Når Shell blir dømt til å kutte raskere, får det ringvirkninger også for norske olje- og gasselskaper, tror jussprofessor Christina Voigt: – Det rettslige, politiske, økonomiske mulighetsrommet blir mindre og mindre for hver dag som går, sier hun.
Halvannet år etter at nederlandsk Høyesterett i den banebrytende Urgenda-avgjørelsen påla staten å kutte nasjonale utslipp, har en domstol i Haag skrevet historie på ny. Dommen mot Shell kan bane vei for nye klimasøksmål mot selskaper.
Klimaendringer og klimapolitikk innvirker på de mest grunnleggende menneskerettigheter, slår den tyske grunnlovsdomstolen fast. Kontrasten er stor til vår egen Høyesteretts dom i det norske klimasøksmålet.
Ansvaret for store utsleppskutt kan ikkje overlatast til neste generasjon, konkluderer den tyske forfatningsdomstolen. Les også: Mot slutten for gasskraft i EU og verdas isbrear smeltar i rekordfart.
Staten vant, men klimasøksmålets politiske virkninger vil merkes hver gang olje og klima berøres.
Hva betyr Paris-avtalen? Sprer Fredrik Sejersted konspirasjonsteorier? Hvem bidrar til amerikanisering? Og hva mente Stortinget egentlig om §112?
Høgsterett skal no treffe avgjerd i klimasøksmålet. Professor Jørn Øyrehagen Sunde ved Universitetet i Oslo trur det kan verta ei avgjerd verken saksøkjar eller saksøkte er heilt nøgde med.
Klimaendringene truer realisering av menneskerettighetene, ifølge en ny rapport. Fagdirektør Jenny Sandvig ved Norges institusjon for menneskerettigheter forklarer hvorfor.
Klimarettssaken satt på spissen: Tør Høyesterett felle en dom som slår fast at Norge har ansvar for utslippene som oppstår når oljen og gassen vi eksporterer, blir brent?
Avsløringene om at Ola Borten Moe holdt tilbake informasjon overfor Stortinget om den økonomiske usikkerheten knyttet til olje i Barentshavet, er pinlige både for Olje- og energidepartementet og regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Vi må kunne stole på myndighetene våre her i landet.
Klimasøksmålet setter ikke bare norsk energi- og klimapolitikk på prøve. Prøven gjelder ikke minst Høyesterett selv.
Domstol i London setter foten ned for regjeringens Heathrow-plan. Andre saker: Store planer for grønt hydrogen, oljegiganter inn i sol, Australias brannrekord og godt nytt for Netflix-fans.
Dommen fra Borgarting lagmannsrett i klimasøksmålet er nedslående lesning, mens Urgenda-dommen i Nederlands høyesterett forteller hvilken viktig rolle domstolene kan spille når retten ser sitt ansvar.
– For miljøorganisasjonene er lagmannsrettens dom et skritt i riktig retning, sier spesialrådgiver i Norsk klimastiftelse, Pål W. Lorentzen. Her kommenterer han dommen for Energi og Klima.
Anken i klimasøksmålet førte til et nytt tap for miljøorganisasjonene, men gir dem samtidig noen viktige etappeseiere. Nå ankes saken til Høyesterett.
Partene i klimasøksmålet har svært ulike meninger om grensen mellom juss og politikk.
Hva innebærer Grunnlovens §112? Borgarting lagmannsrett skal gi sitt svar i miljøorganisasjonenes søksmål mot staten.
Ankerunden i klimasøksmålet begynner med et bakteppe av mer alvorlige, raskere klimaendringer. Spørsmålet er hva slags betydning det vil få for dommen.
Kolkraft i Europa møter sterk motstand om dagen. Denne veka vart det kjent at ein domstol i Polen set ein stoppar for Eneas planar om å investere i det som skulle bli Polens siste kolkraftverk. Domstolen meiner kolkraft er dårleg butikk og ikkje i aksjonæranes interesse.
