EUs klimasanksjoner i det blå?
Kan Norge bli idømt sanksjoner om vi ikke oppfyller EUs krav om klimakutt? Neppe. Årsaken er at Norge ikke er juridisk forpliktet til å følge EFTA-domstolens avgjørelser.
Norges vei til klimamålene: kutte hjemme eller i Europa?
Klimaavtalen med EU forplikter Norge til å kutte utslipp med 40 prosent innen 2030. Deler av kuttene kan tas i EU/EØS-land hvis Norge ønsker det. Regjeringen må ta et første valg om dette allerede innen utgangen av 2019.
Utslippene fra skipsfarten er både lavest og høyest på seks år
De offisielle utslippstallene fra norsk skipsfart har betydelige svakheter. Det bør det ryddes opp i før arbeidet med å halvere sektorens utslipp tar til for fullt.
Lite nytt i klimapolitikken – kan regjeringa likevel overraske?
Den nye regjeringserklæringa hever klimapolitikkens ambisjonar, men inneheld få nye tiltak. Det store spørsmålet er om regjeringas politikk no er «ferdig pruta».
Høyere klimaambisjoner i EU – hva vil det bety for Norge?
Europaparlamentet vil trappe opp ambisjonene om kutt i EUs klimagassutslipp fra 40 til 55 prosent innen 2030. Hva vil det bety for Norge?
Ny rapport: – Norge grønnvasker klimautslipp
Pilene peker tilsynelatende nedover for norske utslippstall. Men de skjuler en ubehagelig sannhet: Vi forbrenner 30 prosent mer fossile brensler i dag enn vi gjorde i 1990, viser en ny rapport fra Norsk klimastiftelse.
Parisavtalen og oljeeksporten
Bør Norge begrense sin oljeutvinning for å motvirke global oppvarming? Hvilke politiske virkemidler bør i så fall brukes? Om Norge ønsker å bidra mer til å begrense oppvarmingen enn internasjonale avtaler forplikter oss til, kan redusert oljeutvinning være en kostnadseffektiv måte å gjøre det på. De mest nærliggende virkemidlene vil da være begrenset lisenstildeling og/eller en avgift per utvunnet enhet.
#Klimarisiko: – Landbruket håndterer klimatrusselen for langsomt
– Jordbruk og matproduksjon behandles som sektorinteresser, men hører hjemme på den allmenne og sikkerhetspolitiske dagsorden, sier Bothild Åslaugsdotter Nordsletten. Bondevennens redaktør mener at dårligere avlinger, matjord som blir tatt av flom og spredning av fremmede arter og sykdommer er eksempler på dyre klimarisikoer som kan påvirke landbrukets og nasjonens økonomi.
Samarbeid med EU gjør det mer sannsynlig at vi når ambisiøse klimamål
Norge har aldri hatt så offensive mål innen kutt av klimagassutslipp som det klimameldingen legger opp til. Vi har heller aldri hatt så gode forutsetninger for å oppfylle de målene som vi har satt oss. En viktig grunn er samarbeidet med EU.
Vi kan ikke for alltid betale oss vekk fra klimaansvaret
Norsk klimapolitikk er i ferd med å bli mer spennende. Arbeiderpartiet har lagt om kursen og vil ta klimapolitikken hjem. Det er ingen grunn til å savne Jens Stoltenbergs hardnakkede tro på kvotekjøp i utlandet.
Rakner enigheten om klimasamarbeid med EU?
Solberg-regjeringens forslag om et bredere klimasamarbeid med EU utenfor EØS-avtalen så for tre år siden ut til å ha løst en gordisk knute i norsk klimapolitikk. Men nå kan den brede enigheten i Stortinget om klimasamarbeid med EU rakne.
Mat og landbruk: Klimapolitikk i krevende terreng
Det norske landbruket skal som alle andre sektorer kutte sine klimagassutslipp. Det er en krevende og kompleks affære – en miks av biologi, politikk, marked og forbruksvaner.
Norsk klimapolitikk – i Oslo og i Brussel
Denne våren behandler Stortinget klimameldingen – en klimastrategi for 2030. Meldingens undertittel er betimelig nok «norsk omstilling i europeisk samarbeid». For mens klimameldingen diskuteres i Stortinget, legges det viktige rammer for norsk klimapolitikk i Brussel.
Gode, brukbare, dårlige og elendige klimastrategier
Klimagassutslippene fra transport kan reduseres på mer eller mindre kostbare måter. Det minst aktuelle er reduksjon i folkemengde, inntekt eller mobilitet. Overføring til andre og/eller større transportmidler er litt mindre smertefullt. Men det store potensialet knytter seg til forbedring av selve kjøretøyene og deres drivstoff.
Klimakvotene skjerpes: Hvorfor og hva så?
I starten av november ble EU-lederne endelig enige om tøffere regler for kvotesystemet fram til 2030. Dette vil med stor sannsynlighet heve kvoteprisene merkbart fra tidlig på 2020-tallet og gjøre systemet til en viktigere kraft i klimaomstillingen.
Vil tettere klimasamarbeid med EU hemme eller fremme grønn omstilling?
Spørsmålet om hvor sterkt Norge skal knytte seg til EU i klimapolitikken preget valgkampen og vil være sentralt fremover. Vil tettere samarbeid med EU hemme eller fremme Norges ferd mot lavutslippssamfunnet?
Norge bør slutte seg til hele pakken fra EU på klima- og energifeltet
Det er på tide at norske politikere rister av seg ideen om at EU vil tillate en bilateral avtale med Norge som bare omfatter klimagassutslipp. Vi må ta om bord hele klima- og energipakken EU byr på, og det så fort som mulig.
Enova og klimapolitikken: Mer kutt for pengene
Norge kommer aldri til å nå klimamålene for 2030 om ikke statens penger brukes langt mer målrettet enn vi har sett til nå. Samtidig må både politikken og pengebruken fremme systemskifte i retning nullutslipp. Vi må se nøye på hvordan Enovas milliarder blir brukt.
Norge på Europas hardeste klimakur
Nasjonalbudsjettet viser at Norge får en mer krevende jobb med å oppfylle felles EU-mål om klimakutt i 2030 enn alle EU-land – kanskje bortsett fra Luxembourg. Derfor letes det med lys og lykte etter åpninger som gir adgang til at Norge kan godskrive kutt som skjer utenfor landets grenser.
Veien til 2030 – utslippsreduksjoner i transportsektoren
Uten en overordnet forståelse av transportsektoren og dens utvikling vil vi aldri oppnå store utslippskutt på dette området i Norge – i hvert fall ikke innenfor de tidsrammene som er satt. Hva må forbedres om vi skal nå våre mål innen 2030 og 2050?
