmøte med tema «Den lokale klimarisikoen». Innledere er blant andre Tine Sundtoft, Hans Olav Hygen og NRK-journalist Mads Nyborg Støstad.

«Klimarisiko. Hva kan du gjøre i din kommune?» er et nytt hefte som gir en kort og konkret introduksjon til temaet lokal klimarisiko.

Lokale tiltak er vesentlige for omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det viser spesialrapporten til FNs klimapanel. CICERO har hjulpet Oslo kommune å forstå hvilken rolle kommunen kan spille i å nå målene satt i Paris-avtalen.

– Kommunene er utsatt for overgangsrisiko fordi de risikerer å gjøre investeringer i infrastruktur som kan bli dyrere å bruke eller til og med forbudt på grunn av strengere klimapolitikk. Dette gjelder for eksempel innen avfallshåndtering, sier Kristine Falkgård, administrerende direktør i Kommunalbanken.

– Vi ser en økning i det som kan kalles ekstremnedbør over hele landet, sier Asgeir Sorteberg, professor i meteorologi ved UiB og Bjerknessenteret.

Klimastiftelsens ekspertpanel om fysisk risiko knyttet til klimaendringer: Hvor godt forberedt er det norske samfunnet?

Flom og overvann – konsekvensene av global oppvarming er her allerede. Men både kommunale og nasjonale myndigheter mangler data og risikoforståelse for å ta de riktige beslutningene om klimatilpasning, mener Mia Ebeltoft i Finans Norge.

Norsk vannkraft må få mer aktive eiere. Kommuner må gå fra å høste til å så, sier NVE-direktør Per Sanderud.

Tirsdag etter kommune- og fylkestingsvalget forhandler partiene om posisjoner, makt og politiske samarbeidsavtaler for å danne flertallskoalisjoner. Her er ideer til en god klimapolitikk i de kommende fire årene.

Klimafrokost med kommune- og stortingspolitikere viste: Nå konkurrerer de om å være mest offensive i klimapolitikken.

Se videoopptak av #Klimafrokost med valgtemaet «Kommunestyrene – nøkkelaktører for store klimakutt?”.

Lokale fellesskap sørger for den mest effektive motivasjonen til å delta i klimatiltak, viser et dansk forskningsprosjekt. Venner, familie og kolleger inspirerer mer enn tiltak fra myndighetene.