Det internasjonale energibyrået (IEA) la denne uken frem en oppdatering av sitt såkalte veikart til netto null: Et scenario for hvordan verden kan nå netto nullutslipp av CO₂ fra energirelatert virksomhet innen 2050. Det forrige veikartet kom i 2021, og vakte da stor oppsikt. Vi gjorde den gang en gjennomgang du kan se her.

Vi snakker med

Jan Ivar Korsbakken er seniorforsker ved Cicero senter for klimaforskning.

I oppdateringen tas det nødvendigvis hensyn til at vi ikke har fulgt sporet fra veikartet fra to år tilbake. Dermed blir veien fremover enda brattere: Bruk av «urensete» fossile brensler må ned raskere, fornybart må opp minst like raskt. Med «urenset» menes da fossile brensler uten karbonfangst.

I denne skvisen har regjeringen og Equinor store ambisjoner om å satse på karbonfangst og -lagring (CCS), og produksjon av blått hydrogen fra norsk naturgass. Men det kan bli utfordrende, fordi det er mindre rom for dette i det nye scenariet, forklarer seniorforsker i Cicero senter for klimaforskning, Jan Ivar Korsbakken.

– Mindre tid, mindre CCS

Jan Ivar Korsbakken: – Det jeg ser fra det nye sammenliknet med det gamle veikartet, er at bruk av CCS er gått litt ned. Og bruken av fossilt går ned enda raskere. Det sier enda tydeligere enn sist at det ikke er behov for leting etter mer olje og gass.

Nedgangen i totalbruk av CCS henger nok sammen med at det ikke er skjedd mye på den fronten siden sist. Jeg har ikke finlest detaljene, men det er logisk: Nå har vi enda kortere tid igjen. Da blir det sannsynlig at det ikke blir utviklet tilstrekkelig kapasitet. Dermed blir det mindre tid til å bruke det. De ser for seg 1,0 gigatonn (Gt) fanget CO₂ totalt i 2030 i denne utgaven, mot 1,7 sist. Og 6,0 Gt i 2050 mot 7,6 sist. Det er ikke akkurat lite. Men hvis du sammenlikner med scenariene fra FNs klimapanel, så ligger medianen av scenariene der på mer enn dobbelt så mye. 15 Gt i 2050. Så IEA er klart mer konservativ.

<2°C: – Er det grunn til å tro at IEA må være mer realistiske enn Klimapanelet der? Forskere kan flikke litt friere på variablene for å se om det går å komme seg til netto null, men i et veikart må du kanskje forholde deg mer til virkeligheten?

Det korte svaret er: Ja, absolutt. Det lange: Mange av modellscenarioene til Klimapanelet skal «fange alt», alle mulige utviklingsbaner. IEA sitter på bedre ekspertise på energisystemene, formodentlig også tilgang til bedre data spesifikt på dette. Så jeg ville stolt mer på IEA når de snakker om hva som skal til for å nå netto null med de ressursene og teknologiene vi har tilgjengelig. Særlig når vi snakker om utviklingen frem mot 2050 og ikke helt til 2100. Det er også et poeng at en del av modelleringsgruppene som bidrar til Klimapanelets rapporter, kjører med 5-10 års tidssteg. Hos IEA går de i tidssteg på ett og ett år. Så tidsoppløsningen er større i IEA-modellene enn for mange av de andre.

– CCS må ikke bli et påskudd for mer fossilt

– Men tilbake til CCS. Nylig vakte det noe oppstuss at Norge ikke skrev under en erklæring fra High ambition Coalition (HAC). Kanskje fordi de advarte mot å la CCS spille noen stor rolle i energiproduksjonen. Overfor Altinget forsvarte klima- og miljøminister Espen Barth Eide det med blant annet Norges ambisjoner for både karbonfangst og -lagring også i kombinasjon med produksjon av blått hydrogen. Er det noe særlig rom for det i IEA-veikartet?

– Jeg har sett en del på tallene for hvor CCS brukes. Særlig sett opp mot det utsagnet til Barth Eide når de ikke ville undertegne den erklæringen. Med forbehold om at jeg ikke kjenner detaljene og bakgrunnen for det oppropet: Der snakkes det spesifikt om at CO₂-rensing, altså «abatement technologies» på originalspråket, ikke må brukes som en unnskyldning for å øke satsingen på fossil energiutvinning.

Jeg kan ikke se at den måten CCS brukes på i IEA-scenariene gir noen «unnskyldning» for å øke satsingen på fossil energiutvinning. For det første er, som Barth Eide også sier, mye av CCS-utvinningen knytte til industrielle prosesser, ikke direkte energirelatert. Noe er direkte fangst. DDet kan til en viss grad åpne for økt bruk, fordi når du trekker ut CO₂ bedrer du karbonbudsjettet ditt noe. Men ikke i et volum som tillater at vi kan kjøre på som før.

Her får Espen Barth Eide rett

– Men så var det blått hydrogen, da.

– Der går Norges interesser for CCS særlig på tvers av denne HAC-uttalelsen. Samtidig som du kan argumentere mer for at de harmonerer med IEA-veikartet. I sistnevnte er det 0,75 av 6 Gt som går til hydrogenproduksjon. Så det er en betydelig bestanddel der. Det er imidlertid også en ganske betydelig nedgang fra 2021.

Når det er sagt, er det nye IEA-scenariet fortsatt ganske optimistisk når det gjelder hydrogenbruk sammenliknet med Klimapanelets scenarier. Med andre ord, skal du gi Espen Barth Eide rett i noe, er det da blått hydrogen som er det viktigste området hvor du har dekning for at du faktisk trenger CCS i energisystemet, ifølge IEA. Og som da kan tenkes å bli begrenset av uttalelsene i det HAC-oppropet. Men alt i alt, synes jeg det er rart å bruke det som en begrunnelse for ikke å undertegne oppropet. Kanskje det er andre grunner, som ikke er like uttalte.

– Hva kan det være?

– For eksempel at det legges stor vekt på å fase ut fossil energi uten å si «urenset» fossil energi. Og at det legges stor vekt på at karbonfangst ikke må brukes som en unnskyldning for å gi grønt lyst til økt satsing på fossil energiproduksjon. Hvis Norge fortsetter med den oljeletingen som er planlagt, er det jo rimelig å si at det går mot HAC-oppropet. Skulle de undertegnet det, burde det derfor ha konsekvenser for olje- og gassletingspolitikken.

Fra fossilvenn til fossilfiende?

– Ser vi at disse ulike scenarioene stadig oftere krasjer med den vedtatte politikken? At det blir vanskeligere å spinne seg ut av for regjeringene våre?

– Av det jeg har lest, vil jeg tolke det som at man bør redusere takten i oljeleting. Og i minst mulig grad bygge ut nye felter i det hele tatt, i hvert fall felter som ikke kan starte produksjon svært raskt. Det møter jo norsk oljepolitikk her og nå, ikke bare i nær fremtid.

– IEA fikk før kritikk for å være for fossilvennlig. Men spesielt etter disse veikartene synes enkelte i petroleumsbransjen at de er for «politiske» og rigget mot videre utvikling av petroleum. Har de et poeng?

– Jeg tror den kritikken baserer seg på en misforståelse av hva IEAs scenarioer faktisk er. Ser du på andre scenarioer, som STEPS og APS, de som inneholder gjeldende politikk og annonsert politikk, innebærer jo ikke de akkurat noen rask utfasing av fossil energi. I netto-null-scenarioet deres, NZE, som vi har snakket om her, er jo det nettopp premisset at du skal til netto null utslipp. Da legger jo det absolutte begrensninger på modellen. Hvordan du kommer dit, handler da om kostnadsoptimering. Så i den grad du kan beskylde IEA for å være «politiske», handler det om hvilke antakelser de gjør om kostnader og hvor fort teknologien kan innføres. Eller begrensninger i tilgang på råvarer, og så videre.

– Vil kreve enormt med infrastruktur

– Samtidig, de kunne kanskje skrudd opp CCS-andelen litt? Lagt godviljen til der?

– Ja, med mer olje og gass er den eneste måten å komme til netto null på i 2050 å fange mer CO₂. Jeg vil påstå at å tro at vi skal få til mer enn 6 Gt CO₂-fangst i 2050 ville virke langt mer idealistisk i en helt annen retning enn resultatet som IEA faktisk kommer med her.

Jeg tror IEA bare peker på hva som faktisk foregår ute i markedene. Alle kunngjorte CCS-prosjekter per i dag utgjør bare 40 prosent av det som IEA-scenariet krever i 2030. Ni tideler av disse prosjektene er fortsatt bare på planleggingsstadiet. De har ikke annet valg enn å peke på hva land omkring i verden gjør akkurat nå. Det betyr ikke at de snakker ned CCS. Men kanskje de er mer konservative når det gjelder CCS enn mange av IPCC-scenariene er.

Men de ligger fortsatt på 6 milliarder tonn i 2050. Det er nesten som å ta halvparten av oljen du pumper opp av bakken i dag og kjøre den i revers. Oljen står i dag alene for om lag 12 gigatonn CO₂-utslipp. At vi litt flåsete sagt skal ha omtrent halvparten av dagens oljeinfrastruktur for å fange, frakte og pumpe CO₂ ned i bakken i 2050, og at det skal skje på 25 år, det er ikke å snakke ned CCS.

– Neppe det siste vi hører om CCS før COP

– Ser du for deg at det blir mer snakk om CCS frem mot FNs klimatoppmøte COP28 senere i høst?

– Jeg er ikke rett person å spørre om hva som vil skje på selve forhandlingene. Og det er nok andre temaer som vil overskygge dette akkurat på COP. Men gitt dette oppropet, og IEA-veikartet, ser jeg for meg at det vil bli snakk om CCS fremover, ja. Både fordi det må komme i gang, og fordi det vil være motstand mot å bruke det som unnskyldning. Gitt at vi nå har så kort tid før vi må være på netto null, om det i det hele tatt er realistisk å tro på, så må jo både CCS sparkes i gang for å spille noen rolle i det hele tatt. Samtidig er det viktig å ikke bruke det som unnskyldning for å ikke kutte fossil energibruk. Som oppropet sier.

For der er alle scenariene soleklare. Fossil energibruk må kraftig ned, både med og uten karbonfangst, innen 2050. Du kan ikke bare kjøre på med mer CCS senere for å kompensere for at du er sent ute med å kutte utslip. Du klarer bare ikke å pumpe CO₂ ned i bakken fort nok til å kompensere for flere store utsettelser i kuttene.