Denne uken foreslo Miljødirektoratet å forby all nedbygging av myr. Forslaget er svar på en bestilling fra Stortinget etter budsjettforliket i fjor, og innebærer et forbud mot å bygge ned absolutt all myr, kun med unntak som representerer «nødvendige og vesentlige samfunnsinteresser».

Vi snakker med

Dagmar Hagen er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Det utgjør et sted i underkant av 30.000 kvadratkilometer, eller 9 prosent av Norges landareal. Bare litt mindre enn Vestland fylke (33.871 kvadratkilometer), og større enn Oslo og Viken til sammen (25.046 kvadratkilometer).

Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro kaller det et «miljømessig kinderegg»: Myr er viktig levested for flere hundre rødlistede arter, det er et viktig karbonlager, og et verktøy i klimatilpasningen – blant annet fordi det kan dempe effektene av ekstremnedbør og hindre spredning av skogbranner.

Men kommuneorganisasjonen KS er kritisk: – Et enormt inngrep i kommunenes sjølråderett, sa nestleder og Sp-politiker Jenny Følling på NRKs Dagsnytt 18 4. desember.

Seniorforsker Dagmar Hagen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har forsket mye på både nedbygging og restaurering av natur.

<2°C: – 9 prosent høres jo unektelig høyt ut. 30.000 kvadratkilometer også.

Dagmar Hagen: – Det er det offisielle tallet på hvor mye myr som finnes i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå. Samtidig er dette et grovt anslag. Vi vet ikke helt sikkert hvor mye myr som faktisk finnes og hvor myrene ligger. Det har faktisk aldri vært grundig kartlagt. Det er også anslått at om lag 30 prosent av disse 30.000 kvadratkilometerne er myr som er grøftet eller på andre måter påvirket.

Myr i mosaikk

– Så det egentlige tallet er lavere?

– Sannsynligvis ikke, men det kommer an på hvor grov skala man ser på. På grunn av topografien vi har i Norge, er det få store områder med sammenhengende myr og våtmark, som for eksempel i Finland. I Norge er myra fordelt litt som mosaikk, innimellom koller, skogflekker og hauger. Båndlegger du alt terreng med myr i, blir det derfor i praksis snakk om mye mer enn 9 prosent.

Tenk på forbudet mot å bruke blyammunisjon i våtmark. For småviltjegere gjør det i praksis jakt med blyammunisjon umulig. Anden du sikter på, flyr jo nær sagt alltid over en myrflekk før den lander. Så hvordan et nedbyggingsforbud skal gjennomføres i praksis, er vanskelig å si nå.

– Men det er en anerkjennelse av at det å ivareta myr er viktig for klima og naturgoder?

– Det gjør det, og det er bra. Det er også noe både Naturpanelet og FNs klimapanel har sagt klart fra om. I siste synteserapport lister Klimapanelet opp de mest effektive tiltakene for å skalere opp klimahandling: Å bygge ut sol- og vindkraft, og stoppe tap av natur. Men jeg kan tenke meg at de er litt svette i NVE med tanke på dette forslaget. Det er jo knapt en anleggsvei til et vindkraftanlegg i Norge som ikke går forbi minst én myr.

Bygger ned myr bare sånn i tilfelle

– Men hva er det vi oftest bygger ned myr til fordel for i Norge?

– Lokalt er det to typer aktiviteter som peker seg ut: Den ene er utbygging av hyttefelt, som er godt dokumentert i NINA-rapporten som kom i fjor. Mange hytter ligger akkurat i det beltet der du har denne myr-og-skog-mosaikken vi snakket om tidligere. Den andre er utbyggingen av næringsareal rundtom.

– Men næringsareal er jo viktig.

– Ja, og for mange småkommuner er det ønskelig å tiltrekke seg ny næring, siden det betyr mer inntekter. Men det er en rekke eksempler på at kommuner synes det er viktig å ha næringsareal klart i tilfelle noen vil komme og etablere seg. Eller de bygger ut mer enn de har behov for nå, så det er rom for utvidelse i fremtiden.

Det er blant annet derfor du gjerne ser slike store store flater som er gruset ut, mange av dem på myr, når du kjører rundt omkring i landet vårt. De ligger der i år etter år uten å bli tatt i bruk. Den typen nedbygging regner jeg med blir svært vanskelig med en slik lovendring, heldigvis.

Myr er ikke skikkelig kartlagt

– Er slik praksis kartlagt?

– Nei. Og det er jo neste poeng: Forekomst av myr er heller ikke skikkelig kartlagt. Vi vet jo at det generelt er rundt 9 prosent av landarealet. Men vi har generelt ikke detaljerte kart på kommunenivå. Det foregår derfor et arbeid nå her på NINA for å finne pålitelige metoder for å detaljkartlegge myr og hvilken tilstand myra har, det vil si om den er intakt eller om den allerede er ødelagt. Det vil være viktig for kommunene å ha slik kunnskap for å gjøre god arealplanlegging.

Dette arbeidet blir enda viktigere nå, for med et slikt forbud kan jo kommunene risikere å bli målt på hvor godt de klarer å ta vare på myrene sine. Da holder det ikke å si at «vi har sånn cirka 15 prosent myr». Om det da er «sånn cirka 14» neste år, er det ingen som egentlig vet om det faktisk har vært en endring. Det gjelder forøvrig alle naturtyper. Det er også relevant her, fordi en annen innvending er at vi med et forbud mot å bygge ned myr bare flytter problemet og bygger ned andre naturtyper i stedet.

De mystiske grå arealene

– Og da kommer fort svaret: «Vi kan bygge ut på grå arealer i stedet»!

– Ja, uttrykket «grå arealer» har plutselig blitt veldig populært. Problemet er at vi faktisk ikke har noen klar definisjon på hva som er grått areal. Langt mindre hvor slike arealer faktisk ligger. Én ting er gamle grustak og nedlagte parkeringsplasser, som uten tvil er grå. Men hva med myr som er grøftet, og så er det ikke gjort så mye mer? Den har mistet mange av myregenskapene, men kan bli myr igjen, er det da grått areal? Nøyaktig hvor ille ødelagt må det bli før du sier at den er tapt, eller grå?

Dette er en viktig jobb som foregår i forskningen nå, å finne gode definisjoner på forringete arealer. Det vi må unngå, er at utbyggere hiver seg på en grå arealbølge. At alt som ikke er superverdifullt, defineres som grått. For da forsvinner mye av «hverdagsnaturen» vår raskt likevel.

Vi støter fortsatt på den ideen om at der det ikke er bygget noe, er det «ledig». Den tankegangen må vi snu. Naturområder er allerede opptatt av planter og dyr og økologiske prosesser som forsyner oss med goder vi trenger. Hver dag, året rundt. Det blir en krevende øvelse, men det blir stadig viktigere. Verdiene myrene representerer, er viktige for oss. Ikke bare som levested for kuriøse arter. Men fordi myr er viktig flomvern, den lagrer karbon som kan ha ligget der i flere tusen år, og så videre.

Den erkjennelsen har vi ikke kommet helt til ennå. Vi kommer dit glimtvis, særlig når det har vært flom og vi får satt på dagsordenen hvor viktig naturen er. Men i den daglige donten i kommune-Norge er ikke den helt i første rekke ennå.

– Kommunepolitikere ønsker ikke å ødelegge natur

– Men da får du den klassiske konflikten, om lokal selvråderett mot statlig styring?

– Jeg synes det er interessant når kommunene vil ha mer ansvar og råderett, mens de i neste øyeblikk klager over at de har for spinkel administrasjon og for lite kompetanse, i møtet med de store konjunkturene. Forslaget om forbud mot bygging i myr kommer til å få konsekvenser som vi foreløpig ikke vet hvordan vil slå ut. Men en gunstig konsekvens er at kommunene må få større bevissthet rundt eget arealbruk. Etter hytterapporten til NINA har også begrepet «planvask» begynt å dukke opp: Mange kommuner ser nå at de må gå grundig gjennom arealplanene sine.

Ifølge miljøorganisasjonen Sabima har 80 kommuner nå vedtatt at de skal bli arealnøytrale, og dette synes jeg sier noe viktig. Det er et signal om at man ønsker endring, og ser på naturen som en ressurs. Kanskje den viktigste ressursen utkantkommuner har. Jeg tror uansett ingen kommunepolitikere står opp om morgenen fordi de så gjerne vil ødelegge natur. Kommunepolitikere generelt ønsker å finne gode løsninger for sin kommune, men står i en skvis mellom mange oppgaver og interessefelt.

Naturrisikoutvalget

– Men du snakker om at kommunene også sier de mangler kompetanse, det er mange kommuner som sliter med fraflytting, de gjør det de kan for å holde på innbyggere og tiltrekke seg nye, men verktøykassen er kanskje ikke overfylt. Og så kommer dette også. Må vi erkjenne at staten også må bidra med noen nye virkemidler for å hjelpe kommunene som kommer i skvis?

– Ja, vi må ta på alvor at disse kommunene sliter med tilgang på kompetanse og kanskje dalende optimisme.

Men det er viktig å få fram kunnskapen om at bevaring av myr og natur er en investering også: Tar du vare på myr, reduserer du naturrisiko. Det blir mindre effekt av ekstremnedbør. Det blir mindre risiko for ras og utvasking av jord ved ekstemnedbør. Lista over goder som myra forsyner oss med, er lang.

Naturrisikoutvalget kommer med sin utredning til våren. Det kan hende det kommer forslag om noen slike virkemidler, eller andre typer økonomiske insentiv som belønner det å ta vare på naturen samtidig som det demper effekten av ekstremvær. For det vi vet allerede, er at å ta vare på naturen er et helt suverent virkemiddel når det kommer til å redusere naturrisiko. Det peker jo også Verdens økonomiske forum og Verdensbanken på. Det betaler seg over tid – kanskje også med tanke på forsikringspremier til innbyggere og lokalt næringsliv.