Det ønsker Meteorologisk institutt å finne ut i et nytt forskningsprosjekt. Målet er å bestemme avtrykket av klimaendringene i ekstreme værsituasjoner, sier klimaforsker Hans Olav Hygen.

Ekstremvær har preget august over store deler av verden, og mer er etter alt å dømme i vente. Les også om seilskip, hydrogen i Kina og tretopper som blir for varme for fotosyntese.

Akutt fysisk klimarisiko: Når det nå ryddes etter «Hans», kommer det stadig nyheter om store og uoversiktlige økonomiske virkninger av ekstremværet – på toppen av de menneskelige konsekvensene.

I etterkant av «Hans»: Klimaendringene er her – vi må bruke mye mer av samfunnets ressurser på å håndtere dem.

Stor utfordring at finanssektoren mangler felles juridisk definisjon av grønnvasking. Snømangel gir finansiell klimarisiko for skianlegg, vannkraft og landbruk. Store investeringsmuligheter i energiomstillingen i Tyskland.

Ny rapport: Ukjent terreng av ødeleggelser venter oss fordi utslippskuttene uteblir. Les også: Kan spare 12 billioner dollar ved å bytte fossil med fornybar energi. Joe Biden med nytt og hårete havvindmål, og tyskerne kjøper stadig flere biler.

Klimaendringene merkes i alle bebodde områder av planeten. Og vi må regne med mer av det i årene som kommer, forklarer klimaforsker Stefan Sobolowski.

Utviklingsland tar støyten for de rike landenes fossile vekstepoke. Også om økende fossilsubsidier, fall i Kinas utslipp, suksess for billig månedskort og trehus som klimatiltak.

– Sommerens varme, tørke og skogbranner i Europa og flommen i Pakistan er innenfor prognosene som ble laget for 10-15 år siden. Vi vet at værrekordene kommer hyppigere. Likevel er vi elendige på å tilpasse oss, sier forsker I ved NORCE, Erik Kolstad.

Det er ekstremtørker på tre kontinenter samtidig. Energi- og matforsyning over store deler av verden påvirkes. Dette er varslede katastrofer, og vi bør være forberedt på at slikt kan skje oftere, advarer Tore Furevik ved Nansen-senteret.

Klimaforsker Friederike Otto leder en forskergruppe som på bare en uke kan vurdere om et ekstremvær ville vært mulig uten menneskeskapt oppvarming. Her forklarer hun hvordan de gjør det.

Vinden som herjet på Østlandet i helgen ødela store mengder skog. Klimaendringene vil gi oss kraftigere vind, men vi kan forebygge en del slike skader, sier skogforsker Hanne Kathrine Sjølie.

– Det absolutt viktigste med rapporten, er at alarmklokkene slår. Nå er det virkelig alvor, sier direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, Kikki Kleiven.

FNs klimapanel er tydeligere i språket i den nye rapporten enn noen gang før. Vi spør en av høringsredaktørene bak rapporten, professor Asgeir Sorteberg, om hvorfor.

I hvilken grad kan ekstremværet i sommer kobles til klimaendringer? Noen svar kommer trolig fra FNs klimapanel mandag. Les også om nye investeringstall for fornybar energi, Costa Rica som vil forby oljeutvinning – og siste nytt fra Kinas kommunistparti.

Da de vanlige langtidsvarslene begynte å melde om hetebølge i juli, hadde Climate Futures varslet om sannsynlig varme og tørke i et par uker allerede.

Et stort flertall i befolkningen mener at staten har ansvar for å sikre oss mot mer ekstremvær og andre fremtidige konsekvenser av klimaendringer. Omtrent halvparten gir også kommunen ansvar for klimatilpasning.

IEA lanserer ny «teknologibibel» og slår fast at vi har dårlig tid. Les også om oljeselskapenes børsfall, egyptiske ambisjoner, pyramider truet av ekstremvær og dårlig nytt for kullbransjen.

Klimaendringene har allerede kostet forsikringsbransjen mange milliarder kroner i ekstra utgifter siden 2009, ifølge Finans Norge. Nå vil næringen dele 40 år med skadedata for å møte den fysiske klimarisikoen i hele Norge.

Norge er ikke godt nok forberedt på ekstremvær. Like bekymringsverdig er det at det ikke foreligger noen nasjonal plan for hvordan vi skal bli det. Norge trenger nå en klimatilpasningsminister.

Flere steder i Europa kan det bli over 40 grader denne uken. Menneskeskapte klimaendringer gir hyppigere og mer intense hetebølger.

Fornybarprosjekter i kø setter fart på utbygging i Australia. Også om Idais herjinger, ny soloptimisme i Europa og oljekutt med elbuss.

Kraftselskap søker konkursbeskyttelse, investorer presser for klimahandling og kullet skal utfases i Tyskland. Les også om den ferske IEA-rapporten som fremhever togets potensiale og folkestøtte for ny klimalov i Danmark.

Naturkatastrofer ødela for 1,9 billioner kroner, ifølge en ny rapport. Les også om oljeleting i Australia, issmelting i Arktis, privatfly i Davos og klimapolitikk i Sverige.

Politikerne i Nord-Carolina satset på utvikling av kystområdene – mot klimaforskernes råd. Trump fortsetter å demontere klimapolitikken, men møter motkrefter. Les også om ris og klima og forventet etterspørselsfall for fossil energi.

Var sommerværet bare unormalt varmt og tørt, eller en indikasjon på hva som blir normalt i fremtiden? Klimaforsker Rasmus Benestad forklarer.

Årlige skadebeløp etter stormflo i Norge kan nå 32 milliarder kroner i 2050. Les også om at fjorten britiske pensjonsfond trues med klimasøksmål om klimarisiko ikke tas på alvor, om billige utslipp fra kull, om gassturbiner og stranded assets og at forskerne venter mer ekstremvær de neste fem årene.

Norge er et flomutsatt land, og vi kan forvente oss mer flom i fremtiden. Som en følge av klimaendringer vil mengden ekstrem nedbør øke og regnflommer vil bli større og komme oftere, med potensielt store økonomiske konsekvenser. Opptak av debatt under Arendalsuka om klimarisiko og ekstremvær.

Sjølv om Parisavtalens mål vert nådd, risikerer vi å utløyse irreversible prosessar i naturen som kan gi ein global temperaturauke på 4–5 gradar celsius, åtvarar klimaforskarar.

Global oppvarming får polisen til å smelte, men den voldsomme varmebølgen som pågår i nord nå har ikke noe med klimaendringer å gjøre, forsikrer forsker Erik Kolstad.

Irma er en historisk orkan, men hvorfor er den blitt så sterk, og hva er egentlig orkaner? Forsker Erik Kolstad forklarer.

Den norske valgkampen vekker interesse. Olje og klima er en stor sak. Ellers om Irma og en fin karbonbudsjett-kalkulator.

Voldsomme ekstremvær i både USA og Sør-Asia har preget nyhetsbildet denne uken. Les også: Utfasing av kjernekraft er vanskelig, australske delstater peiser på med fornybar energi, og nå kommer de elektriske semitrailerne.

Global oppvarming gjør orkaner som den som traff Texas i helgen sterkere.

Usikkerhet om fremtidig havstigning gjør at norsk samfunnsberedskap er basert på de mest pessimistiske anslagene fra FNs klimapanel – som nyere forskning viser kanskje ikke går langt nok. Nå skal forskere ta grep for å få mer presise framskrivinger.

De siste 15 årene har ingen naturkatastrofer krevd flere menneskeliv i Europa enn hetebølger, og juli og august er de verste månedene. Dette er også høysesong for skogbranner, og de to henger av og til sammen. Hvorfor er hetebølger så farlige? Vi har snakket med professor Asgeir Sorteberg ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

Ifølge den siste rapporten fra Asset Owners Disclosure Project gjør halvparten av verdens største forvaltere ingenting for å minimere klimarisiko. En ny rapport fra CICERO viser hvilke klimarisikoer som krever umiddelbar oppmerksomhet fra investorer.

– Vi ser en økning i det som kan kalles ekstremnedbør over hele landet, sier Asgeir Sorteberg, professor i meteorologi ved UiB og Bjerknessenteret.

Klimastiftelsens ekspertpanel om fysisk risiko knyttet til klimaendringer: Hvor godt forberedt er det norske samfunnet?

Obama og Trudeau med felles erklæring som stopper ny boring i arktiske strøk. Les også om store kullsubsidier i Spania, midtvinters issmelting og Statoil som går frå oljesand til havvind på det nordamerikanske kontinentet.

Svingninger i vintertemperaturer de siste 30 årene må i hovedsak forklares med naturlige variasjoner.

Ser man på kombinasjonen av de viktigste betingelsene for menneskenes liv, blir en 2 grader varmere jordklode vanskelig for alle. Veldig vanskelig.

Klimamodellene varsler mer intens nedbør i fremtiden, og allerede nå ser vi konsekvensene. De siste tiårene er de våteste døgnene blitt enda våtere.

Menneskeskapt oppvarming øker sannsynligheten for hetebølger, tørke og ekstremnedbør. Men klimaendringer kan ikke få skylden for alle hendelser.

Økonomisk risiko knyttet til klimaendringer øker raskt, viser en undersøkelse Carbon Disclosure Project har gjort blant ca. 60 børsnoterte amerikanske selskaper.

Tørkekatastrofer, orkaner og flomkatastrofer preger nyhetsbildet. I hvilken grad kan aktuelle, dramatiske værhendelser kobles til global oppvarming?