Det er de langsiktige trendene som teller i analyser av klimaet. Det får konsekvenser for hvordan vi beregner økningen i global temperatur siden førindustriell tid.

Selv om hydrogen ikke er en klimagass, er klimaeffekten av hydrogenlekkasjer mye sterkere enn for CO₂. Maria Sand forklarer mekanismene bak.

– Min rolle har vært å levere kunnskap. Ikke lage politikk. Men jeg mener vi har levert nok kunnskap til at politikerne burde gjort mer, sier klimaforsker Eystein Jansen.

I over 6000 år har menneskelig sivilisasjon utviklet seg innenfor et helt bestemt klima. Flere og flere bor nå utenfor denne klimanisjen, forklarer professor Tim Lenton.

Sol, vind og elektrifisering: Teknologiutviklingen går så fort at det ennå er innenfor rekkevidde å begrense global oppvarming til 1,5 grader, mener Jarand Rystad.

Blir det for varmt eller for kaldt, sender Twitter-brukere ut flere meldinger med hatefullt språk, viser ny forskning. Klimaforsker Annika Stechemesser forklarer.

Vi har allerede sluppet ut 85 prosent av den totale mengden CO₂ som kloden tåler før oppvarmingen overstiger 1,5 grader. Hvem har ansvaret? Vi spør CICERO-forsker Steffen Kallbekken.

Klimaendringene merkes i alle bebodde områder av planeten. Og vi må regne med mer av det i årene som kommer, forklarer klimaforsker Stefan Sobolowski.

Klimapanelet fastslår så sikkert som de kan at det er menneskeskapte utslipp av klimagasser som er årsak til oppvarmingen. Klimaforsker Lea Svendsen forklarer hvorfor.

Forskere har tatt i bruk observasjonsdata som ikke tidligere er brukt i forskning. Det har gitt noen oppsiktsvekkende funn.

2021 ble et av de varmeste årene målt noensinne. Og ekstremværet som fulgte ble forklart med menneskeskapte klimaendringer.

Klimaforsker Friederike Otto leder en forskergruppe som på bare en uke kan vurdere om et ekstremvær ville vært mulig uten menneskeskapt oppvarming. Her forklarer hun hvordan de gjør det.

PODKAST: – I,5-gradersmålet er kjørt. Det er en utopi. Nye klimadata viser at verden er 1,25 grader varmere nå. Vi vil høyst sannsynlig passere halvannen graders global oppvarming i løpet av 2030-tallet, sier klimaforsker Helge Drange.

Status etter COP26 er at vi ifølge FN styrer mot en oppvarming på 2,4 grader – vel å merke hvis alle landene holder sine løfter. Kloden er på vei mot katastrofal oppvarming, skriver Svein Tveitdal.

Etter koronaknekken i 2020 har de globale CO₂-utslippene gått raskt opp igjen og er nesten tilbake på nivåene fra før pandemien, viser siste rapport fra Global Carbon Project.

– Det absolutt viktigste med rapporten, er at alarmklokkene slår. Nå er det virkelig alvor, sier direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, Kikki Kleiven.

FNs klimapanel er tydeligere i språket i den nye rapporten enn noen gang før. Vi spør en av høringsredaktørene bak rapporten, professor Asgeir Sorteberg, om hvorfor.

Så langt har havet og fotosyntesen på land bremset oppvarmingen. Men jo varmere det blir, jo mindre vil den effekten hjelpe oss, sier den nye rapporten fra FNs klimapanel. Klimaforsker Are Olsen forklarer.

I dag slippes den siste rapporten til FNs klimapanel. Talen har aldri vært klarere: Klimaendringene og ekstremtemperaturene vi ser nå skyldes menneskeskapte utslipp. Og hvert tonn CO₂ vi slipper ut fra nå av bidrar til ytterligere oppvarming.

Målet om å nå utslippstoppen innen 2030 ligger fast, men foreløpig mangler detaljene for hvordan det skal skje.

Alvorlige endringer i havet som med sannsynlighet kan skje får liten oppmerksomhet, advarer en gruppe forskere med UiB-professor Christoph Heinze i spissen.

Verden ligger ikke an til å nå klimamålene med politikken som føres nå. Men det er ikke sikkert det er for sent, mener klimaforsker Bill Hare.

Tropiske korallrev på grunt vann utsettes stadig oftere for bleking. Men alle koraller trues av havforsuring. Også i kalde havområder, forteller forsker Tina Kutti ved Havforskningsinstituttet.

Værfenomenet El Niño forbinder mange med intens varme, men nå er dens kaldere lillesøster La Niña her. Klimaforsker Lea Svendsen forklarer hva det betyr.

Vi bør derfor forberede oss på endringer som kommer raskere og blir kraftigere enn vi har trodd, sier klimaforsker Eystein Jansen.

Nesten over alt på jorden vil gjennomsnittstemperaturen trolig bli høyere i de kommende fem årene enn den har vært de siste tiårene. Det kommer frem i en ny rapport med klimavarsler for den nærmeste fremtiden.

Selv om klimagassutslippene stanser i morgen, vil oppvarmingen fortsette en stund til – såkalt «committed warming». Tore Furevik forklarer hvorfor – og forteller hvordan koronakrisen kan gi oss svar vi ellers aldri ville fått.

Norge skal bli villere, varmere og våtere. Det kan bety flere farlige virus, bakterier og sopper, og nye smittebærende insekter og dyr.

I årevis har klimamodeller blitt kjørt med en bestemt utviklingsbane som det verst tenkelige utfallet for klimaet. Den er gjerne blitt fremstilt som det vi vil oppleve om vi ikke foretar oss noe. Men det blir heldigvis stadig mer misvisende, sier Glen Peters.

Australia brenner. Katastrofen som utspiller seg viser klimaendringenes brutale realitet.

Jordkloden blir varmere. Sammenliknet med gjennomsnittet fra 1880–1930, er kloden allerede 1 °C varmere. Det merkes, forteller Rasmus Benestad fra Meteorologisk institutt. Men ikke alt ekstremvær kan tolkes som tegn på økt oppvarming, understreker han.

Hva er det egentlig som gir oss klimaet vi har på jorden? Og hvordan vet vi at det er nettopp CO₂ som er den store synderen?

Onsdag ble klimapanelets spesialrapport om hav og is lagt frem. – Rapporten viser alvoret i situasjonen. Alle menneskene på jorda blir direkte eller indirekte berørt av endringene vi nå ser, sier Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Klimaendringene skaper et skille mellom mennesker som kan flykte fra hetebølger og de som ikke slipper unna. Les også: Kull-subsidieavsløringer fyrer opp klimaprotester mot G20, fornybar slo kull for første gang i USA og Danmark må snu utslippstrenden fra transport og landbruk for å kutte utslippene med 70 prosent.

Flere steder i Europa kan det bli over 40 grader denne uken. Menneskeskapte klimaendringer gir hyppigere og mer intense hetebølger.

To milliarder mennesker vil bli berørt av omfattende bresmelting i Himalaya. Øvrige saker: 2018 fjerde varmeste år, Trump-stater hardest rammet av klimaendringer, belgisk elevaksjon og britisk utslipps-exit.

På Svalbard har oppvarmingen allerede gått vesentlig raskere enn i fastlands-Norge. Og det er ikke slutt ennå, ifølge rapporten «Climate in Svalbard 2100».

Den nye rapporten fra FNs klimapanel har satt en støkk i mange. En sektor som må angripes er flytrafikken. Er tiden nå inne for å skrote taxfree-ordningen?

Kina er i ferd med å bygge ut gigantiske volum ny kullkraft og verden er langt unna målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Sommerværet 2018 satte en støkk i mange. Men hva har vi egentlig i vente i årene som kommer? Gunnar Myhre fra CICERO forklarer.

Årlige skadebeløp etter stormflo i Norge kan nå 32 milliarder kroner i 2050. Les også om at fjorten britiske pensjonsfond trues med klimasøksmål om klimarisiko ikke tas på alvor, om billige utslipp fra kull, om gassturbiner og stranded assets og at forskerne venter mer ekstremvær de neste fem årene.

Sjølv om Parisavtalens mål vert nådd, risikerer vi å utløyse irreversible prosessar i naturen som kan gi ein global temperaturauke på 4–5 gradar celsius, åtvarar klimaforskarar.

Selv bare en halv grads oppvarming – fra 1,5°C til 2°C – kan få betydelige konsekvenser, forteller Nathalie Schaller.

The Pacific Islands are already struggling with the consequences of climate change. But they are not giving in. Instead, they have become a force to be reckoned with in international climate diplomacy. How did that happen? Elisabeth Holland explains

De samme stoffene som tar millioner av menneskeliv verden over, kjøler også klimaet med en halv til én grad. Dette må vi også tenke over når vi kutter i utslippene, sier Bjørn Samset fra CICERO.

Målet har vært å holde den globale oppvarmingen under to grader. Men hva om vi kan klare å begrense det til 1,5 grader? Er det mulig? Og er det verdt innsatsen? Snart kommer FNs klimapanel med en rapport om akkurat det. UiBs klimadirektør Tore Furevik forklarer.

Et tilbakevendende argument blant klimaskeptikere er at bare 4,2 prosent av CO₂ i atmosfæren er menneskeskapt. Men de som fremmer det argumentet glemmer noe helt avgjørende, skriver Siv Kari Lauvset.

En ny studie viser at Middelhavsområdet er sårbart for global oppvarming på to grader. Ved 1,5 grader gir ikke klimamodellene særlig utslag.

Hvor tydelig vil Norge merke følgene av klimaendringer andre steder på kloden? En rapport EY har laget for Miljødirektoratet tegner et altfor optimistisk bilde.

Et varmere klima i Norge vil minske behovet for oppvarming, og dermed behovet for strøm. For resten av Europa er ikke sluttresultatet like opplagt, viser en ny konsekvensstudie.