I nye analyser utpensler Statkraft og DNV GL i detalj hvordan den formidable energiomstillingen mot 2050 kan arte seg. Selv med en enestående kraftanstrengelse beveger verden seg mot 2 grader oppvarming – eller mer.
Utbyggingen av flytende havvind vil skyte fart etter 2030. Norsk industri må posisjonere seg allerede nå for å kapre andeler i det kommende globale markedet, ifølge prosjektdirektør Sverre Alvik i DNV GL.
Hvor mye mer CO2 kan verden slippe ut?
Storbritannia og Europa for øvrig trenger verken naturgass, forbrenningsmotorer eller kraftverk med karbonfangst. Store mengder vind- og solkraft pluss hydrogen kan gjøre jobben mest kostnadseffektivt, skriver forfatteren Chris Goodall i ny bok.
Er det en realistisk mulighet? Det er nettopp hva som hevdes i en rapport fra Naturvernforbundet, men analysen har mangler.
Selv med omfattende og hurtig elektrifisering av transport, olje- og gassutvinning og annet fossilt energiforbruk: Vi kommer til å ha nok elektrisk kraft i Norge. La oss sette i gang med jobben!
Forskere har studert tre veier til et avkarbonisert globalt kraftsystem – varianten basert på sol og vind gir de største miljø- og helsegevinstene. Også om store innovasjonsnyheter og kinesisk kullvekst.
Siv Jensens departement skal stressteste Norges offentlige finanser og nasjonalformue mot klimarisiko og etablere scenarioer for utviklingen i prisen på olje, gass og CO2.
Naturvernforbundets nye rapport viser hvordan Norges bruk av fossil energi kan reduseres for å være i tråd med 1,5-gradersmålet og fases helt ut innen 2040.
Klimakrisen gir tunge argumenter for å knytte Norge enda nærmere til EU, og for å samarbeide tettere med Kina, skriver Thomas Boe Hornburg og Ole Jacob Sending. Å hindre dramatiske klimaendringer bør ha høyeste prioritet i norsk utenrikspolitikk.
Klimaendringer og klimapolitikk er svært viktige premisser for næringslivet. Derfor er det i økende grad forventninger om at selskaper skal rapportere om hvordan de er eksponert for klimarisiko – og hvordan de håndterer ulike konsekvenser slike endringer vil kunne ha for selskapet.
Equinor viser med rapporten Energy Perspectives at jo lenger vi venter med klimatiltak, desto vanskeligere blir det å nå klimamålene. Likevel satte de ny produksjonsrekord for olje og gass i fjor. Når vil det gå opp for Equinor at de er en del av problemet, ikke løsningen?
Skal vi skremme som Thunberg eller være optimistisk som Pinker? Ny bok leder frem til mulig konklusjon.
Equinors fremtidsanalyser etterlater ingen tvil: Dype utslippskutt må begynne nå dersom verden skal ha en brukbar sjanse til å klare klimamålene. Selv en kort utsettelse gjør jobben veldig mye vanskeligere.
Finsk-tysk scenario forutsetter utslippskutt i en fart Europa ikke er i nærheten av å klare.
Grunnet veksten i sol- og vindenergi vil etterspørselen etter fossilt brensel falle fra 2025. Norge bør dreie fokus mot å ta del i det globale grønne teknologiskiftet, skriver Einar Svendsen.
Betydningen av klimarisiko for selskapets fremtidsutsikter er noe mange jobber med. Svarene i Klimastiftelsens kartlegging tyder likevel på at arbeidet ikke er kommet særlig langt.
Onsdag la Martin Skancke frem utredningen om klimarisiko og norsk økonomi – med en rekke anbefalinger fra et enstemmig klimarisikoutvalg han har ledet i et drøyt år.
– Skal de fossile selskapene lykkes med å opprettholde verdiskaping og sysselsetting, må virksomheten harmonere med klimamålene. Her må vi som eiere presse på og heie frem, sier konsernsjef Sverre Thornes i KLP.
Den nye rapporten fra FNs klimapanel stiller krav til oss alle. Norge kan spille en større rolle. Statsbudsjettet bør være trinn én i omfattende taktskifte.
