Fylke i USA går til sak mot «big oil» for å dekke skade og forebygge nye tap av liv. EU med taksonomi-kriterier for sirkulærøkonomi, forurensning og biologisk mangfold. Investorer byr på havvind – uten subsidier!

Den internasjonale domstolen (ICJ) er bedt om å vurdere statars klimaansvar. Les også: Kritikk mot Sunaks klimaplan, litt mindre fakling i fjor og historisk høge sukkerprisar har klimaforklaring.

Bokmelding: Marius Gulbranson Nordby argumenterer betre juridisk enn politisk for det tapte klimasøksmålet. Men morosam er han å lesa uansett.

Eldre kvinner i Sveits har klagd staten inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen. De mener Sveits gjør for lite for å bremse klimakrisen. Den unike saken er nå til hastebehandling – som ett av to klimasøksmål noensinne.

Den europeiske menneskerettsdomstol har tatt det norske klimasøksmålet og to andre klimaklager til behandling. Sakene vil bli en milepæl i spørsmålet om klima, menneskerettigheter og vår felles fremtid, skriver Jenny Sandvig.

Når Shell blir dømt til å kutte raskere, får det ringvirkninger også for norske olje- og gasselskaper, tror jussprofessor Christina Voigt: – Det rettslige, politiske, økonomiske mulighetsrommet blir mindre og mindre for hver dag som går, sier hun.

Halvannet år etter at nederlandsk Høyesterett i den banebrytende Urgenda-avgjørelsen påla staten å kutte nasjonale utslipp, har en domstol i Haag skrevet historie på ny. Dommen mot Shell kan bane vei for nye klimasøksmål mot selskaper.

Klimaendringer og klimapolitikk innvirker på de mest grunnleggende menneskerettigheter, slår den tyske grunnlovsdomstolen fast. Kontrasten er stor til vår egen Høyesteretts dom i det norske klimasøksmålet.

Ansvaret for store utsleppskutt kan ikkje overlatast til neste generasjon, konkluderer den tyske forfatningsdomstolen. Les også: Mot slutten for gasskraft i EU og verdas isbrear smeltar i rekordfart.

Så har Høyesterett talt. Grunnloven §112 – miljøbestemmelsen som så mange hadde knyttet så store forventninger til – er ved dommen i klimarettssaken fratatt det meste av sin rettslige betydning.

Staten vant, men klimasøksmålets politiske virkninger vil merkes hver gang olje og klima berøres.

Hva betyr Paris-avtalen? Sprer Fredrik Sejersted konspirasjonsteorier? Hvem bidrar til amerikanisering? Og hva mente Stortinget egentlig om §112?

Høgsterett skal no treffe avgjerd i klimasøksmålet. Professor Jørn Øyrehagen Sunde ved Universitetet i Oslo trur det kan verta ei avgjerd verken saksøkjar eller saksøkte er heilt nøgde med.

Klimaendringene truer realisering av menneskerettighetene, ifølge en ny rapport. Fagdirektør Jenny Sandvig ved Norges institusjon for menneskerettigheter forklarer hvorfor.

Klimarettssaken satt på spissen: Tør Høyesterett felle en dom som slår fast at Norge har ansvar for utslippene som oppstår når oljen og gassen vi eksporterer, blir brent?

Avsløringene om at Ola Borten Moe holdt tilbake informasjon overfor Stortinget om den økonomiske usikkerheten knyttet til olje i Barentshavet, er pinlige både for Olje- og energidepartementet og regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Vi må kunne stole på myndighetene våre her i landet.

Klimasøksmålet setter ikke bare norsk energi- og klimapolitikk på prøve. Prøven gjelder ikke minst Høyesterett selv.

Domstol i London setter foten ned for regjeringens Heathrow-plan. Andre saker: Store planer for grønt hydrogen, oljegiganter inn i sol, Australias brannrekord og godt nytt for Netflix-fans.

Dommen fra Borgarting lagmannsrett i klimasøksmålet er nedslående lesning, mens Urgenda-dommen i Nederlands høyesterett forteller hvilken viktig rolle domstolene kan spille når retten ser sitt ansvar.

– For miljøorganisasjonene er lagmannsrettens dom et skritt i riktig retning, sier spesialrådgiver i Norsk klimastiftelse, Pål W. Lorentzen. Her kommenterer han dommen for Energi og Klima.

Anken i klimasøksmålet førte til et nytt tap for miljøorganisasjonene, men gir dem samtidig noen viktige etappeseiere. Nå ankes saken til Høyesterett.

Partene i klimasøksmålet har svært ulike meninger om grensen mellom juss og politikk.

Hva innebærer Grunnlovens §112? Borgarting lagmannsrett skal gi sitt svar i miljøorganisasjonenes søksmål mot staten.

Ankerunden i klimasøksmålet begynner med et bakteppe av mer alvorlige, raskere klimaendringer. Spørsmålet er hva slags betydning det vil få for dommen.

Kolkraft i Europa møter sterk motstand om dagen. Denne veka vart det kjent at ein domstol i Polen set ein stoppar for Eneas planar om å investere i det som skulle bli Polens siste kolkraftverk. Domstolen meiner kolkraft er dårleg butikk og ikkje i aksjonæranes interesse.

Norsk olje- og gassindustri og den norske stat kan bli holdt økonomisk ansvarlig for skader som følge av klimaendringer – i en størrelsesorden vi ennå ikke fatter. Det haster med å klarlegge ansvarsrisikoen.

AOC – Alexandria Ocasio-Cortez – er et politisk supertalent som i sine første uker som kongressmedlem har satt klima på dagsordenen gjennom forslaget om en Green New Deal. Ellers blant annet en flott reportasje med trist innhold fra New York Times: Isbreene i Sveits smelter bort.

Den amerikanske politikken til støtte for biodrivstoff har ført til store ødeleggelser av regnskog i Indonesia. Ellers om hydrogen i Storbritannia og klimasøksmål underveis.

Canadas statsminister Justin Trudeau ber velgerne stemme for CO₂-skatt, Exxon saksøkes for klimasvindel og sol er billigere enn kullkraft i Indiana, USA. Men brexit betyr svakere europeisk klimapolitikk og kanskje mer kull i Storbritannia.

En med-saksøkers beretning om den banebrytende klimarettssaken i Nederland.

Står myndigheitene fritt til å gjere som dei vil i kampen mot farlege klimaendringar? Nei, har ein ankedomstol i Haag slått fast. Den nederlandske staten er dømt til å gjennomføre større CO₂-kutt enn det gjeldande politikk legg opp til.

En dommer i California har gitt Exxon, Chevron, Shell og BP medhold i klimasøksmålet fra San Fransisco og Oakland. Ellers om store tap for indisk kullindustri, trist nytt om avskoging – og fotball-extra!

Oljetopp Erik Haugane i OKEA har liten tro på at Norge er utsatt for finansiell klimarisiko og kommenterer oppdraget regjeringens ekspertutvalg for klimarisiko har fått med et sitat av Ibsen: “Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest”.

Farten i utbygging av fornybar energi må økes ganger seks og Storbritannia kan bli første G7-land med lov om nullutslipp. Les også om det første klimasøksmålet fra innlands-USA, at 5,3 millioner britiske hjem fikk strømmen sin fra havvind i 2017 og at fotballklubben Tottenham bannlyser engangsplast.

Shell trues med søksmål i Nederland. Utslippene i EUs kvotesystem økte i 2017. Antarktis smelter.

Oljeselskapet Chevrons søksmål mot Statoil er et varsel om en flodbølge av søksmål som vil komme. Olje- og energinasjonen Norge har valgt å leve farlig.

Natur og Ungdom og Greenpeace har anket Oslo tingretts dom i klimasøksmålet. Vi mener fortsatt det er et uakseptabelt grunnlovsbrudd å tillate olje- og gassproduksjon som verdens klima ikke tåler, og at retten til et godt miljø gir Norge et klart ansvar for klimaeffektene av norskprodusert olje og gass selv om den forbrennes i andre land.

Nok et klimasøksmål skal for retten i USA – og saksøkeren, New York, trekker seg samtidig ut av fossile investeringsposter. Les også om offshore-vind i medvind, gasskraft i motvind, et par foruroligende forskningsrapporter om havet og elbil-nyheter fra CES i Las Vegas.

Hadde klimasøksmålet mot staten alternativt retta seg mot den norske klimapolitikken som sådan, kunne mulighetene for å vinne fram kanskje – og paradoksalt nok – vært større.

– Tingretten gjer det for enkelt for seg sjølv, og overlèt dei viktigaste avgjerdene til Høgsterett. Det er ikkje oppgåva til ein domstol, seier jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde.

India har nesten sluttet å bygge nye kullkraftverk og mange kraftverk går for halv maskin. Vind vinner i Danmark og Tyskland, men britene er Europa-mester i kull-kutt.

Greenpeace, Natur og ungdom og Besteforeldreaksjonen tapte rettssaken om å få 23. konsesjonsrunde ugyldiggjort for å stoppe oljeboring i Barentshavet. Men også staten gikk på et nederlag i tingrettens dom.

Staten ble frifunnet av Oslo tingrett i det såkalte klimasøksmålet anlagt av flere miljøorganisasjoner. – Ikke helt uventet, sier Bjørn Samset i CICERO.

Staten står fast på at Grunnloven ikke kan hindre oljeboring i Barentshavet, og at miljøbestemmelsen kun betyr at myndighetene har plikt til å gjøre tiltak for miljøet. Men Regjeringsadvokaten lanserte også en alternativ forståelse av miljøbestemmelsen, dersom dommeren kommer til at §112 inneholder mer rettigheter enn det.

De to sidene i klimasøksmålet er uenig om det meste: risikoen for skade på lokalt miljø, risikoen for nasjonale utslipp, om globale utslipp kan regnes med, og ikke minst om tolkningen av miljøparagrafen §112 innhold, og om det kan føre til 23. konsesjonsrunde er ugyldig.

Staten ivaretar miljøhensyn i tråd med kravene i § 112, mener regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Begge sider i klimarettssaken er enige om at Stortinget visste hva de gjorde da §112 ble vedtatt. Men hva Stortinget faktisk gjorde har saksøkerne og regjeringsadvokaten et vidt forskjellig syn på.
 

Her er oppsummeringen fra klimarettssaken før regjeringsadvokat Fredrik Sejersted starter sitt hovedinnlegg i Oslo tingrett mandag morgen.

Dersom dommer Hugo Abelseth ikke går med på at §112 kan forby 23. konsesjonsrunde, eller at miljøskadene ikke er store nok, har miljøorganisasjonene et siste halmstrå: Saksbehandlingsfeil.

Stortinget var klar over hva grunnlovfesting av miljø innebar da Grunnloven ble revidert og §112 lagt til menneskerettighetskapitlet, mener advokat Cathrine Hambro.

Forskere og professorer inntok vitneboksen i Oslo tingrett onsdag. Saksøkerne i klimasøksmålet ville bruke vitnemål fra eksperter for å styrke sin sak.

Neste gang regjeringsadvokat Fredrik Sejersted møter et klimasøksmål kan Norges økonomiske ansvar for klimaskade ligge på bordet. 

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted mener saksøkerne Greenpeace og NU driver en «frirettslig kampanje» som ikke hører hjemme i rettssalen, mens tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund hevder at regjeringsadvokaten har en «besynderlig» tolkning av Grunnloven.

Når klimarettssaka startar tysdag i Oslo tingrett, vil internasjonal presse sitte ringside. Les også: Semje i EU om å stramme til kvotemarknaden og europeiske kraftselskap vil ha meir ambisiøse fornybarmål.

Atmosfærisk og oseanisk temperatur stiger, i stor grad grunnet menneskelig aktivitet. Klimakrisen er ikke noe som kommer – den er her. Er dette tiden for verdens rikeste land å åpne for mer oljeboring? I november starter rettsaken som vil avgjøre om utlysningen strider imot Grunnlovens miljøparagraf.

Det er ingen behagelig tanke, men høyst aktuelt å diskutere: Risikoen for at Norge blir gjenstand for klimasøksmål er et tema som vil presse seg frem. Oljefondet kan bli angrepet av klimaofre som går til sak.

Oljefondet gjer Noreg svært utsett for framtidige klimasøksmål. For å redusere sjansane for tap bør norske myndigheiter setje fondet i arbeid for raskare energiomstilling og klimatilpasning.

Det norske klimasøksmålet er ikke unikt, men heller del av en verdensomspennende trend. Er det ønskelig?

Styrer og ledelser må ta innover seg hvilke finansielle følger klima kan ha for virksomheten, og gjøre noe med det fort, mener miljøøkonom Anette Rønnov, leder av KPMGs bærekraftsavdeling.