Hvis omveltningen i Nord-Atlanteren svekkes, kan det føre til kjøling på nordlige breddegrader. Den kjølingen kan bli forsterket av CO₂-fangst, ifølge Hanna Lee og Jörg Schwinger.

Husholdningene i EU er preget av den samme fremtidspessimismen nå som da pandemien startet. Grunnen er de økonomiske virkningene av høye energipriser og krigen i Ukraina.

Elektrifisering av energibruk til transport, industri og oppvarming er hovedgrepet for utslippskutt i Norge og Europa. Oppvarming skiller seg ut som en særlig vanskelig nøtt, skriver forskere ved NorENS-prosjektet, NMBU.

Strømprisene kan forbli høye lenge – og de vil svinge mye. Derfor må politikerne ha beredskapen i orden, med et system folk kan stole på. Gassprisen er den virkelig store X-faktoren.

PODKAST: – Skal verden ha en sjanse til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader må den rike delen av verden nå nullutslipp mange år før 2050, sier Sverre Alvik, leder for energiomstilling i DNV.

Det må investeres 470 milliarder euro ekstra hvert år, dersom EU skal nå målene om utslippskutt og samtidig gjøre tiltak som motvirker effekten av klimaendringene. Det skriver EU-kommisjonen i en nylig utgitt rapport.

Hvordan skal vi tolke de spesielle begrepene i klimarapportene? Hvordan virker Klimapanelets atlas? Har noe gått under radaraen i mediedekningen av rapporten? Vi spør nestlederen i Klimapanelets Arbeidsgruppe I.

Norden kommer ikke utenom massiv utbygging av ny vindkraft hvis karbonnøytralitet skal nås innen 2050, ifølge ny scenariorapport fra Nordisk Energiforskning. I Norge forutsettes det ny vekst fra 2030.

Ved å kombinere høsting av eksisterende oljefelt med investeringer i havvind kan Norge få en grønn offshore energi-sektor med stor sysselsetting.

Men mye er usikkert i prognosen, og noe er holdt helt utenfor. Jarand Hole i NVE forklarer.

Equinor bevilger seg et «romsligere» utslippsbudsjett i #Energyperspectives enn IEA gjør i sitt netto null-scenario. Da blir det plass til mye mer olje og gass.

Fra klimakrise til nullutslipp: Det internasjonale energibyrået slår i bordet med et ambisiøst veikart mot 2050. Her finner du noen av de viktigste grafene og budskapene fra rapporten.

Jan Tore Sanners perspektivmelding er et budskap om at det haster å få til mer grønn verdiskaping i Norge – og det må skje uten at statskassen tømmes på veien.

Signalene i Equinors normgivende scenario «Rebalance» er tydelige: Oljen går mot solnedgang og fornybar energi overtar.

Nye analyser viser at vi ikke kan få både billig strøm, grønn industri, utslippsfri transport – og samtidig unngå ny kraftutbygging.

Selv med utslippsvekst etter «koronaduppen», blir 2019 toppåret, mener Bloomberg New Energy Finance. Les også om oljegiganter som vil bygge karbonlager i Nordsjøen, mulig metanutslipp i Arktis og økte klimautfordringer i Afrika.

I nye analyser utpensler Statkraft og DNV GL i detalj hvordan den formidable energiomstillingen mot 2050 kan arte seg. Selv med en enestående kraftanstrengelse beveger verden seg mot 2 grader oppvarming – eller mer.

Utbyggingen av flytende havvind vil skyte fart etter 2030. Norsk industri må posisjonere seg allerede nå for å kapre andeler i det kommende globale markedet, ifølge prosjektdirektør Sverre Alvik i DNV GL.

Storbritannia og Europa for øvrig trenger verken naturgass, forbrenningsmotorer eller kraftverk med karbonfangst. Store mengder vind- og solkraft pluss hydrogen kan gjøre jobben mest kostnadseffektivt, skriver forfatteren Chris Goodall i ny bok.