Avsmeltingen som nå gjør vannet ferskere i Arktis kan ha startet på 1940-tallet på grunn av naturlige klimasvingninger. Men nå har disse faktorene vært på retur lenge. Likevel øker smeltingen og oppvarmingen, ifølge en ny artikkel i Nature Scientific Reports. En av forfatterne bak studien forklarer hvorfor.
Finansgiganten Goldman Sachs snurper igjen pengesekken til prosjekt i Arktis. Les også om at hetebølge og villbranner herjer Australia, at britenes «klimavaktbikkje» ber Boris Johnson ta en global lederrolle for klimaet og at finansfolket i London vil ha nullutslippsgate.
CO2-utslipp fra permafrost-områder om vinteren utgjør dobbelt så mye som tidligere anslag, ifølge forskning publisert i Nature Climate Change. De kan nå overgå det de samme områdene binder av CO2 om sommeren, forklarer medforfatter Casper Christiansen.
Innlandsisen på Grønland og isbremmer i Antarktis smelter raskere enn antatt. Samtidig er det mindre havis rundt polene enn vi noensinne har målt tidligere.
Utviklingen i utbredelsen av havis i Arktis.
Klimaendringene er spesielt store i polare strøk, slår en ny rapport fra FNs klimapanel (IPCC) fast. Professor Lars H. Smedsrud er en av forfatterne bak rapporten som ble offentliggjort 25. september.
På Svalbard har oppvarmingen allerede gått vesentlig raskere enn i fastlands-Norge. Og det er ikke slutt ennå, ifølge rapporten «Climate in Svalbard 2100».
Lea Svendsen ble først overrasket over hvordan Stillehavet påvirker temperaturen i Arktis om vinteren. Nå er resultatene publisert i Nature Climate Change, samtidig som Stillehavet igjen er på vei inn i en ny varmeperiode.
Et raskt klimaskifte flytter iskanten ut av Barentshavet. Arter knyttet til is, som isbjørn og noen selarter, mister viktige leveområder, og sjøisen hindrer ikke petroleumsvirksomhet.
Kull har ingen fremtid, investorer er i ferd med å ta poenget og avkarboniseringen har fått opp farten. Miljøkjendis Christiana Figueres er optimist, men har også en streng beskjed til olje-Norge.
Det ser ut til at partene i IMO-forhandlingene i London blir enige om en avtaletekst. Men hvor god er den? Ellers: Volkswagens diesel-migrene får flere hoder til å rulle. Issmelting i Arktis kan få uventede konsekvenser. Og økonomer spår om to forskjellige fremtider – der bare en halv grads økt oppvarming får dramatiske konsekvenser.
Vinteren 2018 blir det fjerde året på rad med svært lite is i Arktis. Ny forskning viser hvor isen i Arktis smelter om sommeren og om vinteren.
Global oppvarming får polisen til å smelte, men den voldsomme varmebølgen som pågår i nord nå har ikke noe med klimaendringer å gjøre, forsikrer forsker Erik Kolstad.
Natur og Ungdom og Greenpeace har anket Oslo tingretts dom i klimasøksmålet. Vi mener fortsatt det er et uakseptabelt grunnlovsbrudd å tillate olje- og gassproduksjon som verdens klima ikke tåler, og at retten til et godt miljø gir Norge et klart ansvar for klimaeffektene av norskprodusert olje og gass selv om den forbrennes i andre land.
Vi vet det betyr mer klimagasser i atmosfæren, men mengden og sammensetningen kjenner vi ikke. Eneste måten å finne ut av det på, er å være der når det skjer.
Havisen i Arktis er i endring, og dei siste tiåra har ein sett at isen har minka i utstrekning, men isen har også blitt tynnare. Varmt vatn som strøymer opp frå undersida bidreg til smeltinga, og indre bølgjer bidreg til å blande opp varme frå djupet.
Verdensbanken stanser finansiering av oppstrøms olje og gass, men også andre store finansinitiativ preget Paris-toppmøtet. Les også om kulltrøbbel i Kina og EU, varmere vann i Arktis og kjøttskatt.
Atmosfærisk og oseanisk temperatur stiger, i stor grad grunnet menneskelig aktivitet. Klimakrisen er ikke noe som kommer – den er her. Er dette tiden for verdens rikeste land å åpne for mer oljeboring? I november starter rettsaken som vil avgjøre om utlysningen strider imot Grunnlovens miljøparagraf.
Den norske valgkampen vekker interesse. Olje og klima er en stor sak. Ellers om Irma og en fin karbonbudsjett-kalkulator.
Konsekvensutredningen som ble gjort i forkant av «lisensvedtaket» om tildeling av lete- og utvinningstillatelser i Barentshavet Sørøst inneholder alvorlige feil og mangler. Derfor bør det gjennomføres en fullstendig nytte-kostnadsanalyse for å avdekke om virksomheten kan forventes å være samfunnsøkonomisk lønnsom.