Olje- og energiminister Terje Aasland har et beskjedent kontor. Veggen over gjestesofaen domineres ikke av kunst. Der troner et gigantisk bilde av Herøya industripark som lyser i kveldsmørket.

– Det vakreste bildet jeg vet om, sukker statsråden.

Snart velter et lass med energi- og klimadirektiver inn over Norge. EU legger nå siste hånd på den gigantiske pakken av lover som skal sikre at utslippene reduseres med 55 prosent innen 2030.

Statsråden lover at dette «skal vurderes nøye og sees i sammenheng» før regjeringen avgjør hva den mener er EØS-relevant.

Men en ting er han sikker på. Endringer i fornybardirektivet om å hastebehandle konsesjoner for vindkraft på land, setter han ned foten for. Forslaget er at behandlingstiden kan komme ned i seks måneder og lokale interessers mulighet for å stanse en utbygging begrenses. Han tror behandlingstiden kan reduseres, men det skal skje i samarbeid med kommunene. Derfor skal vindkraftutbygginger inn i plan- og bygningsloven som sikrer kommunene «en hånd på rattet.»

EU-alliansen som lar vente på seg

Norge og EU har forhandlet om en såkalt «grønn allianse.» Avtalen om dette skulle vært undertegnet på COP 27 i november.  Nå er det uvisst når avtalen undertegnes. Bakgrunnen er en uenighet mellom EU og Norge om utvinning av olje og gass i Barentshavet.

EU la i oktober i 2021 frem en Arktis-strategi der de vil jobbe for en stans av olje- og gassleting i Arktis.

I juni i fjor undertegnet olje- og energiminister Terje Aasland og de to EU-kommissærene Frans Timmermans med ansvar for det grønne skiftet og Kadri Simson som har ansvar for energi, en uttalelse om energisikkerhet.

Her heter det at man erkjenner at Norge har betydelige olje- og gassressurser. Disse kan med fortsatt leting og nye funn gjøre at Norge er en betydelig leverandør til EU også etter 2030.

«EU støtter Norges fortsatte leting og investeringer for å bringe olje og gass til det europeiske markedet,» ble det konkludert med.

Ulik forståelse

– Min forståelse av dette er at om Norge skal være en pålitelig leverandør av energi over tid, så er nordområdene viktige. Det er her de gjenværende ressursene av noe omfang finnes. Nordområdene er spennende og viktige når vi skal utvikle og ikke avvikle næringen. Men dette må gjøres på en bærekraftig måte, understreker Aasland.

Han viser til at uten nye funn vil produksjonen fra norsk sokkel starte å synke fra 2030.

– Er du overrasket over at Kommisjonen har beveget seg vekk fra denne erklæringen?

– Nordområdene har vært et tilbakevendende tema i forholdet til EU. Jeg har et ønske om å invitere EUs energiministre nordover for å vise hva vi egentlig holder på med i nord. Hvordan vi tenker rundt bærekraftig utvikling av olje- og gassnæringen og ikke minst i sameksistens med våre fantastiske fiskeriressurser, sier han.

Aasland mener at EU må tenke over hva som er viktig med tanke på energisikkerhet.

Forsyningssikkerhet

– Er det å lene seg på høyst ustabile leveranser av LNG med betydelig høyere utslipp av klimagasser bedre enn gassproduksjon på norsk sokkel, spør han, og svarer selv:

– Det å erstatte russisk gass med fornybar energi vil ta tid. Det å legge om fra stabil energi som gasskraft til ikke-regulerbar energi som fornybar, vil kreve store investeringer og mer fleksibilitet av dem som bruker energi. Jeg tror den erkjennelsen kommer at man i flere år vil ha behov for volum av gass for å stabilisere markedet. Slik vil det være inntil hydrogen blir en rimelig nok løsning, forklarer han.

– Men hvorfor ser ikke EU-kommisjonen dette på samme måte som deg?

– Det tror jeg den vil gjøre. Men hva er situasjonen for EU nå, jo å håndtere en krise. Oppmerksomheten er kanskje ikke rettet mot fremtidige kapasitetsutfordringer. Men å ha nok energi til overkommelige priser kommer til å være avgjørende for husholdningene og for industrien i Norge og i EU, ikke minst i konkurransen med USA og Asia, understreker han.

USA bekymrer

I 2022 var det ikke bare krigen i Ukraina som økte bekymringen for industriens fremtid i Europa. USAs president Joe Biden fikk igjennom en kjempe subsidie/skattelette pakke (IRA) for å fremme grønne investeringer. Noe som har sendt sjokkbølger inn i EU og som var et hett tema på siste toppmøte i EU i desember. Kravet øker om at EU-landene skal svare og dermed utløse en subsidiekrig over Atlanteren.

Aasland mener det er grunn til bekymring for det grepet USA har gjort.

­– Vi ønsker at norsk og europeisk industri skal delta i den globale konkurransen, understreker han.

Konkurranse i skattelette

– Skal Norge konkurrere med USA i skatte- og avgiftslettelser?

– Ikke nødvendigvis, men over tid vil dette med stabilitet, forutsigbarhet og sikker tilgang på energi som er rimelig og fornybar være en viktig faktor. Vi har økonomiske muskler til å være et land der en kan introdusere ny teknologi raskere enn andre land.  Norge må posisjonere seg i den globale konkurransen om å tiltrekke seg fremtidige industrielle investeringer, sier han, og viser til Hurdalsplattformens mål om å øke eksporten fra fastlands-Norge med 50 prosent innen 2030.

­– Når det kommer slike pakker fra USA, og EU varsler andre regler som endrer støttemekanismer, må vi se på hvordan vi skal følge opp det.

– Men en del av bildet er at USA har lavere energipriser enn vi har i Europa?

– Ja, og det er nettopp derfor jeg tror at gass kommer til å spille en større rolle i tiden fremover enn det en gir uttrykk for i EU akkurat nå.

«Pristak» på gass

EU vedtok like før jul en prisreguleringsmekanisme for gass som skal tre i kraft i vinter. Den skal hindre de verste prissvingningene. Aasland mener at denne ordningen «er til å leve med.» Den griper i liten grad direkte inn i markedet. Han mener også at EU har lyttet til Norges argumenter. Det å gripe inn i markedet når problemet er mangel på energi, kan få utilsiktede negative konsekvenser som å svekke forsyningssikkerheten.

– Når EU innfører et slikt inngrep i gassmarkedet, vil det da gjøre det lettere for Norge å begrense eksporten av vannkraft når prisene er høye og forsyningene er truet?

– Jeg vil ikke påstå at det gjør det lettere. Vi er inne i en situasjon hvor energi er i en tilnærmet unntakstilstand. EUs inngripen i gassmarkedet er et tidsbegrenset krisetiltak. Den styringsmekanismen som regjeringen legger frem om kort tid for vannkraften, er ikke det. Dette er en varig kontroll på forsyningssikkerheten og er i tråd med EØS. Målet for ordningen ligner samtidig på EUs regler for å håndtere fyllingen av gasslagre, legger han til.

Reform av strømmarkedet

– EU skal reformere markedet for strøm, blant annet snakkes det om å frikoble gassprisen fra strømprisen. Hva er Norges holdning?

– Det oppleves som unaturlig at strømprisen er bundet til gassprisene, når det kommer mer ikke-regulerbar kraft inn i markedet. Vi må gjøre det vi kan for å få ned prisene. En frikobling kan være i Norges interesse, og å se på om dagens modell fungerer er viktig og riktig. Men en må ikke gjøre noe i en krisesituasjon som ødelegger det langsiktige bildet. Forsyningssikkerheten må ikke svekkes, den må heller styrkes, og vi må sørge for at det bygges ut mer kraftproduksjon. I en slik reform må en tenke på prisstabilitet og forutsigbarhet for næringsliv og husholdninger, understreker han.

Aasland er opptatt av at det nordiske kraftmarkedet må utvikles i forhold til det som skjer i EU. 

– Vi er avhengig av import når vi har lite vann. Norge bidrar når svensk atomkraft er nede og det er lite vind. Den gjensidigheten er det viktig å videreutvikle. Etter hvert som vi øker strømforbruket med mer ikke-regulerbar kraft, er det viktig at vi opprettholder vannkraftens kvalitet som en sikker leverandør. Det er det vi vil gjøre med den styringsmekanismen som vi snart legger frem, sier han.