Verden er fortsatt sterkt avhengig av fossil energi. Olje og kull er de dominerende energikildene, med gass på tredjeplass. Grafen over, sammenstilt av forskningsprosjektet Global Carbon Project, viser utviklingen i totalt globalt energiforbruk (primærenergi) fra 1965 til 2022.

Det globale samlede energiforbruket økte med 1 prosent i 2022, ifølge rapporten Statistical Review of World Energy. Energiforbruket lå rundt 3 prosent over nivået fra før koronapandemien.

Forbruket av olje var riktignok fortsatt lavere enn før koronaen rammet, hovedsakelig på grunn av fortsatt lavere flytrafikk. Det globale gassforbruket falt med 3 prosent i 2022 etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

De fornybare energikildene vind- og solkraft økte betydelig også under pandemien, og fortsatte trenden i 2022. Forbruket av solkraft økte med hele 24 prosent og vindkraft med 13 prosent. Atomkraft falt med 4,7 prosent.

Likevel er det altså fortsatt de fossile energikildene som utgjør den klart største andelen av verdens energiforbruk med rundt 75 prosent. Ikke-fossil energi (fornybar energi og atomkraft) står ennå bare for rundt 25 prosent.

Vekst i fornybar, men ikke nok

Fornybar energi er inne i en periode med svært sterk vekst, hovedsakelig i sol- og vindkraft. Men veksten må akselerere enda mer hvis fornybar energi skal erstatte forbruk av fossil energi.

• Les mer om utviklingen i finansieringen av fornybar energi, elektrisk transport og annen lavkarbonteknologi

En forskergruppe oppgir i en rapport (Jackson m.fl. 2019) flere årsaker til et stadig høyt og økende forbruk av fossil energi globalt: En robust global økonomi, for små utslippskutt i utviklede land, behov for økt energiforbruk i utviklingsland. Det er verdt å merke seg at klimagassutslipp per innbygger stadig er mye lavere i fattige enn i rike land. I India mangler fortsatt hundrevis av millioner mennesker tilgang til elektrisitet.

Energiforbruk i sektorer

Grafen nedenfor viser energiforbruket i 2022 fordelt på sektorer. Forbruket av energikilder er omregnet til måleenheten exajoule, slik at det går an å sammenlikne.

I transportsektoren er olje fortsatt totalt dominerende – olje dekket i 2022 91 prosent av energibehovet, viser statistikk fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Elektrisitet utgjorde bare 1,7 prosent.

I byggsektoren var elektrisitet den viktigste energikilden i 2022 med 36 prosent. Bioenergi – hovedsakelig vedfyring – sto for 22 prosent. Avkarbonisering av kraft- og varmeproduksjon er sentralt for å få ned utslipp fra sektoren.

I industrien var kull (28 prosent) og elektrisitet (23 prosent) de to største energikildene i 2022.

En vei til netto nullutslipp

Stadig flere land setter seg som mål å nå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050 eller 2060. En opptelling i november 2023 viste at rundt 145 land har satt seg netto null-mål, og dette dekker nær 90 prosent av globale utslipp. Det er imidlertid varierende kvalitet på utformingen av disse målene, skriver analyseselskapet Climate Action Tracker i en oversikt.

IEA har i en egen studie beskrevet den grunnleggende omstillingen av energisystemet som må til for at verden skal kunne nå netto nullutslipp i løpet av de neste 30 årene, og dermed fortsatt ha mulighet til å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Dette veikartet mot netto null ble sist oppdatert i 2023. Her er noen av hovedpunktene:

• I 2050 står fossil energi for under 20 prosent av totalt energiforbruk. Kull er nesten helt utradert.
• På grunn av det sterke fallet i etterspørsel er det ikke behov for å lete etter og bygge ut flere nye olje- og gassfelter enn de som i dag er i drift eller planlagt.
• Tiåret frem til 2030 blir avgjørende. Alle tilgjengelige grønne og effektive energiteknologier må bygges ut – umiddelbart og massivt.
• Sol- og vindkraft skaleres opp i høyt tempo mot 2030. Fornybar kapasitet tredobles sammenlignet med nivået i 2022.
• Elektrifisering blir et avgjørende redskap for å kutte utslipp. Elbiler står for 80 prosent av bilsalget i 2030. Elektrisitet får en nøkkelrolle i alle sektorer – transport, bygg og industri.
• Bruken av drivstoff og teknologier som står for store utslipp, må begrenses ved forbud eller insentiver: Kullkraftverk uten karbonfangst, gassfyrt varme til bygg og biler med forbrenningsmotor står på denne listen.
• Det må satses stort på innovasjon innen teknologier som skal levere store utslippskutt etter 2030: Batterier, grønn hydrogenproduksjon og direktefangst av karbon (karbonfjerning) fra luften fremheves.
• Folk må trekkes med: Rundt 55 prosent av utslippskuttene er knyttet til forbrukeres valg, som å kjøpe en elbil, renovere huset, installere varmepumpe.
• I sum blir energibruken mye mer effektiv: Energiforbruket er over 20 prosent lavere i 2050 enn i dag, men økonomien er dobbelt så stor og det er nesten 2 milliarder flere mennesker på kloden.

Under klimatoppmøtet COP28 i Dubai i desember 2023 ble landene enige om å jobbe for å tredoble kapasiteten i fornybar energi innen 2030, lik IEAs anbefaling. Takten i energieffektivisering skal dobles i samme tidsperiode, og investeringer i ulike lavkarbonteknologier skal skaleres opp.