Kolkraft i Europa møter sterk motstand om dagen. Denne veka vart det kjent at ein domstol i Polen set ein stoppar for Eneas planar om å investere i det som skulle bli Polens siste kolkraftverk. Domstolen meiner kolkraft er dårleg butikk og ikkje i aksjonæranes interesse.
Norsk olje- og gassindustri og den norske stat kan bli holdt økonomisk ansvarlig for skader som følge av klimaendringer – i en størrelsesorden vi ennå ikke fatter. Det haster med å klarlegge ansvarsrisikoen.
AOC – Alexandria Ocasio-Cortez – er et politisk supertalent som i sine første uker som kongressmedlem har satt klima på dagsordenen gjennom forslaget om en Green New Deal. Ellers blant annet en flott reportasje med trist innhold fra New York Times: Isbreene i Sveits smelter bort.
Den amerikanske politikken til støtte for biodrivstoff har ført til store ødeleggelser av regnskog i Indonesia. Ellers om hydrogen i Storbritannia og klimasøksmål underveis.
Canadas statsminister Justin Trudeau ber velgerne stemme for CO2-skatt, Exxon saksøkes for klimasvindel og sol er billigere enn kullkraft i Indiana, USA. Men brexit betyr svakere europeisk klimapolitikk og kanskje mer kull i Storbritannia.
En med-saksøkers beretning om den banebrytende klimarettssaken i Nederland.
Står myndigheitene fritt til å gjere som dei vil i kampen mot farlege klimaendringar? Nei, har ein ankedomstol i Haag slått fast. Den nederlandske staten er dømt til å gjennomføre større CO2-kutt enn det gjeldande politikk legg opp til.
En dommer i California har gitt Exxon, Chevron, Shell og BP medhold i klimasøksmålet fra San Fransisco og Oakland. Ellers om store tap for indisk kullindustri, trist nytt om avskoging – og fotball-extra!
Oljetopp Erik Haugane i OKEA har liten tro på at Norge er utsatt for finansiell klimarisiko og kommenterer oppdraget regjeringens ekspertutvalg for klimarisiko har fått med et sitat av Ibsen: «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest».
Farten i utbygging av fornybar energi må økes ganger seks og Storbritannia kan bli første G7-land med lov om nullutslipp. Les også om det første klimasøksmålet fra innlands-USA, at 5,3 millioner britiske hjem fikk strømmen sin fra havvind i 2017 og at fotballklubben Tottenham bannlyser engangsplast.
Shell trues med søksmål i Nederland. Utslippene i EUs kvotesystem økte i 2017. Antarktis smelter.
Oljeselskapet Chevrons søksmål mot Statoil er et varsel om en flodbølge av søksmål som vil komme. Olje- og energinasjonen Norge har valgt å leve farlig.
Natur og Ungdom og Greenpeace har anket Oslo tingretts dom i klimasøksmålet. Vi mener fortsatt det er et uakseptabelt grunnlovsbrudd å tillate olje- og gassproduksjon som verdens klima ikke tåler, og at retten til et godt miljø gir Norge et klart ansvar for klimaeffektene av norskprodusert olje og gass selv om den forbrennes i andre land.
Nok et klimasøksmål skal for retten i USA – og saksøkeren, New York, trekker seg samtidig ut av fossile investeringsposter. Les også om offshore-vind i medvind, gasskraft i motvind, et par foruroligende forskningsrapporter om havet og elbil-nyheter fra CES i Las Vegas.
Hadde klimasøksmålet mot staten alternativt retta seg mot den norske klimapolitikken som sådan, kunne mulighetene for å vinne fram kanskje – og paradoksalt nok – vært større.
– Tingretten gjer det for enkelt for seg sjølv, og overlèt dei viktigaste avgjerdene til Høgsterett. Det er ikkje oppgåva til ein domstol, seier jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde.
India har nesten sluttet å bygge nye kullkraftverk og mange kraftverk går for halv maskin. Vind vinner i Danmark og Tyskland, men britene er Europa-mester i kull-kutt.
Greenpeace, Natur og ungdom og Besteforeldreaksjonen tapte rettssaken om å få 23. konsesjonsrunde ugyldiggjort for å stoppe oljeboring i Barentshavet. Men også staten gikk på et nederlag i tingrettens dom.
Staten ble frifunnet av Oslo tingrett i det såkalte klimasøksmålet anlagt av flere miljøorganisasjoner. – Ikke helt uventet, sier Bjørn Samset i CICERO.
Staten står fast på at Grunnloven ikke kan hindre oljeboring i Barentshavet, og at miljøbestemmelsen kun betyr at myndighetene har plikt til å gjøre tiltak for miljøet. Men Regjeringsadvokaten lanserte også en alternativ forståelse av miljøbestemmelsen, dersom dommeren kommer til at §112 inneholder mer rettigheter enn det.