Oversvømte tettsteder, ødelagte avlinger og store skader på hus, broer, veier, kraftverk og annen infrastruktur. Ekstremværet Hans sendte enorme nedbørsmengder på kort tid over store deler av Østlandet.

Vi snakker med

Hans Olav Hygen, klimaforsker, avdelingsleder for klimatjenester ved Meteorologisk institutt. (Foto: met.no).

Når hendelser som dette inntrer, tar det som regel ikke lang tid før debatten er i gang: Skyldtes ekstremværet klimaendringer? Det er etablert klimakunnskap at hendelser som styrtregn og hetebølger generelt sett vil inntreffe oftere i en varmere verden. Men før man kan si i hvilken grad global oppvarming skal få skylden for Hans, må det gjennomføres en såkalt attribusjonsstudie.

Dette er etter hvert blitt en egen disiplin i klimaforskningen. Og det er akkurat en slik studie Meteorologisk institutt nå går i gang med.

<2°C: – Først, hva vet dere nå om hvordan Hans oppsto?

Hans Olav Hygen: – Hans har to opphav og er nesten et kjærlighetsdrama. I Middelhavet er det to små og hissige lavtrykk, et ved Spania og et mer markant nord i Adriaterhavet, Petr, som smelter sammen og tar med energien fra begge nordover. Samtidig er lavtrykket Antoni på vei inn over Irland. Petr beveger seg så nordover, samtidig som Antoni herjer over Irland og Storbritannia. Antoni, i en svekket form, fortsetter østover og møter Petr på grensa mellom Polen, Tyskland og Tsjekkia.

Petr og Antoni smelter nå sammen og det nye systemet, lavtrykket Hans, oppstår. Hans fortsetter så nordover og legger seg til i Sør-Sverige. Nå henter Hans vanndamp og energi fra en varm Nordsjø, Skagerrak og Østersjø. Denne våte, fuktige luften sendes så innover Sverige og Norge, der store mengder nedbør legges igjen og skaper de ekstreme hendelsene vi kjenner så altfor godt.

– Hva er det dere har fore med studien av Hans?

– Ved Meteorologisk institutt begynte vi å jobbe med attribusjon som forskningsfelt før sommeren i år. Da visste vi jo ikke at det ville komme en meget interessant case ramlende i hodet på oss like etterpå. Det vi har satt i gang med, er et forprosjekt der vi ser på mulighetene for denne typen forskning i Norge, så det vil ta tid. Vi kan ikke i dag si når vi kan konkludere om klimaendringene gjorde Hans mer sannsynlig. Det har blant annet å gjøre med hvor mye ressurser vi får til denne typen forskning.

– Generelt, hva innebærer det å gjøre en attribusjonsstudie?

– Når klimaforskere gjør en attribusjonsstudie, jakter vi på fingeravtrykket til klimaendringene i ekstreme værsituasjoner. Et vanlig, og vanskelig, spørsmål er hvor mye av dette ekstremværet er skapt av mennesker, eller er dette ekstremværet skapt av mennesker. Det vil vi ikke kunne svare på med det første, så vi må jakte på det nest beste: Hvor stor sjanse er det for at været ville blitt så ekstremt uten de menneskeskapte klimaendringene?

I praksis så tar vi alle data vi har, observasjoner og modellberegninger, og regner på sjansen for at akkurat den værsituasjonen oppsto. Her er det et viktig poeng at vi har beregninger av hvordan været har vært historisk, og hvordan været kunne ha vært om vi ikke hadde menneskeskapte klimaendringer. Dette gir oss muligheten til å regne på sannsynligheten for at akkurat denne værsituasjonen oppstår under ulike forutsetninger, som for eksempel mengden drivhusgasser i atmosfæren.

Det er viktig at en slik studie ikke er skreddersydd for å finne at det er menneskelige påvirkninger, men objektivt undersøker om, og i så fall hvor mye, sannsynligheten har endret seg.

– Forskerne tilknyttet World Weather Attribution (WWA), som vi har intervjuet tidligere, har utviklet en metode hvor de kan gjøre en attribusjonsstudie av en værhendelse i løpet av et par uker. Er ikke den metoden egnet her?

– Nei. Et kjennetegn ved WWAs studier er at de tar for seg hendelser i betydelig større skala. Som flommen i Pakistan i fjor eller hetebølger i Sør-Europa. Det er lettere å gjøre slike studier i større skala. Vi har ikke metoder som virker på våre breddegrader og i den skalaen det er snakk om her. Dette er absolutt ikke hyllevare.

Når jeg snakker om skala, tenker jeg både på ekstremiteten til hendelsen og den geografiske utstrekningen. Tar vi for eksempel tørken og hetebølgen i Europa i 2022 var det en hendelse som strekker seg over store deler av Europa, og ekstremiteten kan eksemplifiseres ved at målestasjoner i England passerte 40 °C.

Når en jobber med attribusjon, så er det i stor grad sannsynligheter vi jobber med. Et bilde på dette kan være terningkast. Kaster vi en terning, er sjansen ca. 16,7 prosent (1/6) for å få en sekser, og ca. 2,7 prosent (1/36) for to seksere på rad. Kommer en helt til Yatzy, er sjansen 0,01 prosent for å gjøre det i ett kast. Har vi derimot byttet ut en av terningene med en der det er to seksere, er sjansen plutselig doblet.

Det er det klimaendringer gjør med været: De skaper ikke nødvendigvis lavtrykkene, men sjansen for at lavtrykk blir til ekstremvær, er blitt større. I værattribusjon regner en på hvor mye denne sjansen er endret. Jo mer ekstremt utslag en har i forhold til vanlige ekstreme situasjoner, jo lettere er det å regne på dette.

Det er helt klart at metodene til WWA er svært interessante, og de blir med inn i studiene vi har tenkt å gjøre for å foreta denne typen undersøkelser i norsk og nordisk målestokk.

– Hvordan går dere frem for å utvikle metoden, og hva er hovedproblemene som må løses?

– For det første ser vi ikke for oss å finne metoden i entall, men et sett med ulike metoder bestående av en blanding av vær-/klimamodeller og statistiske verktøy. I tillegg til at vi er ganske gode på matematiske modeller der vi beregner vær og klima frem i tid, har vi et sterkt miljø innen ulike statistiske metoder for klima. Disse statistiske metodene består både av analyse av observasjoner, og metoder for å koble grove værmodeller til det lokale været. Vi ser for oss å sette disse metodene sammen på nye måter som gjør at vi kan se avtrykket av klimaendringene i ekstreme værsituasjoner.

I tillegg til vår egen kunnskap har vi kontaktet andre meteorologiske institutter og spurt om de har metoder som vi kan dra nytte av. Det ser ut til at de på New Zealand har metoder som har overføringsverdi. Selv om New Zealand ligger på andre enden av jorden, har de noen likheter i værsystemene når det gjelder blant annet størrelse med det vi opplever. I likhet med oss har de også en lang kyst og til dels bratt og røft terreng bak, noe som påvirker været og hvordan været påvirker landet.

Et eksempel på det siste: Se for deg like mye regn som treffer Østlandet og Vestlandet. Topografien på Østlandet gjør at dette regnet samler seg i dalene og store elver, og flyter sakte mot kysten. På Vestlandet så treffer nedbøren fjellene, raser ned i dalene og raskt ut i havet.

– Når dere har fått på plass metoder som kan brukes på Hans, vil de da kunne anvendes på andre værhendelser i vår del av verden slik at dere senere kan gjøre hurtigere studier tilsvarende de WWA gjør?

– Ja, det er målet å sette sammen en god kombinasjon av metoder vi kan finne frem igjen ved fremtidige ekstremvær.