Hva skjer med ikke-kvotepliktig sektor?

Dersom EU-kommisjonens forslag blir vedtatt, må Norge skjerpe kravene for utslipp fra såkalt ikke-kvotepliktig sektor.

Strengere klimakrav i vente fra EU

Nytt klimamål i EU betyr tøffere krav til utslippskutt for medlemslandene – og trolig må også den norske klimaplanen skjerpes. Les også om karbontoll, skatt på flybensin og tyske klimatiltak.

Klimapolitikk uten kostnader finnes ikke

Regjeringens klimaplan er allerede blitt valgkampstoff, og det kan lett skapes inntrykk av at klimapolitikk ikke har en regning. Klimaplaner koster selvsagt, og denne klimaplanen vil antakeligvis bli dyrere enn nødvendig.

Myter om klimamål i Norge og EU

Arbeiderpartiet og Høyre går nå i front for at utslippskuttene skal gjennomføres på hjemmebane, mens Senterpartiet i dag er partiet som er ivrigst på å bruke EUs mekanismer for kjøp av utslippskutt fra andre land.

Elektrifisering av oljesektoren: Her er et forsøk på å gi et faktagrunnlag for debatten

Forvirret etter å ha hørt radiodebatter og lest avisoppslag om elektrifisering av oljesektoren?

Klimameldingen: Økt CO₂-pris et viktig og riktig steg

Varselet om kraftig økning i oljesektorens utslippskostnader er den største overraskelsen i klimameldingen. En CO₂-pris på 2000 kroner tonnet er et viktig og riktig steg.

Rotevatn må unngå «lissom-kutt» som øker globale utslipp

Klimakutt mot 2030: Sveinung Rotevatn må unngå tiltak som pynter Norges klimaregnskap, men øker utslippene i andre deler av verden. Overdreven tro på biodrivstoff er den største faren.

Ny mandatperiode: Hvordan skal Enova-milliardene fordeles?

Oljenæringen og de store industriselskapene vil ha endringer i Enovas mandat som gjør det lettere å få støtte til klimatiltak i sektorer som er en del av EUs kvotesystem. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn har fått en lang «ønskeliste» fra industri, fagbevegelse og forbrukerorganisasjoner.

Klimakur 2030: En katalog for store kutt i CO₂-utslippene

Norge kan mer enn halvere klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor frem til 2030 hvis alle tiltakene i katalogen over mulige utslippskutt i Klimakur 2030 blir gjennomført.

Klimakur 2030: Presentasjon av forslag til utslippskutt

Se opptak av seminar med presentasjon av Klimakur 2030, statlige fagmiljøers forslag til hvordan Norge skal nå klimamålene for 2030.

EUs klimasanksjoner i det blå?

Kan Norge bli idømt sanksjoner om vi ikke oppfyller EUs krav om klimakutt? Neppe. Årsaken er at Norge ikke er juridisk forpliktet til å følge EFTA-domstolens avgjørelser.

Norges vei til klimamålene: kutte hjemme eller i Europa?

Klimaavtalen med EU forplikter Norge til å kutte utslipp med 40 prosent innen 2030. Deler av kuttene kan tas i EU/EØS-land hvis Norge ønsker det. Regjeringen må ta et første valg om dette allerede innen utgangen av 2019.

Utslippene fra skipsfarten er både lavest og høyest på seks år

De offisielle utslippstallene fra norsk skipsfart har betydelige svakheter. Det bør det ryddes opp i før arbeidet med å halvere sektorens utslipp tar til for fullt.

Lite nytt i klimapolitikken – kan regjeringa likevel overraske?

Den nye regjeringserklæringa hever klimapolitikkens ambisjonar, men inneheld få nye tiltak. Det store spørsmålet er om regjeringas politikk no er «ferdig pruta».

Høyere klimaambisjoner i EU – hva vil det bety for Norge?

Europaparlamentet vil trappe opp ambisjonene om kutt i EUs klimagassutslipp fra 40 til 55 prosent innen 2030. Hva vil det bety for Norge?

Ny rapport: – Norge grønnvasker klimautslipp

Pilene peker tilsynelatende nedover for norske utslippstall. Men de skjuler en ubehagelig sannhet: Vi forbrenner 30 prosent mer fossile brensler i dag enn vi gjorde i 1990, viser en ny rapport fra Norsk klimastiftelse.

Parisavtalen og oljeeksporten

Bør Norge begrense sin oljeutvinning for å motvirke global oppvarming? Hvilke politiske virkemidler bør i så fall brukes? Om Norge ønsker å bidra mer til å begrense oppvarmingen enn internasjonale avtaler forplikter oss til, kan redusert oljeutvinning være en kostnadseffektiv måte å gjøre det på. De mest nærliggende virkemidlene vil da være begrenset lisenstildeling og/eller en avgift per utvunnet enhet.

#Klimarisiko: – Landbruket håndterer klimatrusselen for langsomt

– Jordbruk og matproduksjon behandles som sektorinteresser, men hører hjemme på den allmenne og sikkerhetspolitiske dagsorden, sier Bothild Åslaugsdotter Nordsletten. Bondevennens redaktør mener at dårligere avlinger, matjord som blir tatt av flom og spredning av fremmede arter og sykdommer er eksempler på dyre klimarisikoer som kan påvirke landbrukets og nasjonens økonomi.

Samarbeid med EU gjør det mer sannsynlig at vi når ambisiøse klimamål

Norge har aldri hatt så offensive mål innen kutt av klimagassutslipp som det klimameldingen legger opp til. Vi har heller aldri hatt så gode forutsetninger for å oppfylle de målene som vi har satt oss. En viktig grunn er samarbeidet med EU.

Vi kan ikke for alltid betale oss vekk fra klimaansvaret

Norsk klimapolitikk er i ferd med å bli mer spennende. Arbeiderpartiet har lagt om kursen og vil ta klimapolitikken hjem. Det er ingen grunn til å savne Jens Stoltenbergs hardnakkede tro på kvotekjøp i utlandet.