Kvotemarked: EU og verden
Utviklingen i prisen på utslipp av CO2.

Utviklingen i prisen på utslipp av CO2.
Når vi går fra dieselbil til elbil, kan dieselen som spares bli brukt av noen andre – et eller annet sted i verden. Akkurat den samme logikken gjelder når gass frigjøres ved elektrifisering av oljeplattformer.
Podkast: Karbonanalytiker Ingvild Sørhus om kvotepris, innfasing av maritim sektor og hvordan nye klimamål vil påvirke kvoteprisen.
CO2-prisen setter stadig nye rekorder, og EUs kvotemarked leverer store utslippskutt. Analysemiljøer tror prisen kan mer enn doble seg innen 2030.
Klimagassutslipp siden 1990.
EU har startet flere parallelle prosesser for å få skipsfarten til å kjøpe kvoter for utslippene sine. Men hvordan markedet skal fungere og konsekvensene av det, er usikkert. Fra næringen mottar EU kritikk og advarsler.
Reform av landbruket gir for lite utslippskutt, mener både EU-kommisjonen og kritikere. Andre saker: Ny havvindstrategi, reform av kvotemarkedet, kriterier for grønne investeringer.
Stadig flere bedrifter ønsker å bli klimanøytrale. Men veien dit går ikke via klimakvoter. ZERO ønsker å invitere norske myndigheter, bedrifter og finansaktører til å utvikle et bedre alternativ.
Hva er en klimaklubb, hva har det med karbontoll å gjøre, og hvordan kan det redde verden? NUPI-forsker Indra Øverland har svar.
Forslaget om en karbontoll i EU har allerede en lang historie, møter tross ny aktualitet fortsatt motstand, og må ses i sammenheng med den samlede klima- og kvotepolitikken.
EU-kommisjonen vil øke kuttmålet fra 40 prosent til minst 55 prosent i 2030. Det er godt nytt for Norge, og vi hilser det velkommen.
EUs nye klimamål bør være 55 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030, mener Europakommisjonen. Norge må innstille seg på fallende gasseksport og tøffere klimakutt hjemme.
En karbontoll eller grenseavgift skal hindre karbonlekkasje og sikre europeisk industri i den globale konkurransen. EUs planer støter på stor skepsis i Norsk Industri og NHO.
Vi må sikre at det grønne skiftet etter koronakrisen skjer til en lavest mulig kostnad, sier Julie Wedege i Statkraft. Større arbeidsledighet og nedgangstider kan øke motstanden mot dyre klimatiltak og gi mer polarisering.
Politiske tiltak bestemmer hvilken vei det går med utslippskuttene i EU etter koronakrisen. CO2-prisen og finansiering av fornybar energi er de viktigste faktorene, ifølge analyse.
Politikere, toppledere og fagforbund i ny allianse for grønn omstart i økonomien. Les også om: Skipsfarten og kvotemarkedet, utslippskutt i EU i 2019 og bærekraftig finans.
Fem eksperter om hvordan koronakrisen vil påvirke EUs grønne giv. Les i denne utgaven også om: Fallende pris på CO2-kvoter, 2030-utredning, sirkulær økonomi og Tysklands utslipp.
2019 var første gong sol og vind produserte meir elektrisitet enn kol i Europa. Les også: Ørsted størst på havvind og Pete Buttigieg seier nei til olje i Arktis.
Reaksjonane er mange og sprikande på utspelet frå Equinor om å redusere utsleppa sine – frå hyllest til påstandar om grønvasking. Eit forsøk på å rydde i debatten.
I år starter endelig den reelle og landsomfattende klimakvotehandelen i Kina, etter noen år med «prøving og feiling». Sammen med endringer i EU, gir det grunn til optimisme.
Kullet faller og erstattes med fornybar energi og gass i Europas kraftmarkeder. Høy CO2-pris betyr kraftig reduserte utslipp. Og slik reglene for kvotemarkedet nå er utformet, kan det ikke være tvil om at utslippskuttene i kvotesektoren er reelle.