Ny rapport: Svalbard blir 4-10 grader varmere i 2100
På Svalbard har oppvarmingen allerede gått vesentlig raskere enn i fastlands-Norge. Og det er ikke slutt ennå, ifølge rapporten «Climate in Svalbard 2100».
Issmelting i Arktis
Utviklingen i utbredelsen av havis i Arktis.
Høy kvotepris gir mer kulltrøbbel
Kvoteprisen stiger, og det gir mer trøbbel for kullbransjen. Les også om handelskrigen og grønt næringsliv, isen i Arktis, busser i India og skogplanting.
Stillehavet påvirker Arktis mer enn ventet
Lea Svendsen ble først overrasket over hvordan Stillehavet påvirker temperaturen i Arktis om vinteren. Nå er resultatene publisert i Nature Climate Change, samtidig som Stillehavet igjen er på vei inn i en ny varmeperiode.
Fra arktisk til atlantisk klima i det nordlige Barentshavet
Et raskt klimaskifte flytter iskanten ut av Barentshavet. Arter knyttet til is, som isbjørn og noen selarter, mister viktige leveområder, og sjøisen hindrer ikke petroleumsvirksomhet.
Optimistekspressen Figueres: – Ingen nye borelisenser!
Kull har ingen fremtid, investorer er i ferd med å ta poenget og avkarboniseringen har fått opp farten. Miljøkjendis Christiana Figueres er optimist, men har også en streng beskjed til olje-Norge.
Nær klimahavari
Det ser ut til at partene i IMO-forhandlingene i London blir enige om en avtaletekst. Men hvor god er den? Ellers: Volkswagens diesel-migrene får flere hoder til å rulle. Issmelting i Arktis kan få uventede konsekvenser. Og økonomer spår om to forskjellige fremtider – der bare en halv grads økt oppvarming får dramatiske konsekvenser.
Lite sjøis i Arktis i år – Barentshavet kan bli isfritt hele året i 2050
Vinteren 2018 blir det fjerde året på rad med svært lite is i Arktis. Ny forskning viser hvor isen i Arktis smelter om sommeren og om vinteren.
Ekspertintervjuet: Varmt i nord, kaldt i sør
Global oppvarming får polisen til å smelte, men den voldsomme varmebølgen som pågår i nord nå har ikke noe med klimaendringer å gjøre, forsikrer forsker Erik Kolstad.
Derfor anker vi klimadommen
Natur og Ungdom og Greenpeace har anket Oslo tingretts dom i klimasøksmålet. Vi mener fortsatt det er et uakseptabelt grunnlovsbrudd å tillate olje- og gassproduksjon som verdens klima ikke tåler, og at retten til et godt miljø gir Norge et klart ansvar for klimaeffektene av norskprodusert olje og gass selv om den forbrennes i andre land.
Nå tiner permafrosten
Vi vet det betyr mer klimagasser i atmosfæren, men mengden og sammensetningen kjenner vi ikke. Eneste måten å finne ut av det på, er å være der når det skjer.
Arktis smeltar frå undersida
Havisen i Arktis er i endring, og dei siste tiåra har ein sett at isen har minka i utstrekning, men isen har også blitt tynnare. Varmt vatn som strøymer opp frå undersida bidreg til smeltinga, og indre bølgjer bidreg til å blande opp varme frå djupet.
Kapital for klima
Verdensbanken stanser finansiering av oppstrøms olje og gass, men også andre store finansinitiativ preget Paris-toppmøtet. Les også om kulltrøbbel i Kina og EU, varmere vann i Arktis og kjøttskatt.
Olje i Arktis?
Atmosfærisk og oseanisk temperatur stiger, i stor grad grunnet menneskelig aktivitet. Klimakrisen er ikke noe som kommer – den er her. Er dette tiden for verdens rikeste land å åpne for mer oljeboring? I november starter rettsaken som vil avgjøre om utlysningen strider imot Grunnlovens miljøparagraf.
Det norske valget: strid om olje og klima vekker interesse
Den norske valgkampen vekker interesse. Olje og klima er en stor sak. Ellers om Irma og en fin karbonbudsjett-kalkulator.
Petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst – om klima, økonomi og sysselsetting
Konsekvensutredningen som ble gjort i forkant av «lisensvedtaket» om tildeling av lete- og utvinningstillatelser i Barentshavet Sørøst inneholder alvorlige feil og mangler. Derfor bør det gjennomføres en fullstendig nytte-kostnadsanalyse for å avdekke om virksomheten kan forventes å være samfunnsøkonomisk lønnsom.
Golfstrømmen varsler fremtidens klima
Golfstrømmens overflatetemperaturer forplanter seg oppover langs norskekysten og kan forutsi klimavariasjoner flere år på forskudd, viser et nytt funn publisert i Nature Communications.
Hva betyr issmelting og kalving fra isbreer for havstigningen?
Forskning på isbremmer rundt Grønlandsisen og i Antarktis viser at klimamodellene har undervurdert bidraget fra issmelting og kalving på havstigningen. Hvor stort bidraget virkelig er, kan forskerne ennå ikke svare sikkert på. Forsker Fiamma Straneo forklarer hva dette egentlig betyr.
Forskerkappløpet: Hva blir følgene av 1,5 grader global oppvarming?
Å skille mellom 1,5 og to grader global oppvarming er ekstremsport for klimaforskere. De gjør det likevel – for FNs klimapanels kommende spesialrapport.
Etter USAs Paris-utgang: Hvordan kan Norge bidra?
USAs utgang av Paris-avtalen skaper rom – og behov – for nye politiske initiativ. Norge må utnytte dette, alliert med gode krefter i EU. Det viktigste stikkordet er Oljefondet. Hvordan kan Norge bruke sin finansielle styrke i det godes tjeneste?