Politikerne i Nord-Carolina satset på utvikling av kystområdene – mot klimaforskernes råd. Trump fortsetter å demontere klimapolitikken, men møter motkrefter. Les også om ris og klima og forventet etterspørselsfall for fossil energi.
Var sommerværet bare unormalt varmt og tørt, eller en indikasjon på hva som blir normalt i fremtiden? Klimaforsker Rasmus Benestad forklarer.
Årlige skadebeløp etter stormflo i Norge kan nå 32 milliarder kroner i 2050. Les også om at fjorten britiske pensjonsfond trues med klimasøksmål om klimarisiko ikke tas på alvor, om billige utslipp fra kull, om gassturbiner og stranded assets og at forskerne venter mer ekstremvær de neste fem årene.
Norge er et flomutsatt land, og vi kan forvente oss mer flom i fremtiden. Som en følge av klimaendringer vil mengden ekstrem nedbør øke og regnflommer vil bli større og komme oftere, med potensielt store økonomiske konsekvenser. Opptak av debatt under Arendalsuka om klimarisiko og ekstremvær.
Sjølv om Parisavtalens mål vert nådd, risikerer vi å utløyse irreversible prosessar i naturen som kan gi ein global temperaturauke på 4–5 gradar celsius, åtvarar klimaforskarar.
Global oppvarming får polisen til å smelte, men den voldsomme varmebølgen som pågår i nord nå har ikke noe med klimaendringer å gjøre, forsikrer forsker Erik Kolstad.
Ekspertintervju: Irma er en historisk orkan, men hvorfor er den blitt så sterk, og hva er egentlig orkaner? Forsker Erik Kolstad forklarer.
Den norske valgkampen vekker interesse. Olje og klima er en stor sak. Ellers om Irma og en fin karbonbudsjett-kalkulator.
Voldsomme ekstremvær i både USA og Sør-Asia har preget nyhetsbildet denne uken. Les også: Utfasing av kjernekraft er vanskelig, australske delstater peiser på med fornybar energi, og nå kommer de elektriske semitrailerne.
Global oppvarming gjør orkaner som den som traff Texas i helgen sterkere.
Usikkerhet om fremtidig havstigning gjør at norsk samfunnsberedskap er basert på de mest pessimistiske anslagene fra FNs klimapanel – som nyere forskning viser kanskje ikke går langt nok. Nå skal forskere ta grep for å få mer presise framskrivinger.
De siste 15 årene har ingen naturkatastrofer krevd flere menneskeliv i Europa enn hetebølger, og juli og august er de verste månedene. Dette er også høysesong for skogbranner, og de to henger av og til sammen. Hvorfor er hetebølger så farlige? Vi har snakket med professor Asgeir Sorteberg ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.
Ifølge den siste rapporten fra Asset Owners Disclosure Project gjør halvparten av verdens største forvaltere ingenting for å minimere klimarisiko. En ny rapport fra CICERO viser hvilke klimarisikoer som krever umiddelbar oppmerksomhet fra investorer.
– Vi ser en økning i det som kan kalles ekstremnedbør over hele landet, sier Asgeir Sorteberg, professor i meteorologi ved UiB og Bjerknessenteret.
Klimastiftelsens ekspertpanel om fysisk risiko knyttet til klimaendringer: Hvor godt forberedt er det norske samfunnet?
Obama og Trudeau med felles erklæring som stopper ny boring i arktiske strøk. Les også om store kullsubsidier i Spania, midtvinters issmelting og Statoil som går frå oljesand til havvind på det nordamerikanske kontinentet.
Svingninger i vintertemperaturer de siste 30 årene må i hovedsak forklares med naturlige variasjoner.
Ser man på kombinasjonen av de viktigste betingelsene for menneskenes liv, blir en 2 grader varmere jordklode vanskelig for alle. Veldig vanskelig.
Klimamodellene varsler mer intens nedbør i fremtiden, og allerede nå ser vi konsekvensene. De siste tiårene er de våteste døgnene blitt enda våtere.
Menneskeskapt oppvarming øker sannsynligheten for hetebølger, tørke og ekstremnedbør. Men klimaendringer kan ikke få skylden for alle hendelser.
