Bruke mer statsstøtte på det grønne skiftet og et nytt EU fond for å støtte fattige EU-land som ikke har råd til å støtte egen industri. Dette er kontroversielle spørsmål som kommer til å bli hete temaer i EU denne våren.

Regjeringens tiltak for å styrke forsyningssikkerheten viser at Jonas Gahr Støre ikke har tenkt å gi etter for krav som setter EØS-avtalen og Norges deltakelse i det europeiske kraftmarkedet i spill.

2022 var et rekordår for grønne investeringer. For første gang er investeringene i grønn energi like store som i fossil energiutvinning. Les også om vindkraftverk som kollapser og forsøk på å forsinke Joe Bidens elbil-politikk.

Med Norges skyhøye gassinntekter som bakteppe forventer EU ekstra milliarder fra Norge når det nå forhandles om EØS-kontingent for en ny periode.

Grønne subsidier, gjennomføring av 2030-politikken og klimamål for 2040. Det grønne skiftets kalender er tettpakket i 2023 også. Og vi glemmer ikke Ukraina.

EU-kommisjonen har bedt om innspill til reform av strømmarkedet. Forbrukere, næringslivet, myndigheter og energiselskaper har frist frem til 13. februar med å komme med synspunkter.

Danskene søker om seks havvindparker med produksjonsstart i 2029–32. Les også om status for karbonfjerning, kritikk av karbonkreditter, urban gruvedrift – og ny El Niño snart til overflaten.

Solenergi vokser med stor fart, men ikke i Afrika – der har investeringene falt. Terje Osmundsen belyser årsakene til den negative trenden og hva som kan gjøres for å snu den.

I løpet av januar vil EU-kommisjonen legge frem en ny lovpakke som skal stimulere til grønne investeringer. I tillegg varsler EU-kommisjonen et nytt fond som skal hjelpe land som ikke har råd til å betale ut mer statsstøtte.

Forbrukerne skal beskyttes mot prissjokk – og det grønne skiftet akselereres. Men hvordan er langt fra opplagt. Nå starter dragkampene om EUs reform av kraftmarkedet.

Krigen i Ukraina førte til at EU innførte midlertidige unntak i statsstøttereglene for å stimulere til mer fornybar energi. Nå lufter EU-kommisjonen tanken om å gjøre ordningen permanent for å møte utfordringene fra USAs omfattende støttepakke.

Strengere krav til utslipp fra bygg, energieffektivisering og krav om å øke andelen fornybar energi, er blant de klimasakene som Sverige satser på å løse i EU det neste halvåret.

Regjeringen legger opp til økt landbasert vindkraftproduksjon og innføring av grunnrenteskatt. Det kan gi gode inntekter, men også store konflikter, skriver fem forskere.

Hadde Yaras ammoniakkfabrikk i Porsgrunn ligget i USA, ville den fått 22 milliarder kroner i subsidier over ti år for å bli helt grønn. President Joe Bidens generøse subsidier kan tappe EU og Norge for grønne investeringer, advarer gjødselgiganten Yara.

Olje- og energiminister Terje Aasland tror EU på sikt vil innse viktigheten av olje og gass fra Barentshavet for å sikre energiforsyningen frem til det er bygget ut nok fornybar og hydrogen er lønnsomt.

Et flertall av EUs medlemsland vendte nylig tommelen ned for å øke målet for andelen fornybar energi fra 40 til 45 prosent innen 2030. Nå skal det forhandles med Europaparlamentet som vil ha 45 prosent.

Det må leveres mer og bedre politikk for å løse strøm(pris)krisen. Klima- og energipolitikken risikerer å miste nødvendig støtte i befolkningen.

Storbritannias produksjon av vindkraft slår alle tidligere rekorder. Les også: Lettere å bygge vindturbiner på land i Tyskland og nesten 50 prosents økning i solenergi i EU i 2022.

Vi handler strøm i et marked. Samtidig er strøm en livsnødvendighet. Kunne vi løst det på en annen måte? Vi spør Berit Tennbakk i Thema Consulting.