IEA justerer opp fornybar-forventningene. Les også om planetens brutte tålegrenser, potensiell metan-avtale mellom USA og Turkmenistan, litiumgruve-planer i Portugal og bekymringsfulle varmerekorder.

Med kjent teknologi til en overkommelig pris kunne store mengder metanutslipp vært unngått. Les også om kvoteprisrekord, døde hvaler i havvind-område, nytt klimasøksmål og frykten for nok en tørr sommer.

Solenergi vokser med stor fart, men ikke i Afrika – der har investeringene falt. Terje Osmundsen belyser årsakene til den negative trenden og hva som kan gjøres for å snu den.

EU-landene må bla opp 100 milliarder euro ekstra i investeringer i blant annet energiøkonomisering og fornybar energi. Dette må til om de skal dekke et gap i gassbehovet som IEA i en fersk rapport mener vil være på 27 milliarder kubikkmeter vinteren 2023-24.

Russlands krig mot Ukraina og energikrisen vil gi svært rask vekst i fornybar energi de kommende årene, ifølge IEA. Les også om CO₂-avgift på dansk landbruk og at det kanskje blir (gjen)åpning for vindkraft på land i Storbritannia.

2022-utgaven av World Energy Outlook fra Det internasjonale energibyrået (IEA) er et sammenhengende argument for raskere energiomstilling og kutt i klimagassutslippene. I denne utgaven av Klimalederen har vi samlet noen de viktigste grafene.

Equinor finregner nå på Wisting i lys av moderate endringer i oljeskatten. Men det skal også gjøres noen politiske regnestykker. Kostbar oljeutvinning med lang tidshorisont er et veddemål mot klimapolitikken.

Investeringene i fornybar energi øker – men ikke på langt nær nok til å holde tritt med Paris-avtalens mål. Det er dystre beskjeder i en rekke rapporter som kommer nå før høstens klimatoppmøte i Egypt.

Klar advarsel fra IEA, IRENA og FN om hva et havarert internasjonalt samarbeid om klima vil medføre. Les også: Oppdatering på stridsspørsmålene før klimatoppmøtet COP27.

Det trengs svært rask opptrapping i investeringer som tar ned etterspørselen etter olje og gass. Uten dette vil verden styre mot både energikrise og klimakrise – med økende risiko for uro og konflikter som resultat.

De siste tre årene har Equinor brukt 56 milliarder kroner på å lete etter ny olje og gass i alle verdensdeler. Fra nå av bør selskapet heller investere i det fornybare. Hvis ikke bør staten kreve større utbytte.

Europa kan bli mindre avhengig av russisk fossilgass – fort! Og: Kan den usexy varmepumpa dempe europeernes gasstørst? Les også om hva FN-forskerne selv mener er de viktigste budskapene i klimapanelets nye rapport.

Store gasskontrakter med Russland utløper i år. IEAs råd er at ingen europeiske selskaper fornyer kontrakter med Gazprom og dermed starter avvikling av gasskontrakter med Russland.

Det globale grønne skiftet må kraftig opp i tempo hvis målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader skal holdes innen rekkevidde. For sakte fart i omstillingen betyr også økt risiko for ustabile energimarkeder.

Verden setter nye fornybar-rekorder. IEA forventer tredobling av havvind på fem år og Berlin planlegger «klimasjekk» av alle lovforslag.

IEA har lagt frem oppskriften verdens ledere bør følge i Glasgow. Mer fornybar energi er svaret på energikrisen i EU. Og hva betyr det at Arbeiderpartiet vil ta alle klimakuttene hjemme i Norge?

Klart budskap fra IEA foran Glasgow-møtet: Svært sterk vekst i investeringene i fornybar energi må til for å klare klimamålene – og for å dempe risikoen for ekstreme prisutslag.

På tampen av stortingsperioden leverer Erna Solberg og Tina Bru en stortingsmelding som lemper det vanskeligste spørsmålet over til neste skift: Hvordan «klimatilpasser» Norge oljepolitikken?

Equinor bevilger seg et «romsligere» utslippsbudsjett i #Energyperspectives enn IEA gjør i sitt netto null-scenario. Da blir det plass til mye mer olje og gass.

PODKAST: – Vi er nødt til å tåle at sol og vind komplett dominerer de fleste energimarkeder, selv om det er ubehagelig. Det kommer til å koste arbeidsplasser i selskaper som ikke lenger lykkes, sier forskningssjef ved IFE, Erik Marstein.

Det er ikke å vente at Høyre og Arbeiderpartiet endevender oljepolitikken over natten, men før Glasgow-toppmøtet må Norges oljepolitikk være bragt i samsvar med IEA-rapporten om netto null.

Denne utgaven av Klimalederen er i sin helhet viet til spesialrapporten fra IEA om hvordan verdens energisystem kan legges om og komme til netto null i 2050 – i tråd med Paris-avtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Det neste tiåret blir batteri den viktigaste teknologien for å få ned transportsektorens utslepp, ifølgje IEA. Skal vi lukkast, må verdas batteriproduksjonskapasitet aukast kraftig.

PODKAST: – Hvert år frem mot 2050 må det bygges ut 4-5 ganger så mye ny fornybar energi som i rekordåret 2020, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes.

IEA-budskapet ikke så pop hos land som satser tungt på gass. Andre saker: Sirkulært gjennombrudd for vindkraft, ekstremtørke i USA, full åpenhet om fornybar og Grønland på vippen.

Fra klimakrise til nullutslipp: Det internasjonale energibyrået slår i bordet med et ambisiøst veikart mot 2050. Her finner du noen av de viktigste grafene og budskapene fra rapporten.

Det fundamentalt nye i IEAs net-zero rapport er at det ikke er behov for investeringer i ny produksjon av olje, kull og gass. Hva blir norske myndigheters svar på at det holder å tømme varelageret?

– Det kan komme til å gå mye raskere enn vi tror, sier konsernsjef i Scatec, Raymond Carlsen.

Kina er verdens største utslippsland og en stadig sterkere makt. USA og EU må sammen presse kineserne, men kanskje er det også en rolle for Norge.

Hør mer om: Scatecs milliardkjøp, IEA spår fremtiden og FN advarer om at verden er i ferd med å bli et ubeboelig helvete.

IEAs nye rapport viser i et «netto null i 2050-scenario» hvilke massive endringer det vil kreve å nå et slikt mål – både i tempo og omfang.

Norske prosjekter kan få mer fart på teknologiutviklingen i sektorer som IEA mener er avgjørende for å få til nødvendige klimakutt. Utslippsfri skipsfart, karbonfangst og hydrogen er felt hvor teknologiutviklingen henger etter.

– Det største sjokket for det globale energisystemet på 70 år, sier IEA-sjef Fatih Birol. Les også om krisepakker til flyindustrien, EUs stålindustri, land som ikke når nasjonale klimamål og amerikanske byer som må sløyfe klimatilpasning for å klare koronakrisen.

Redningspakkene i korona-krisen bør brukes til å få fart på energiomstillingen, sier IEA-sjefen. Les også om BlackRocks klimakrav, Polen og Tsjekkia som truer EUs klimatiltak, mulig utsettelse av COP26 og naturens rolle i spredning av virus.

Selv om Kina åpner et nytt kullkraftverk annenhver uke, faller verdens totale kullkraftproduksjon. Les også: Har vi allerede mistet kontrollen over jordens klima? EU erklærer klimakrise og Indias høyesterett mener folket har rett på ren luft.

What does it take to eliminate the energy poverty in Africa? A recent IEA-report, “Africa Energy Outlook 2019”, and a visit to an energy conference in Lagos 12-13 November shed important light to the answer.

Årets utgave av IEAs World Energy Outlook er nok en fortelling om at klimautslippene øker og at vi er på feil kurs. Derfor må vi løfte debatten om hvordan Norge kan bidra mer til store globale klimakutt.

Elbilsalget i verden vokser, men salget av store, tørste SUV-er vokser mer. Les også: Mer ren enn skitten strøm for første gang i Storbritannia, og Europa trenger mindre kjøtt og flere trær.

Verdens største oljeselskaper investerer i prosjekter som er uforenelige med Paris-målene. Les også: Klimaprotester mot bilmesse, Vindkraft- og dyreliv-kompromiss i Tyskland og Kinas CO₂-utslipp kan peake i 2022.

Veksten i fornybar energi bremset opp i 2018, stikk i strid med hva verden trenger. Også om: Hvorfor det ikke gir mening å “redde klimaet” når økosystemene ødelegges.

Nye IEA-tall viser at veksten i det globale energiforbruket – og CO₂-utslippene – økte kraftig i 2018. Ansvarlige ledere i politikk og næringsliv over hele verden må sørge for at kurven bøyer nedover – helst i går.

Ingen «peak oil», ifølge ny IEA-rapport. Øvrige saker:
BPs lobbing mot viktige klimatiltak. Er vedtaket om tredje rullebane på Heathrow lovlig? Oljeselskapene anno 2040: Hvem skal ut? Og 71 land med i Nobel-nominerte Gretas grasrotopprør.

Kraftselskap søker konkursbeskyttelse, investorer presser for klimahandling og kullet skal utfases i Tyskland. Les også om den ferske IEA-rapporten som fremhever togets potensiale og folkestøtte for ny klimalov i Danmark.

IEA-sjef Fatih Birol meiner kolkraftveksten i Asia gjer det vanskeleg å nå klimamåla. Les også: Stadig fleire får tilgang på straum. Oppvarminga av havet skjer fortere enn forskarane har trudd til no.

Pyntet på IPCC-sammendraget i innspurten, viktige advarsler ble radert ut. Les også om at mer plast vil gi økt oljeetterspørsel, at fleksitarianerdiett er et nødvendig klimatiltak og om danskene som girer opp elbilsatsingen.

En tysk foregangsmann, fossile motkrefter og atomlobbyen: Historien bak etableringen av IRENA, det internasjonale byrået for fornybar energi.

Igjen snakker mange om CCS, eller karbonfangst og -lagring. Noen mener teknologien er helt nødvendig for å nå klimamålene. Andre mener CCS er en avsporing som legitimerer fortsatt bruk av kull, olje og gass. Men hva innebærer det egentlig, hvorfor er det så vanskelig å få til, og trenger vi det egentlig? Glen Peters fra CICERO svarer.

Etter tre års utflating gjorde dei globale CO₂-utsleppa eit nytt hopp i 2017. Samtidig: Utbyggingstakten for nye kullkraftverk heldt fram med å falle i fjor, og Vattenfall skal bygge to havvindparkar i Europa utan subsidiar.

CO₂-prisen – ikke kabler – er den store X-faktoren i den norske strømprisen i årene fremover.

Fornybar kommersiell kraftproduksjon billigere enn fossilt om to år, spår IRENA. Les også om kinesernes solbonansa, at tyskerne kan høyne fornybarmålene, om tulletall fra EIA og IEA og om ex-statsråd, skog og superpower.