Norge bør følge Finland: Still klimakrav til industrien som betingelse for milliardene den får i CO₂-kompensasjon, skriver Anne Marit Post-Melbye i ZERO.

Forhandlingene om reform og utvidelse av EUs kvotesystem er kommet langt på kort tid. Seniorforsker ved FNI Jørgen Wettestad gjør opp status for prosessen før sluttforhandlingene tar til for alvor.

Med nye beslutninger i parlamentet og rådet holder EU god fart på den grønne omstillingen. Men varsellampene blinker rødt før høsten og vinteren – gassknapphet og skyhøye energipriser truer.

EU-landene og Europaparlamentet har vedtatt sine posisjoner. Nå skal det forhandles bak lukkede dører om hva som blir EUs nye klimapolitikk i praksis.

Frikvoter for industrien skal fases ut innen 2032, men Europaparlamentet vil utsette at bygg og veitransport skal omfattes av et kvotehandelssystem.

Et flertall i Europaparlamentet stemte ned et kompromissforslag om å utvide EUs kvotehandel, fordi det ble for lite ambisiøst.

Hvordan skal EU finansiere sin store Repower EU-plan, uten å påføre kvotemarkedet for CO₂ varig skade? Det er et spørsmål som skyves under teppet på EU-toppmøtet i Brussel.

Ap og Sp vil ta alle klimakutt innenlands. Å si fra seg fleksibiliteten i EU-avtalen er radikalt og kan innebære høye kostnader, mindre langsiktighet og stor risiko, skriver SSB-forskerne Brita Bye og Taran Fæhn.

Zero leverer nå en oppskrift på hvordan Norge kan nå målet som er definert i Hurdalsplattformen – 55 prosent utslippskutt til 2030 innen landets grenser.

Stortinget må få på plass et system som hindrer staten i å beslaglegge hele ekstraprofitten når vannkraften blir mer verdt. Grunnrenten bør sendes til folket.

Et overveldende flertall av EUs 27 finansministre slutter seg til prinsippet om å innføre en karbontoll. Men de har ikke løst floken med at denne kan ramme EUs egen eksportindustri.

Skyhøye priser på CO₂-kvoter skal gi EU penger til å satse på fornybar energi og øke energistøtten til husholdninger og industrien.

EU-kommisjonen har foreslått å inkludere skipsfarten i EUs kvotesystem fra 2026. Nå kan Europaparlamentet fremskynde dette med et år. Men det skremmer ikke norsk rederinæring.

CO₂-kompensasjonen er avgjørende for at fornybarbasert industri i Europa skal kunne konkurrere med fossilbasert industri fra Kina, skriver Kathrine Fog og Jostein Røynesdal fra Norsk Hydro.

Fra pandemi til prissjokk på energi – EU har så langt klart å holde fast ved sin grønne storsatsing. Den hardeste delen av jobben gjenstår.

– Jeg merker meg at det er stor uenighet om å innlemme bygg og veitransport i et kvotehandelssystem. Slik oppsummerte EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans mandagens møte blant EUs miljøministre.

Slutterklæringen fra torsdagens toppmøte i EU inneholder ingenting om energikrisen. Grunnen er at EU-landene ikke ble enige. Forsøk fra enkelte EU-land på å gripe inn i markedene for energi og CO₂-kvoter, ble avvist.

Norske ambisjoner for utslippskutt og en litt tøffere lederskapslinje i Europa representerer en viktig mulighet, skriver Gunnar Eskeland og Asgeir Tomasgard. EUs planer om en grensemekanisme – populært kalt karbontoll – kan fremme nullutslipp i industrien.

Den nye regjeringen har lagt frem et forsterket klimamål som betyr at Norge må kutte utslippene i gjennomsnitt 7 prosent hvert år frem til 2030. Foreløpig har den ikke presentert politikk som er i nærheten av det som trengs for å få dette til.