Dette fremgår av regjeringens klimastatus- og plan som klima- og miljøminister Espen Barth Eide presenterte torsdag.  

I 2023 er utslippsbudsjettet under avtalen Norge har med EU 23,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Uten nye tiltak er det ventet at utslippene vil være 700 000 tonn høyere (23,9 mill. tonn CO₂e), mens tiltakene som foreslås i statsbudsjettet er beregnet å redusere utslipp utenfor kvotesektoren med opp mot en halv million tonn CO₂-ekvivalenter i 2023. Utslippene vil altså være minst 200 000 tonn over utslippsbudsjettet i 2023 uten ytterligere tiltak. 

Spørsmål og svar om Norges klimamål

Norge har flere klimamål. Den viktigste forskjellen mellom målene hander om hvor store utslippskutt Norge må ta hjemme.

Les mer

– Vi vil telle utslipp som vi teller penger, har vært klima- og miljøminister Espen Barth Eides refreng.  

Regjeringens klimastatus- og plan som ble lagt frem i forbindelse med budsjettet gir noe større oversikt enn tidligere dokumenter, men setter ingen absolutte mål om hvor mye CO₂ som kan slippes ut fra sektorer som transport, landbruk og industri i 2023 og videre fremover. 

Avtalen med EU gir derimot rammer for ikke-kvotepliktig sektor, altså de delene av økonomien som ikke er omfattet av kvotehandel. 

Effekter av vedtatt politikk – og ny politikk 

Gjennom klimaavtalen med EU har Norge fått et årlig utslippsbudsjett for ikke-kvotepliktige utslipp. I den nåværende avtalen må Norge redusere ikke-kvotepliktige utslipp med 40 prosent, sammenliknet med utslippsnivået i 2005.  Utslippsbudsjettet setter både en grense for hva utslippene kan være over tiårsperioden 2021-2030 og en grense for årlige utslipp.  
 

Avtalen med EU innebærer at Norges ikke-kvotepliktige utslipp skal reduseres fra 24,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2021 til 17,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2030.  

Utslippsframskrivingene i Nasjonalbudsjettet 2023 viser at utslippene i disse delene av økonomien vil falle med 5,8 millioner tonn CO₂e fremt til 2030 som resultat av vedtatt politikk. 

Det må altså kuttes ytterligere to millioner tonn CO₂ gjennom skjerping av politikken for å nå dette målet. 

Men fordi EUs politikk er skjerpet siden avtalen ble inngått vil Norge møte strengere krav. Regjeringen skriver i klimaplanen at den forventer at Norge får et strammere utslippsbudsjett som innebærer et kutt i ikke-kvotepliktige utslipp på 50 i stedet for 40 prosent i 2030.  
 

Klima- og miljødepartementet har gjort foreløpige beregninger som viser at en forsterket avtale med EU kan bety at Norges ikke-kvotepliktige utslipp maksimalt kan være 14,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2030.  

Det betyr at «gapet» mellom effektene av vedtatt politikk og utslippsmålet for 2030 vil være på omkring 5 millioner tonn. Det er med andre ord et stykke å gå – der det trengs betydelige tiltak på toppen av vedtatt politikk. 

CO₂-avgift viktigste virkemiddel 

I statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen å fortsette opptrappingen av CO₂-avgiften for ikke-kvotepliktige utslipp med 21 prosent til 952 kroner per tonn.  

I tillegg vil regjeringen øke omsetningskravet til biodrivstoff i veitrafikken, innføre omsetningskrav for ikke-veigående maskiner, differensiere avgift på forbrenning av avfall og innføre avgift på SF6-gass (en gass som blant annet brukes som isolasjonsgass i transformatorstasjoner). Regjeringen etablerer BIONOVA med mål om å redusere utslippene og øke opptak og lagring av karbon i jord. Regjeringen øker også bevilgningene til ENOVA med 500 millioner kroner til 4,5 milliarder.  

Alt dette er tiltak som vil bidra til å bringe utslippene ned. 

 
Melder ikke inn forsterket klimamål nå  

Etter at regjeringen i Hurdalsplattformen presenterte sitt mål om å kutte Norges utslipp med 55 prosent innen 2030 – definert som et omstillingsmål, har Barth Eide i flere runder på Stortinget fått spørsmål fra opposisjonen om dette målet skal lovfestes i klimaloven og meldes inn som Norges forpliktelse under Parisavtalen.  

I stedet vil regjeringen holde seg til gjeldende forpliktelse under Parisavtalen, om at alle land skal melde inn et forsterket klimamål hvert femte år. Det betyr at Norge skal melde inn et forsterket klimamål under Parisavtalen i 2025.  

I regjeringens klimastatus- og plan skriver regjeringen at 55-prosent målet verken skal meldes inn som nytt mål under Parisavtalen eller lovfestes i klimaloven.  

Fordi Norge har en avtale med EU om at utslippsmålene skal nås felles, er ikke kutt i kvotesektoren nødvendig for at Norge skal nå Paris-forpliktelsene. 

Men regjeringen beregner også hva som vil være effekten av vedtatt politikk når det gjelder hele økonomien, altså også den som er en del av kvotesystemet.  

Samlet regner regjeringen med at med allerede vedtatt politikk er Norges samlede utslipp forventet å avta med rundt 10,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter fra 2021 til 2030. Det betyr at utslippene vil være 38,6 millioner tonn CO₂e, noen som er 25 prosent lavere enn i 1990.

Gapet mellom hvor vi vil være i 2030 med vedtatt politikk og hvor regjeringen vil være hvis omstillingsmålet skal nås, er på 15,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

2023-politikk kan kutte ytterligere 1,8 millioner

Regjeringen beregner at effekten av statsbudsjettet for 2023 og en videre opptrapping av CO₂-avgiften til 2000 kroner per tonn i 2030 vil redusere ikke-kvotepliktige utslipp med ytterligere 1,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2030. Sammen med politikk som ikke er vedtatt, men som regjeringen arbeider med, kan ikke-kvotepliktige utslipp være 4,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter lavere i 2030.
I tillegg kommer potensielt ytterligere reduksjoner i kvotepliktig sektor utover de forventede reduksjonene av vedtatt politikk. Disse kuttene er ikke er tallfestet.