I november åpner EU pengesekken for nye grønne hydrogenprosjekter. Regjeringen satser på at norske bedrifter kommer med alt fra starten.

Oljenæringen og den grønne omstillingen: Er det plass til havvind, hydrogen, batterifabrikker og andre grønne satsinger – eller går både (elektrisk) kraft og arbeidskraft til oljen?

LO- og NHO-familien har gitt opp sin skepsis til EUs karbontoll (CBAM). Nå ber de regjeringen si ja til å bli med i ordningen, selv om den strengt tatt ikke skulle være EØS-relevant.

2,5 milliarder klimakvoter, tilsvarende omtrent to års utslipp fra EUs energiproduksjon og kraftkrevende industri – er nå slettet for godt.

Havvind i Nordsjøen skal sikre Europa nok fornybar kraft, og Norge er nå offisielt med. Også om EUs store reformvedtak for 2030 – og startskudd for neste etappe mot 2040.

Den store lovpakken som skal kutte EUs utslipp med 55 prosent innen 2030, er nærmest klar. Bygg, biler, skipsfart, fly og industrien får tøffe klimakrav. Men alt skal smøres med et nytt grønt omstillingsfond. Nå skal pakken innlemmes i EØS.

Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) har sagt ja til EUs «karbontoll», reform av kvotehandelssystemet og opprettelsen av et grønt fond for omstilling.

EU er enige om å innlemme skipsfart i systemet for handel med utslippskvoter og skjerpe kravene til luftfarten. Nå varsler klimaminister Espen Barth Eide at dette møter problemer i EØS.

Lettere på foten enn noen hadde trodd – EU nærmer seg mål for 2030-klimapakken. Les også om karbontoll, prisbrems og bekymring for norske gassrørledninger.

EU-landene og Europaparlamentet er enig om å gjøre utslippskravene til industrien enda tøffere. I tillegg skal nye områder som skipsfart, veitransport og bygg omfattes av kvotehandel.

EU-landene er enige om å selge flere utslippskvoter for å finansiere tiltak som reduserer avhengigheten av russisk gass. På kort sikt vil det bety noe høyere utslipp.

EU skjerper politikken som skal gi kutt i utslippene av klimagasser fra luftfarten. Dette er klart etter at Europaparlamentet og Ministerrådet er enige om nok et «Fit for 55»-direktiv.

Skipsfarten inkluderes i EUs kvotemarked.
– Dette er et viktig vedtak som kommer til å endre en verdensomspennende næring, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

Europaparlamentet og Ministerrådet er enige om å innlemme skipsfarten i EUs handel med utslippskvoter. Enigheten utvider ordningen til flere skipstyper og etter hvert skal også andre drivhusgasser enn CO₂ omfattes av kvotehandel.

Norge bør følge Finland: Still klimakrav til industrien som betingelse for milliardene den får i CO₂-kompensasjon, skriver Anne Marit Post-Melbye i ZERO.

Forhandlingene om reform og utvidelse av EUs kvotesystem er kommet langt på kort tid. Seniorforsker ved FNI Jørgen Wettestad gjør opp status for prosessen før sluttforhandlingene tar til for alvor.

Med nye beslutninger i parlamentet og rådet holder EU god fart på den grønne omstillingen. Men varsellampene blinker rødt før høsten og vinteren – gassknapphet og skyhøye energipriser truer.

EU-landene og Europaparlamentet har vedtatt sine posisjoner. Nå skal det forhandles bak lukkede dører om hva som blir EUs nye klimapolitikk i praksis.

Frikvoter for industrien skal fases ut innen 2032, men Europaparlamentet vil utsette at bygg og veitransport skal omfattes av et kvotehandelssystem.

Et flertall i Europaparlamentet stemte ned et kompromissforslag om å utvide EUs kvotehandel, fordi det ble for lite ambisiøst.

Hvordan skal EU finansiere sin store Repower EU-plan, uten å påføre kvotemarkedet for CO₂ varig skade? Det er et spørsmål som skyves under teppet på EU-toppmøtet i Brussel.

Ap og Sp vil ta alle klimakutt innenlands. Å si fra seg fleksibiliteten i EU-avtalen er radikalt og kan innebære høye kostnader, mindre langsiktighet og stor risiko, skriver SSB-forskerne Brita Bye og Taran Fæhn.

Zero leverer nå en oppskrift på hvordan Norge kan nå målet som er definert i Hurdalsplattformen – 55 prosent utslippskutt til 2030 innen landets grenser.

Stortinget må få på plass et system som hindrer staten i å beslaglegge hele ekstraprofitten når vannkraften blir mer verdt. Grunnrenten bør sendes til folket.

Et overveldende flertall av EUs 27 finansministre slutter seg til prinsippet om å innføre en karbontoll. Men de har ikke løst floken med at denne kan ramme EUs egen eksportindustri.

Skyhøye priser på CO₂-kvoter skal gi EU penger til å satse på fornybar energi og øke energistøtten til husholdninger og industrien.

EU-kommisjonen har foreslått å inkludere skipsfarten i EUs kvotesystem fra 2026. Nå kan Europaparlamentet fremskynde dette med et år. Men det skremmer ikke norsk rederinæring.

CO₂-kompensasjonen er avgjørende for at fornybarbasert industri i Europa skal kunne konkurrere med fossilbasert industri fra Kina, skriver Kathrine Fog og Jostein Røynesdal fra Norsk Hydro.

Fra pandemi til prissjokk på energi – EU har så langt klart å holde fast ved sin grønne storsatsing. Den hardeste delen av jobben gjenstår.

– Jeg merker meg at det er stor uenighet om å innlemme bygg og veitransport i et kvotehandelssystem. Slik oppsummerte EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans mandagens møte blant EUs miljøministre.

Slutterklæringen fra torsdagens toppmøte i EU inneholder ingenting om energikrisen. Grunnen er at EU-landene ikke ble enige. Forsøk fra enkelte EU-land på å gripe inn i markedene for energi og CO₂-kvoter, ble avvist.

Norske ambisjoner for utslippskutt og en litt tøffere lederskapslinje i Europa representerer en viktig mulighet, skriver Gunnar Eskeland og Asgeir Tomasgard. EUs planer om en grensemekanisme – populært kalt karbontoll – kan fremme nullutslipp i industrien.

Den nye regjeringen har lagt frem et forsterket klimamål som betyr at Norge må kutte utslippene i gjennomsnitt 7 prosent hvert år frem til 2030. Foreløpig har den ikke presentert politikk som er i nærheten av det som trengs for å få dette til.

Strømprisene er rekordhøye. Norges neste regjering må forberede seg på at det kan bli opprør.

Forslagene til omfattende reform av EUs kvotesystem er på bordet. Hvilke tiltak som vil vinne fram, avhenger av et politisk puslespill som er mer komplekst enn noe vi har vært vitne til før på klima- og energifeltet.

Når EU skal kutte utslippene med minst 55 prosent innen 2030 og være klimanøytrale innen 2050, må alle sektorer bidra. Også skipsfarten, som til nå har sluppet unna. Med Fit for 55 foreslår EU-kommisjonen flere grep for å integrere skipsfarten i egen klimapolitikk.

EU-kommisjonen har lansert sin store pakke med forslag som skal sette unionen på sporet av 2030-målet og klimanøytralitet. Nå begynner harde forhandlinger – der de sosiale konsekvensene av klimatiltak allerede står sentralt.

EU-kommisjonen ønsker å legge mer enn 70 milliarder euro på bordet i et fond som skal brukes for å hjelpe fattige EU-borgere inn i en grønnere fremtid.

Selskapene i EUs kvotemarked skal sørge for betydelig større utslippskutt, og skipsfart skal fases inn. Veitransport og byggsektoren får et eget, separat kvotesystem.

EU-kommisjonen forbereder en bred offensiv med endring av store deler av unionens klima- og energilover. Forslagene legges frem 14. juli.

Den norske ordningen med CO₂-kompensasjon til kraftkrevende industri kan bli avviklet om EU innfører karbontoll. Det kan bety 2,52 milliarder kroner tapt for 46 norske bedrifter.

Nytt klimamål i EU betyr tøffere krav til utslippskutt for medlemslandene – og trolig må også den norske klimaplanen skjerpes. Les også om karbontoll, skatt på flybensin og tyske klimatiltak.

Regjeringens klimaplan er allerede blitt valgkampstoff, og det kan lett skapes inntrykk av at klimapolitikk ikke har en regning. Klimaplaner koster selvsagt, og denne klimaplanen vil antakeligvis bli dyrere enn nødvendig.

Forvirret etter å ha hørt radiodebatter og lest avisoppslag om elektrifisering av oljesektoren?

• Skal bare skip som seiler internt i EU/EØS eller også skip som reiser til og fra EU/EØS inkluderes i kvotemarkedet?
• Skal markedet kun være for store skip eller også de mindre?
• Skal skipsfarten ha sitt eget parallelle marked eller inkluderes i det eksisterende kvotemarkedet?

Når vi går fra dieselbil til elbil, kan dieselen som spares bli brukt av noen andre – et eller annet sted i verden. Akkurat den samme logikken gjelder når gass frigjøres ved elektrifisering av oljeplattformer.

Podkast: Karbonanalytiker Ingvild Sørhus om kvotepris, innfasing av maritim sektor og hvordan nye klimamål vil påvirke kvoteprisen.

CO₂-prisen setter stadig nye rekorder, og EUs kvotemarked leverer store utslippskutt. Analysemiljøer tror prisen kan mer enn doble seg innen 2030.

EU har startet flere parallelle prosesser for å få skipsfarten til å kjøpe kvoter for utslippene sine. Men hvordan markedet skal fungere og konsekvensene av det, er usikkert. Fra næringen mottar EU kritikk og advarsler.

Reform av landbruket gir for lite utslippskutt, mener både EU-kommisjonen og kritikere. Andre saker: Ny havvindstrategi, reform av kvotemarkedet, kriterier for grønne investeringer.