FNs klimapanel er tydeligere i språket i den nye rapporten enn noen gang før. Vi spør en av høringsredaktørene bak rapporten, professor Asgeir Sorteberg, om hvorfor.

Så langt har havet og fotosyntesen på land bremset oppvarmingen. Men jo varmere det blir, jo mindre vil den effekten hjelpe oss, sier den nye rapporten fra FNs klimapanel. Klimaforsker Are Olsen forklarer.

I dag slippes den siste rapporten til FNs klimapanel. Talen har aldri vært klarere: Klimaendringene og ekstremtemperaturene vi ser nå skyldes menneskeskapte utslipp. Og hvert tonn CO₂ vi slipper ut fra nå av bidrar til ytterligere oppvarming.

Målet om å nå utslippstoppen innen 2030 ligger fast, men foreløpig mangler detaljene for hvordan det skal skje.

Alvorlige endringer i havet som med sannsynlighet kan skje får liten oppmerksomhet, advarer en gruppe forskere med UiB-professor Christoph Heinze i spissen.

Verden ligger ikke an til å nå klimamålene med politikken som føres nå. Men det er ikke sikkert det er for sent, mener klimaforsker Bill Hare.

Tropiske korallrev på grunt vann utsettes stadig oftere for bleking. Men alle koraller trues av havforsuring. Også i kalde havområder, forteller forsker Tina Kutti ved Havforskningsinstituttet.

Det er de langsiktige trendene som teller i analyser av klimaet. Det får konsekvenser for hvordan vi beregner økningen i global temperatur siden førindustriell tid.

Værfenomenet El Niño forbinder mange med intens varme, men nå er dens kaldere lillesøster La Niña her. Klimaforsker Lea Svendsen forklarer hva det betyr.

Vi bør derfor forberede oss på endringer som kommer raskere og blir kraftigere enn vi har trodd, sier klimaforsker Eystein Jansen.

Nesten over alt på jorden vil gjennomsnittstemperaturen trolig bli høyere i de kommende fem årene enn den har vært de siste tiårene. Det kommer frem i en ny rapport med klimavarsler for den nærmeste fremtiden.

Selv om klimagassutslippene stanser i morgen, vil oppvarmingen fortsette en stund til – såkalt «committed warming». Tore Furevik forklarer hvorfor – og forteller hvordan koronakrisen kan gi oss svar vi ellers aldri ville fått.

Norge skal bli villere, varmere og våtere. Det kan bety flere farlige virus, bakterier og sopper, og nye smittebærende insekter og dyr.

I årevis har klimamodeller blitt kjørt med en bestemt utviklingsbane som det verst tenkelige utfallet for klimaet. Den er gjerne blitt fremstilt som det vi vil oppleve om vi ikke foretar oss noe. Men det blir heldigvis stadig mer misvisende, sier Glen Peters.

Australia brenner. Katastrofen som utspiller seg viser klimaendringenes brutale realitet.

Jordkloden blir varmere. Sammenliknet med gjennomsnittet fra 1880–1930, er kloden allerede 1 °C varmere. Det merkes, forteller Rasmus Benestad fra Meteorologisk institutt. Men ikke alt ekstremvær kan tolkes som tegn på økt oppvarming, understreker han.

Hva er det egentlig som gir oss klimaet vi har på jorden? Og hvordan vet vi at det er nettopp CO₂ som er den store synderen?

Onsdag ble klimapanelets spesialrapport om hav og is lagt frem. – Rapporten viser alvoret i situasjonen. Alle menneskene på jorda blir direkte eller indirekte berørt av endringene vi nå ser, sier Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Klimaendringene skaper et skille mellom mennesker som kan flykte fra hetebølger og de som ikke slipper unna. Les også: Kull-subsidieavsløringer fyrer opp klimaprotester mot G20, fornybar slo kull for første gang i USA og Danmark må snu utslippstrenden fra transport og landbruk for å kutte utslippene med 70 prosent.