Kvotemarked: EU og verden
Utviklingen i prisen på utslipp av CO2.
Hurra for EUs nye klimamål
EU-kommisjonen vil øke kuttmålet fra 40 prosent til minst 55 prosent i 2030. Det er godt nytt for Norge, og vi hilser det velkommen.
Norges utslipp
Klimagassutslipp siden 1990.
Skjerpet klimamål: EU vil raskere ut av kull, olje og gass
EUs nye klimamål bør være 55 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030, mener Europakommisjonen. Norge må innstille seg på fallende gasseksport og tøffere klimakutt hjemme.
«Dyp bekymring» i norsk industri for EUs planer om karbontoll
En karbontoll eller grenseavgift skal hindre karbonlekkasje og sikre europeisk industri i den globale konkurransen. EUs planer støter på stor skepsis i Norsk Industri og NHO.
– Motstanden mot kostbare klimatiltak kan øke
Vi må sikre at det grønne skiftet etter koronakrisen skjer til en lavest mulig kostnad, sier Julie Wedege i Statkraft. Større arbeidsledighet og nedgangstider kan øke motstanden mot dyre klimatiltak og gi mer polarisering.
EUs politikere avgjør om energiomstillingen stopper opp eller skyter fart
Politiske tiltak bestemmer hvilken vei det går med utslippskuttene i EU etter koronakrisen. CO2-prisen og finansiering av fornybar energi er de viktigste faktorene, ifølge analyse.
Europeisk mobilisering for grønn omstart
Politikere, toppledere og fagforbund i ny allianse for grønn omstart i økonomien. Les også om: Skipsfarten og kvotemarkedet, utslippskutt i EU i 2019 og bærekraftig finans.
Hva nå for EUs klimasatsing?
Fem eksperter om hvordan koronakrisen vil påvirke EUs grønne giv. Les i denne utgaven også om: Fallende pris på CO2-kvoter, 2030-utredning, sirkulær økonomi og Tysklands utslipp.
Historisk fall for kolkraft over heile Europa
2019 var første gong sol og vind produserte meir elektrisitet enn kol i Europa. Les også: Ørsted størst på havvind og Pete Buttigieg seier nei til olje i Arktis.
Klimatiltak eller politisk press frå Equinor – eller begge deler
Reaksjonane er mange og sprikande på utspelet frå Equinor om å redusere utsleppa sine – frå hyllest til påstandar om grønvasking. Eit forsøk på å rydde i debatten.
EUs kvotemarked bedres – nå girer også Kina opp
I år starter endelig den reelle og landsomfattende klimakvotehandelen i Kina, etter noen år med «prøving og feiling». Sammen med endringer i EU, gir det grunn til optimisme.
EUs kvotemarked virker: Høye CO2-priser, billig gass og mer fornybar kutter utslipp
Kullet faller og erstattes med fornybar energi og gass i Europas kraftmarkeder. Høy CO2-pris betyr kraftig reduserte utslipp. Og slik reglene for kvotemarkedet nå er utformet, kan det ikke være tvil om at utslippskuttene i kvotesektoren er reelle.
Norges vei til klimamålene: kutte hjemme eller i Europa?
Klimaavtalen med EU forplikter Norge til å kutte utslipp med 40 prosent innen 2030. Deler av kuttene kan tas i EU/EØS-land hvis Norge ønsker det. Regjeringen må ta et første valg om dette allerede innen utgangen av 2019.
Dyrere å slippe ut CO2: Kullkraften kveles, utslippene faller
Kullkraft skiftes nå ut med gass og fornybar i høyt tempo i Europa. Dyrere utslippskvoter er mye av årsaken – og CO2-prisen kan holde seg høy lenge.
Fornybar energi kutter klimagassutslipp
Det burde være unødvendig å slå fast, men i lys av vindkraftdebatten er det likevel påkrevet: To pluss to er fire. Fornybar energi kutter klimagassutslipp.
Kutt i kraft og industri trakk Europas utslepp ned – stor auke i flytrafikk
Ferske utsleppsdata for kvotepliktig sektor i EU viser ein samla reduksjon på 3,3 prosent i 2018, men også store sektorvise skilnader. Les også: Tyskland med største utsleppskutt på ti år og investeringsgigant åtvarar mot feilprising av klimaendringar.
Salgspitchen!
Energikonferansen i Brussel tirsdag var et salgsfremstøt for norsk gass.
Grunt om gass fra Petter Osmundsen
Petroleumsprofessor Petter Osmundsen avviser at norsk olje- og gassvirksomhet er utsatt for nevneverdig klimarisiko. Særlig det han skriver om gass er urovekkende grunt.
Glem globalt kvotemarked – verden trenger politisk mulige løsninger
En ny artikkel publisert i Climate Policy viser at visjonen om et globalt klimakvotemarked må erstattes av langt mer realistiske forventninger. I beste fall kan vi håpe på forsiktig markedsintegrasjon og regionale koblinger mellom ulike varianter av kvotemarkeder.
Høyere klimaambisjoner i EU – hva vil det bety for Norge?
Europaparlamentet vil trappe opp ambisjonene om kutt i EUs klimagassutslipp fra 40 til 55 prosent innen 2030. Hva vil det bety for Norge?
