Norge har i dag en solidarisk ordning der forsikringspremien for naturskade beregnes etter samme, flate sats uansett hvor du bor. Det betyr at forsikringen kommer til å bli dyrere for alle etter hvert som ekstremvær av typen Hans blir mer vanlig.

Forsikringsselskapene bruker likevel «topografiske variabler» (les: byggested) i risikoberegninger av andre typer skader enn naturskader. Hvor du bor er derfor uansett med på å bestemme hva du til syvende og sist må betale for å forsikre boligen din.

Vi snakker med

Geir Drage Berentsen er førsteamanuensis ved NHH og forsker ved Climate Futures, et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som utvikler klimavarsling for håndtering av klimarisiko. (Se: klimavarsling.no)

<2°C: – Vi går rett på sak. Hva skjer med forsikringene våre når klimaendringene gir mer ekstremvær og økte utbetalinger på grunn av flom og ras?

Geir Drage Berentsen: – Generelt blir forsikringene dyrere for alle. Økningen vil komme uavhengig av om boligen din ligger i et særlig risikoutsatt område eller ikke.

– Men burde ikke jeg som bor på en knaus i Bergen slippe billigere enn de som har bygd huset sitt ved bredden av Glomma?

– Det er mange som er enig med deg i det, men i Norge har vi valgt en solidarisk modell for dekning av naturskade. Det betyr at alle som har brannforsikring – og det er i praksis alle som eier bolig – betaler en flat andel av forsikringspremien til Norsk naturskadepool. Dette er en statlig ordning, og du kan ikke velge å ikke delta. I dag er andelen på 0,065 promille av forsikringssummen, og neste år øker den til 0,07 promille. Når forsikringsselskapet ditt har betalt ut penger for naturskade, får det igjen penger fra naturskadepoolen.

– Hva er fordelene og ulempene med en slik flat naturskadepremie?

– Det fremheves som positivt at det bidrar til spredt bebyggelse og til at regningen for ekstremvær av typen Hans fordeles på mange. Det negative er at en flat naturskadepremie ikke gir noe incitament til å la være å bygge i risikoområder. Det kan i verste fall bidra til at det bygges der det ikke burde vært bygd.

– Hva regnes som naturskade?

– Det er skader som skyldes flom, springflo, ras, skred, jordskjelv, vulkanutbrudd og lignende. Men ikke skader forårsaket av styrtregn, som det også blir mer av på grunn av klimaendringene.

– Hvordan i all verden skiller man mellom styrtregn og flom?

– Det er klare regler for dette. Helt forenklet kan vi si at hvis lokalt styrtregn gir en vannskade i huset ditt, regnes det ikke som naturskade. Hvis regn over tid gjør at det blir flom i elva som renner forbi huset ditt, snakker vi om naturskade dersom det blir en skade på boligen din.

– Men det du sier, er altså at forsikringsselskapene i dag ikke kan variere prisene ut fra risikoen for naturskade der du bor?

– Det stemmer, men de kan variere prisen ut fra risikoen for andre hendelser forsikringen dekker og som ikke går inn under naturskader. Et eksempel kan være vannskader på grunn av lokalt styrtregn, som tross alt forårsaker skader for svært store summer hvert år. Forsikringsselskapene kan blant annet legge inn topografiske variabler i regnestykket som bestemmer prisen på forsikringen din. Da snakker vi for eksempel om helningsgrad i terrenget der boligen ligger, eller hvor langt boligen ligger over vann- og avløpssystemet. Begge disse variablene sier noe om risikoen for vannskade. Men siden naturskader ikke inngår i dette regnestykket, vil vi ikke få like ekstreme tilfeller som vi ser i USA, hvor forsikringsselskapene enkelte steder nekter å tilby forsikring eller opererer med skyhøye forsikringspremier.

– Mener du ordningen med flat naturskadepremie er fornuftig, eller kunne vi finne en bedre og mer rettferdig ordning?

– Personlig tror jeg at en friere prissetting av naturskadepremien vil kunne bidra til raskere omstilling og mer skadeforebygging, men det vil være mange hensyn å ta dersom man velger å endre denne ordningen.

Forsikringsselskapene blir vaktbikkjer

– Vi hopper videre. Ser kommunene og forsikringsselskapene likt på hvor man bør tillate bygging?

– Nei, de er slett ikke enige alltid, og jeg tror uenigheten er økende. Forsikringsselskapene har i noe større grad begynt å oppføre seg som vaktbikkjer overfor kommunene. Det ser vi blant annet i et økende antall søksmål de senere årene, der forsikringsselskapene mener kommunene har begått lovbrudd når de har gitt byggetillatelser. Et kjent eksempel er fra Nord-Fron, der et hus ble tatt av flommen på nytt etter at kommunen hadde tillatt gjenoppbygging på et utsatt sted.

Ellers tror jeg forsikringsselskapene ønsker seg et statlig initiativ for å oppdatere regelverket for dimensjonering av vann- og avløpssystemer. I mange kommuner er ikke slike systemer tilpasset en ny og våtere virkelighet. Her støter vi samtidig på en av de virkelig store utfordringene med klimatilpasning. Mange av tiltakene vi kan foreta oss, er veldig kostbare. Vi kan bruke hele Oljefondet på å forebygge naturskade, men det vil neppe være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Så det gjelder å ha litt is i magen og vurdere grundig hvilke tiltak som er smarte og ikke. Å bruke store summer på å flomsikre én enkelt gård som ligger utsatt til, virker lite fornuftig. Da er det bedre å la forsikringen være samfunnets førstelinjeforsvar.

– Hvilke muligheter har forsikringsselskapene til å tilpasse seg mer ekstremvær?

– Det handler om flere ting. For det første kan de bidra til forebygging. De kan for eksempel gi rabatter på forsikringspremien dersom kunden er villig til å utbedre dreneringen rundt huset, og de kan sende ut varsler og tips om sikringstiltak når et uvær er i vente. For det andre kan de bruke nye typer data til å beregne risiko og omfanget av fremtidige krav.

– Hvilke data brukes i dag?

– Til å beregne forsikringspremien benyttes først og fremst data om boligen eller objektet som forsikres. For å gjøre denne beregningen har man tradisjonelt benyttet historiske skadedata og en antagelse om at fremtidige skader vil ligne på de man har sett tidligere. Ved noen typer skader er dette en antagelse som nå er under hardt press på grunn av klimaendringene. For beregning av kortsiktig risiko er værdata viktig. Her bruker selskapene samme data og modeller som meteorologene gjør. Men dette er informasjon som primært kan brukes til å sende ut informasjon til kunder i utsatte områder om hvordan man bør forberede seg på stormen som kommer.

Forsker på nytten av sesongvarsler

– Du forsker også på bruk av sesongvarsler?

– Det stemmer. Jeg ser på hvordan mange bransjer – deriblant forsikringsbransjen – kan utnytte varsler som har en litt lengre horisont enn værmeldingen, men likevel vesentlig kortere horisont enn en klimamodell. Sesongvarslene er ikke så detaljerte som værvarslene, men gir et grovt bilde av hva slags vær vi kan vente oss neste vinter, vår, sommer eller høst. For forsikringsselskapene er det nyttig å vite for eksempel om våren blir spesielt våt. Særlig nyttig er det også hvis vi har indikasjoner på hvor det blir våtest. Det kan brukes både til å forebygge og til å beregne hvilke krav som må forventes.

– Men ikke til å endre prisen på forsikringen?

– Dette er noe vi forsker på. En praktisk utfordring er at en forsikringsavtale som regel inngås for ett år av gangen, og et forsikringsselskap kan ikke endre forsikringspremien din på et par ukers varsel fordi det ligger an til ekstremvær i ditt område.

– Hva med mer langsiktige klimamodeller, har de noen verdi for forsikringsbransjen?

– De er nyttige til å si noe om generelle tendenser samfunnet må forberede seg på. Det finnes forskjellige klimamodeller som avhenger av hva vi mennesker foretar oss i tiden fremover med tanke på klimautslipp. Forskning der slike modeller brukes, tyder på at vi kommer til å se en stor økning i vannrelaterte skader på boliger og andre bygninger, selv under de mer konservative fremtidsscenarioene.