Et flertall i Europaparlamentet stemte ned et kompromissforslag om å utvide EUs kvotehandel, fordi det ble for lite ambisiøst.

Hvordan skal EU finansiere sin store Repower EU-plan, uten å påføre kvotemarkedet for CO₂ varig skade? Det er et spørsmål som skyves under teppet på EU-toppmøtet i Brussel.

Ap og Sp vil ta alle klimakutt innenlands. Å si fra seg fleksibiliteten i EU-avtalen er radikalt og kan innebære høye kostnader, mindre langsiktighet og stor risiko, skriver SSB-forskerne Brita Bye og Taran Fæhn.

Zero leverer nå en oppskrift på hvordan Norge kan nå målet som er definert i Hurdalsplattformen – 55 prosent utslippskutt til 2030 innen landets grenser.

Stortinget må få på plass et system som hindrer staten i å beslaglegge hele ekstraprofitten når vannkraften blir mer verdt. Grunnrenten bør sendes til folket.

Et overveldende flertall av EUs 27 finansministre slutter seg til prinsippet om å innføre en karbontoll. Men de har ikke løst floken med at denne kan ramme EUs egen eksportindustri.

Skyhøye priser på CO₂-kvoter skal gi EU penger til å satse på fornybar energi og øke energistøtten til husholdninger og industrien.

EU-kommisjonen har foreslått å inkludere skipsfarten i EUs kvotesystem fra 2026. Nå kan Europaparlamentet fremskynde dette med et år. Men det skremmer ikke norsk rederinæring.

CO₂-kompensasjonen er avgjørende for at fornybarbasert industri i Europa skal kunne konkurrere med fossilbasert industri fra Kina, skriver Kathrine Fog og Jostein Røynesdal fra Norsk Hydro.

Fra pandemi til prissjokk på energi – EU har så langt klart å holde fast ved sin grønne storsatsing. Den hardeste delen av jobben gjenstår.

– Jeg merker meg at det er stor uenighet om å innlemme bygg og veitransport i et kvotehandelssystem. Slik oppsummerte EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans mandagens møte blant EUs miljøministre.

Slutterklæringen fra torsdagens toppmøte i EU inneholder ingenting om energikrisen. Grunnen er at EU-landene ikke ble enige. Forsøk fra enkelte EU-land på å gripe inn i markedene for energi og CO₂-kvoter, ble avvist.

Norske ambisjoner for utslippskutt og en litt tøffere lederskapslinje i Europa representerer en viktig mulighet, skriver Gunnar Eskeland og Asgeir Tomasgard. EUs planer om en grensemekanisme – populært kalt karbontoll – kan fremme nullutslipp i industrien.

Den nye regjeringen har lagt frem et forsterket klimamål som betyr at Norge må kutte utslippene i gjennomsnitt 7 prosent hvert år frem til 2030. Foreløpig har den ikke presentert politikk som er i nærheten av det som trengs for å få dette til.

Strømprisene er rekordhøye. Norges neste regjering må forberede seg på at det kan bli opprør.

Forslagene til omfattende reform av EUs kvotesystem er på bordet. Hvilke tiltak som vil vinne fram, avhenger av et politisk puslespill som er mer komplekst enn noe vi har vært vitne til før på klima- og energifeltet.

Når EU skal kutte utslippene med minst 55 prosent innen 2030 og være klimanøytrale innen 2050, må alle sektorer bidra. Også skipsfarten, som til nå har sluppet unna. Med Fit for 55 foreslår EU-kommisjonen flere grep for å integrere skipsfarten i egen klimapolitikk.

EU-kommisjonen har lansert sin store pakke med forslag som skal sette unionen på sporet av 2030-målet og klimanøytralitet. Nå begynner harde forhandlinger – der de sosiale konsekvensene av klimatiltak allerede står sentralt.

EU-kommisjonen ønsker å legge mer enn 70 milliarder euro på bordet i et fond som skal brukes for å hjelpe fattige EU-borgere inn i en grønnere fremtid.