Norske klimamål mot 2030: Det gjøres nå viktige retningsvalg innen landbruk, karbonfangst, samferdsel og arealbruk. Pilen peker på statsminister Jonas Gahr Støre og hans ansvar for å utøve et tydelig lederskap.

Den store lovpakken som skal kutte EUs utslipp med 55 prosent innen 2030, er nærmest klar. Bygg, biler, skipsfart, fly og industrien får tøffe klimakrav. Men alt skal smøres med et nytt grønt omstillingsfond. Nå skal pakken innlemmes i EØS.

Vi etterlyser større klarhet fra regjeringen om hva Norges nye klimaforpliktelse innebærer, og en troverdig plan for hvordan den skal gjennomføres. Utydeligheten er påfallende, skriver Anniken Hauglie fra NHO.

Norge kommer ikke til å holde seg innenfor utslippsbudsjettet avtalen med EU gir oss for 2023. I statsbudsjettet beregnes utslippene til å bli minst 200.000 tonn høyere enn rammen på 23,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Ap og Sp vil ta alle klimakutt innenlands. Å si fra seg fleksibiliteten i EU-avtalen er radikalt og kan innebære høye kostnader, mindre langsiktighet og stor risiko, skriver SSB-forskerne Brita Bye og Taran Fæhn.

Zero leverer nå en oppskrift på hvordan Norge kan nå målet som er definert i Hurdalsplattformen – 55 prosent utslippskutt til 2030 innen landets grenser.

Regjeringens klimamelding er allerede utdatert. ZEROs beregninger viser at vi må øke innsatsen i klimaarbeidet, skriver Stig Schjølset og Sindre Østby Stub.

Dersom EU-kommisjonens forslag blir vedtatt, må Norge skjerpe kravene for utslipp fra såkalt ikke-kvotepliktig sektor.

Nytt klimamål i EU betyr tøffere krav til utslippskutt for medlemslandene – og trolig må også den norske klimaplanen skjerpes. Les også om karbontoll, skatt på flybensin og tyske klimatiltak.

Regjeringens klimaplan er allerede blitt valgkampstoff, og det kan lett skapes inntrykk av at klimapolitikk ikke har en regning. Klimaplaner koster selvsagt, og denne klimaplanen vil antakeligvis bli dyrere enn nødvendig.

Arbeiderpartiet og Høyre går nå i front for at utslippskuttene skal gjennomføres på hjemmebane, mens Senterpartiet i dag er partiet som er ivrigst på å bruke EUs mekanismer for kjøp av utslippskutt fra andre land.

Forvirret etter å ha hørt radiodebatter og lest avisoppslag om elektrifisering av oljesektoren?

Varselet om kraftig økning i oljesektorens utslippskostnader er den største overraskelsen i klimameldingen. En CO₂-pris på 2000 kroner tonnet er et viktig og riktig steg.

Klimakutt mot 2030: Sveinung Rotevatn må unngå tiltak som pynter Norges klimaregnskap, men øker utslippene i andre deler av verden. Overdreven tro på biodrivstoff er den største faren.

Oljenæringen og de store industriselskapene vil ha endringer i Enovas mandat som gjør det lettere å få støtte til klimatiltak i sektorer som er en del av EUs kvotesystem. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn har fått en lang «ønskeliste» fra industri, fagbevegelse og forbrukerorganisasjoner.

Norge kan mer enn halvere klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor frem til 2030 hvis alle tiltakene i katalogen over mulige utslippskutt i Klimakur 2030 blir gjennomført.

Se opptak av seminar med presentasjon av Klimakur 2030, statlige fagmiljøers forslag til hvordan Norge skal nå klimamålene for 2030.

Kan Norge bli idømt sanksjoner om vi ikke oppfyller EUs krav om klimakutt? Neppe. Årsaken er at Norge ikke er juridisk forpliktet til å følge EFTA-domstolens avgjørelser.

Klimaavtalen med EU forplikter Norge til å kutte utslipp med 40 prosent innen 2030. Deler av kuttene kan tas i EU/EØS-land hvis Norge ønsker det. Regjeringen må ta et første valg om dette allerede innen utgangen av 2019.

De offisielle utslippstallene fra norsk skipsfart har betydelige svakheter. Det bør det ryddes opp i før arbeidet med å halvere sektorens utslipp tar til for fullt.

Den nye regjeringserklæringa hever klimapolitikkens ambisjonar, men inneheld få nye tiltak. Det store spørsmålet er om regjeringas politikk no er «ferdig pruta».

Europaparlamentet vil trappe opp ambisjonene om kutt i EUs klimagassutslipp fra 40 til 55 prosent innen 2030. Hva vil det bety for Norge?

Pilene peker tilsynelatende nedover for norske utslippstall. Men de skjuler en ubehagelig sannhet: Vi forbrenner 30 prosent mer fossile brensler i dag enn vi gjorde i 1990, viser en ny rapport fra Norsk klimastiftelse.

Bør Norge begrense sin oljeutvinning for å motvirke global oppvarming? Hvilke politiske virkemidler bør i så fall brukes? Om Norge ønsker å bidra mer til å begrense oppvarmingen enn internasjonale avtaler forplikter oss til, kan redusert oljeutvinning være en kostnadseffektiv måte å gjøre det på. De mest nærliggende virkemidlene vil da være begrenset lisenstildeling og/eller en avgift per utvunnet enhet.

– Jordbruk og matproduksjon behandles som sektorinteresser, men hører hjemme på den allmenne og sikkerhetspolitiske dagsorden, sier Bothild Åslaugsdotter Nordsletten. Bondevennens redaktør mener at dårligere avlinger, matjord som blir tatt av flom og spredning av fremmede arter og sykdommer er eksempler på dyre klimarisikoer som kan påvirke landbrukets og nasjonens økonomi.

Norge har aldri hatt så offensive mål innen kutt av klimagassutslipp som det klimameldingen legger opp til. Vi har heller aldri hatt så gode forutsetninger for å oppfylle de målene som vi har satt oss. En viktig grunn er samarbeidet med EU.

Norsk klimapolitikk er i ferd med å bli mer spennende. Arbeiderpartiet har lagt om kursen og vil ta klimapolitikken hjem. Det er ingen grunn til å savne Jens Stoltenbergs hardnakkede tro på kvotekjøp i utlandet.

Solberg-regjeringens forslag om et bredere klimasamarbeid med EU utenfor EØS-avtalen så for tre år siden ut til å ha løst en gordisk knute i norsk klimapolitikk. Men nå kan den brede enigheten i Stortinget om klimasamarbeid med EU rakne.

Det norske landbruket skal som alle andre sektorer kutte sine klimagassutslipp. Det er en krevende og kompleks affære – en miks av biologi, politikk, marked og forbruksvaner.

Denne våren behandler Stortinget klimameldingen – en klimastrategi for 2030. Meldingens undertittel er betimelig nok «norsk omstilling i europeisk samarbeid». For mens klimameldingen diskuteres i Stortinget, legges det viktige rammer for norsk klimapolitikk i Brussel.

Klimagassutslippene fra transport kan reduseres på mer eller mindre kostbare måter. Det minst aktuelle er reduksjon i folkemengde, inntekt eller mobilitet. Overføring til andre og/eller større transportmidler er litt mindre smertefullt. Men det store potensialet knytter seg til forbedring av selve kjøretøyene og deres drivstoff.

I starten av november ble EU-lederne endelig enige om tøffere regler for kvotesystemet fram til 2030. Dette vil med stor sannsynlighet heve kvoteprisene merkbart fra tidlig på 2020-tallet og gjøre systemet til en viktigere kraft i klimaomstillingen.

Spørsmålet om hvor sterkt Norge skal knytte seg til EU i klimapolitikken preget valgkampen og vil være sentralt fremover. Vil tettere samarbeid med EU hemme eller fremme Norges ferd mot lavutslippssamfunnet?

Det er på tide at norske politikere rister av seg ideen om at EU vil tillate en bilateral avtale med Norge som bare omfatter klimagassutslipp. Vi må ta om bord hele klima- og energipakken EU byr på, og det så fort som mulig.

Norge kommer aldri til å nå klimamålene for 2030 om ikke statens penger brukes langt mer målrettet enn vi har sett til nå. Samtidig må både politikken og pengebruken fremme systemskifte i retning nullutslipp. Vi må se nøye på hvordan Enovas milliarder blir brukt.

Nasjonalbudsjettet viser at Norge får en mer krevende jobb med å oppfylle felles EU-mål om klimakutt i 2030 enn alle EU-land – kanskje bortsett fra Luxembourg. Derfor letes det med lys og lykte etter åpninger som gir adgang til at Norge kan godskrive kutt som skjer utenfor landets grenser.

Uten en overordnet forståelse av transportsektoren og dens utvikling vil vi aldri oppnå store utslippskutt på dette området i Norge – i hvert fall ikke innenfor de tidsrammene som er satt. Hva må forbedres om vi skal nå våre mål innen 2030 og 2050?

De som ønsker å påvirke utformingen av EUs klimapolitikk i perioden fram mot 2030, bør nå kjenne sin besøkelsestid. Høringen er i gang.

Sinte stemmer hevder at det ikke vil settes krav til nasjonale utslippsmål og at Norge uansett bare kan kjøpe seg fri fra klimaforpliktelsene. Begge påstandene er feil. Det virkelige problemet er regjeringens ambisjoner om en “bilateral avtale” med EU.

At regjeringen ønsker full integrering i EUs klimaboble, er en fornuftig og logisk innretning av norsk klimapolitikk. Da er det dumt å gi en feilaktig framstilling av hva en avtale med EU vil innebære.

Endringene i klimapolitikken som Erna Solbergs regjering nå har lagt frem er grunnleggende fornuftig og riktig. Norge får et sterkere anker i Brussel. Men vi må ikke glemme det globale ansvaret.