Klimaforsker Friederike Otto leder en forskergruppe som på bare en uke kan vurdere om et ekstremvær ville vært mulig uten menneskeskapt oppvarming. Her forklarer hun hvordan de gjør det.

PODKAST: – I,5-gradersmålet er kjørt. Det er en utopi. Nye klimadata viser at verden er 1,25 grader varmere nå. Vi vil høyst sannsynlig passere halvannen graders global oppvarming i løpet av 2030-tallet, sier klimaforsker Helge Drange.

Status etter COP26 er at vi ifølge FN styrer mot en oppvarming på 2,4 grader – vel å merke hvis alle landene holder sine løfter. Kloden er på vei mot katastrofal oppvarming, skriver Svein Tveitdal.

Etter koronaknekken i 2020 har de globale CO₂-utslippene gått raskt opp igjen og er nesten tilbake på nivåene fra før pandemien, viser siste rapport fra Global Carbon Project.

– Det absolutt viktigste med rapporten, er at alarmklokkene slår. Nå er det virkelig alvor, sier direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, Kikki Kleiven.

FNs klimapanel er tydeligere i språket i den nye rapporten enn noen gang før. Vi spør en av høringsredaktørene bak rapporten, professor Asgeir Sorteberg, om hvorfor.

Så langt har havet og fotosyntesen på land bremset oppvarmingen. Men jo varmere det blir, jo mindre vil den effekten hjelpe oss, sier den nye rapporten fra FNs klimapanel. Klimaforsker Are Olsen forklarer.

I dag slippes den siste rapporten til FNs klimapanel. Talen har aldri vært klarere: Klimaendringene og ekstremtemperaturene vi ser nå skyldes menneskeskapte utslipp. Og hvert tonn CO₂ vi slipper ut fra nå av bidrar til ytterligere oppvarming.

Målet om å nå utslippstoppen innen 2030 ligger fast, men foreløpig mangler detaljene for hvordan det skal skje.

Alvorlige endringer i havet som med sannsynlighet kan skje får liten oppmerksomhet, advarer en gruppe forskere med UiB-professor Christoph Heinze i spissen.

Verden ligger ikke an til å nå klimamålene med politikken som føres nå. Men det er ikke sikkert det er for sent, mener klimaforsker Bill Hare.

Tropiske korallrev på grunt vann utsettes stadig oftere for bleking. Men alle koraller trues av havforsuring. Også i kalde havområder, forteller forsker Tina Kutti ved Havforskningsinstituttet.

Det er de langsiktige trendene som teller i analyser av klimaet. Det får konsekvenser for hvordan vi beregner økningen i global temperatur siden førindustriell tid.

Værfenomenet El Niño forbinder mange med intens varme, men nå er dens kaldere lillesøster La Niña her. Klimaforsker Lea Svendsen forklarer hva det betyr.

Vi bør derfor forberede oss på endringer som kommer raskere og blir kraftigere enn vi har trodd, sier klimaforsker Eystein Jansen.

Nesten over alt på jorden vil gjennomsnittstemperaturen trolig bli høyere i de kommende fem årene enn den har vært de siste tiårene. Det kommer frem i en ny rapport med klimavarsler for den nærmeste fremtiden.

Selv om klimagassutslippene stanser i morgen, vil oppvarmingen fortsette en stund til – såkalt «committed warming». Tore Furevik forklarer hvorfor – og forteller hvordan koronakrisen kan gi oss svar vi ellers aldri ville fått.

Norge skal bli villere, varmere og våtere. Det kan bety flere farlige virus, bakterier og sopper, og nye smittebærende insekter og dyr.

I årevis har klimamodeller blitt kjørt med en bestemt utviklingsbane som det verst tenkelige utfallet for klimaet. Den er gjerne blitt fremstilt som det vi vil oppleve om vi ikke foretar oss noe. Men det blir heldigvis stadig mer misvisende, sier Glen Peters.