Vi etterlyser større klarhet fra regjeringen om hva Norges nye klimaforpliktelse innebærer, og en troverdig plan for hvordan den skal gjennomføres. Utydeligheten er påfallende, skriver Anniken Hauglie fra NHO.

Norge kommer ikke til å holde seg innenfor utslippsbudsjettet avtalen med EU gir oss for 2023. I statsbudsjettet beregnes utslippene til å bli minst 200.000 tonn høyere enn rammen på 23,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Ap og Sp vil ta alle klimakutt innenlands. Å si fra seg fleksibiliteten i EU-avtalen er radikalt og kan innebære høye kostnader, mindre langsiktighet og stor risiko, skriver SSB-forskerne Brita Bye og Taran Fæhn.

Zero leverer nå en oppskrift på hvordan Norge kan nå målet som er definert i Hurdalsplattformen – 55 prosent utslippskutt til 2030 innen landets grenser.

Regjeringens klimamelding er allerede utdatert. ZEROs beregninger viser at vi må øke innsatsen i klimaarbeidet, skriver Stig Schjølset og Sindre Østby Stub.

Dersom EU-kommisjonens forslag blir vedtatt, må Norge skjerpe kravene for utslipp fra såkalt ikke-kvotepliktig sektor.

Nytt klimamål i EU betyr tøffere krav til utslippskutt for medlemslandene – og trolig må også den norske klimaplanen skjerpes. Les også om karbontoll, skatt på flybensin og tyske klimatiltak.

Regjeringens klimaplan er allerede blitt valgkampstoff, og det kan lett skapes inntrykk av at klimapolitikk ikke har en regning. Klimaplaner koster selvsagt, og denne klimaplanen vil antakeligvis bli dyrere enn nødvendig.

Arbeiderpartiet og Høyre går nå i front for at utslippskuttene skal gjennomføres på hjemmebane, mens Senterpartiet i dag er partiet som er ivrigst på å bruke EUs mekanismer for kjøp av utslippskutt fra andre land.

Forvirret etter å ha hørt radiodebatter og lest avisoppslag om elektrifisering av oljesektoren?

Varselet om kraftig økning i oljesektorens utslippskostnader er den største overraskelsen i klimameldingen. En CO₂-pris på 2000 kroner tonnet er et viktig og riktig steg.

Klimakutt mot 2030: Sveinung Rotevatn må unngå tiltak som pynter Norges klimaregnskap, men øker utslippene i andre deler av verden. Overdreven tro på biodrivstoff er den største faren.

Oljenæringen og de store industriselskapene vil ha endringer i Enovas mandat som gjør det lettere å få støtte til klimatiltak i sektorer som er en del av EUs kvotesystem. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn har fått en lang «ønskeliste» fra industri, fagbevegelse og forbrukerorganisasjoner.

Norge kan mer enn halvere klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor frem til 2030 hvis alle tiltakene i katalogen over mulige utslippskutt i Klimakur 2030 blir gjennomført.

Se opptak av seminar med presentasjon av Klimakur 2030, statlige fagmiljøers forslag til hvordan Norge skal nå klimamålene for 2030.

Kan Norge bli idømt sanksjoner om vi ikke oppfyller EUs krav om klimakutt? Neppe. Årsaken er at Norge ikke er juridisk forpliktet til å følge EFTA-domstolens avgjørelser.

Klimaavtalen med EU forplikter Norge til å kutte utslipp med 40 prosent innen 2030. Deler av kuttene kan tas i EU/EØS-land hvis Norge ønsker det. Regjeringen må ta et første valg om dette allerede innen utgangen av 2019.

De offisielle utslippstallene fra norsk skipsfart har betydelige svakheter. Det bør det ryddes opp i før arbeidet med å halvere sektorens utslipp tar til for fullt.

Den nye regjeringserklæringa hever klimapolitikkens ambisjonar, men inneheld få nye tiltak. Det store spørsmålet er om regjeringas politikk no er «ferdig pruta».