Sjøisutbredelsen i Arktis for september 2024 var 4,38 millioner kvadratkilometer (gjennomsnitt for måneden). Dette er 2,8 millioner kvadratkilometer eller 39 prosent under normalen for årene 1979–88.

Utbredelsen i september 2024 er den sjette laveste som er målt siden satellittmålingene begynte i 1979, ifølge amerikanske National Snow & Ice Data Center (NSIDC). De 18 laveste målingene har blitt gjort de 18 siste årene.

I juni 2024 smeltet sjøisen i Arktis langsommere enn normalt, men i juli, den varmeste måneden i Arktis, skjøt smeltingen fart. Isutbredelsen nådde sitt årlige laveste nivå 11. september. NSIDC kaller sjøis-situasjonen i Arktis en ny «unormal» tilstand, kjennetegnet blant annet av den lave utbredelsen av is og tynnere, «yngre» is.

Andelen av sjøisen i Arktis som er over fire år gammel, har gått ned med 95 prosent fra 2 millioner kvadratkilometer midt på 1980-tallet til 120 000 kvadratkilometer i 2024. Det er altså nesten ikke noe igjen av den eldre isen. Tynnere is bidrar til ytterligere smelting om sommeren på grunn av at mer energi absorberes.

På Svalbard målte Meteorologisk institutt rekordhøye sommertemperaturer for tredje år på rad. Den tidligere rekorden ble også slått med stor margin.

Målinger tilbake til 2000 viser at det er nord på Svalbard og østover i det nordlige Barentshavet at temperaturøkningen er størst i hele Arktis.

Viktig klimaindikator

Tapet av sjøis i Arktis er en av de fremste indikatorene på klimaendringer. Utbredelsen av sjøis er gått ned i alle måneder sammenlignet med 1979, med de største utslagene i september da isdekket er minst.

Historiske rekonstruksjoner av klimaforhold tyder på at utviklingen er unik for de siste 150 årene. I perioden siden 1850 har vinterisdekket aldri vært mindre og endringene aldri skjedd raskere enn nå. Forskning på klimatiske forhold lenger tilbake i historien indikerer at issmelting i dette omfanget ikke har skjedd på over 1000 år.

Ingen steder på kloden endrer klimaet seg raskere enn i Arktis. Bare plutselige klimaendringer under tidligere istider kan sammenliknes med dagens situasjon, viser forskningsresultater.

Sjøisen reflekterer en stor del av strålingen fra solen tilbake ut i rommet og sørger for isolasjon mellom havet og atmosfæren. Temperaturen i Arktis har økt mer enn dobbelt så mye som den globale gjennomsnittstemperaturen de siste to tiårene. Når høyere lufttemperatur reduserer isdekket, blir mer av solens energi absorbert ved overflaten, noe som forhindrer isen i å fryse på nytt og øker opptak av solenergi enda mer. Dette kalles albedo-effekten og er en viktig driver bak tapet av sjøis.

• Les forskerintervju: Sommerisdekket rundt Nordpolen kan forsvinne helt i løpet av relativt kort tid.

Årsaker: CO₂-utslipp og naturlige variasjoner

Utbredelsen av is i Arktis har minket med 12,1 prosent per tiår siden målingene begynte, ifølge NSIDC (sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 1981–2010).

Den minste utbredelsen som er målt, var i 2012, med 3,57 millioner kvadratkilometer. Klimaforskerne pekte på sammensatte årsaker til smelterekorden i 2012. Sammenhengen med et varmere klima er klar. Høyere temperatur skaper økt smelting, som setter i gang en selvforsterkende prosess. I tillegg kom andre, mer indirekte årsaker til 2012-rekorden: Havstrømmene inn i Polhavet var sterkere og varmere enn normalt. Videre drev lavtrykk mellom Grønland og Island mye varme fra sørlige strøk nordover, og vinder langs Grønland dyttet sjøis sørover.

Omtrent halvparten av tapet av sjøis i Arktis om sommeren drives av økt konsentrasjon av CO₂ i atmosfæren, mens resten skyldes naturlig klimavariasjon, ifølge klimaforskning gjengitt av FNs klimapanel.

Isfri Arktis sannsynlig

Det er sannsynlig at Arktis vil være praktisk talt isfri i september i minst ett av årene før 2050, ifølge scenarioer presentert av FNs klimapanel i rapporten som ble gitt ut i 2021. I scenarioene med høyere oppvarming vil Arktis være isfri hyppigere.

Økende smelting av sjøis i Arktis bidrar til en forsterkende virkning gjennom is-albedoeffekten, men det finnes også dempende virkninger når sjøisen smelter.

• Havnivået endres ikke av at sjøisen smelter – derimot fører smelting av breer og innlandsis på Grønland og i Antarktis til havstigning. Les mer om dette i artikkelen om havnivå.

Antarktis: Sjøisen minsker dramatisk

Utbredelsen av sjøis i den andre enden av jordkloden, Antarktis, var relativ stabil i flere tiår. Men etter en topp i 2014 har det vært en nedadgående trend, og 2023 og 2024 har vært eksepsjonelle.

I Antarktis når sjøisen sin største utbredelse i september, motsatt av Arktis. Gjennomsnittet for september 2024 var 17,1 millioner kvadratkilometer, bare litt over bunn-rekorden som ble satt i 2023. De to siste årene har den største utbredelsen av sjøis i Antarktis vært nesten en million kvadratkilometer mindre enn noe annet år siden satellittmålingene begynte i 1979, skriver NSIDC.

Det pågår en debatt blant klimaforskere om den nedadgående trenden for sjøisen i Antarktis representerer et «regimeskifte», skriver Carbon Brief. Forskere jobber med å finne ut av årsakene til endringene. Den gjentatte smeltingen av sjøis hinter mot en langvarig endring i forholdene i Sørishavet, trolig et resultat av klimaendringene, skriver Nasa.