EUs import av LNG gir CO2-sjokk

EU soper verdensmarkedet for flytende nedkjølt gass (LNG) for å dekke opp bortfallet av russisk rørgass. Det øker utslippene av CO2 i verden.

LNG-anlegg
Flytende gass (LNG) fra USA kommer i store mengder på skip til EU-landene. Dyr LNG bidrar til å presse energiprisene opp. Foto: EU Kommisjonens mediatjeneste

Utslipp fra kullkraft ligger an til å sette ny rekord i 2022, skriver Climatewire med blant annet IEA som kilde.

Bakgrunnen for dette er den energikrisen som Russland har skapt.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

Når EU dramatisk øker importen av LNG, bidrar det i seg til økte utslipp av CO2. Grunnen er at produksjonen av den flytende nedkjølte gassen slipper ut mer CO2 enn rørgass. Men det som er verre: EU sikrer seg LNG som skulle vært brukt i Asia, men der erstattes den i økende grad av kull.

Forsvinner all russisk gass?

Russland sto i fjor for omkring 40 prosent av EUs gassforbruk. Nå er tallet nede i under 10 prosent. Frykten i mange EU-land er at president Vladimir Putin skal skru helt igjen kranene. Noe han truer med dersom EU vedtar den omstridte prismekanismen for gass.

Det kan bety en tøffere kamp om gassen i 2023 og dermed høyere priser, slik EU-kommisjonen frykter.

Tysk kullkraftverk med rykende piper
Tyskland åpner for mer kullkraft for å spare gass. Kraftverket Neurath (bildet) er i reserve og kan fyres opp igjen. (Foto: metropole ruhr/CC: by-nc-nd)

For å dekke opp for bortfallet av russisk gass, har EU lansert ambisiøse planer om å spare 15 prosent av gassforbruket. I tillegg investere massivt i fornybar energi. EU har lansert enklere konsesjonsregler for å vind- og solkraft for å fremskynde utbyggingen.

Men dette er ikke nok, og det går ikke raskt nok.

EU må øke importen av flytende nedkjølt gass (LNG) fra USA og Midtøsten. Dette er dyrt. I tillegg øker det utslippene av CO2 på to måter:

  • LNG-produksjon og -transport slipper ut mer CO2 enn rørgass som den erstatter.
  • De som taper i kampen om LNG, må dekke opp deler av energikonsumet med kull som er verstingen når det gjelder klimautslipp.

En CO2-bombe

Ifølge Rystad Energy forventes det at LNG-forbruket i EU vil øke fra 95 milliarder kubikkmeter i 2021 til om lag 160 milliarder kubikkmeter (BCM) i 2022. Dette er gass som stort sett kommer på skip fra Midtøsten og USA. 

USAs president Joe Biden lovet i mars EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen mye LNG. Dette har bidratt til en LNG boom, mener en tysk studie. Foto: EU-kommisjonens mediaservice.

Beregninger som Rystad Energy har gjort, viser at den russiske rørgassen hadde et utslipp av CO2 på rundt 0,175 kg CO2 per kubikkmeter ved gassproduksjonen og -transporten til kundene i EU.  

Direktør for Rystad Energys kontor i Brussel, Tore Guldbrandsøy, sier at flytende gass (LNG) som fraktes på skip fra Midtøsten eller USA i gjennomsnitt har et utslipp av CO2 på 0,419 kg per kubikk meter gass.  Dette betyr rundt 16 millioner tonn i økte CO2-utslipp som følge av at LNG erstatter rørgass bare i år.

Verre neste år

Dette tallet vil trolig bli betydelig høyere neste år.

Dersom all russisk eksport via rør blant annet gjennom Ukraina stanser, vil dette kreve at 140 kubikkmeter må erstattes av LNG sammenlignet med 2021, som tilsvarer økte utslipp på 34 millioner tonn CO2.

Dette vil være meget krevende på kort sikt på grunn av flaskehalser i leveransekjeden av LNG. Noe av dette må kompenseres med mindre forbruk i EU, økt fornybar eller mer kull.

Les også: Bidens gasshjelp truer EUs klimamål

– Hvis en heller antar at 100 milliarder kubikkmeter russisk rørgass blir erstattet med LNG, vil dette gi økte utslipp på 25 millioner tonn ekstra i CO2-utslipp i 2023 sammenlignet med 2021, forklarer Guldbrandsøy.

Mye av disse utslippene vil ikke synes i EUs CO2-regnskap, fordi det vil skje i Midtøsten eller USA eller under transport.

Når LNG-gassen «tines» opp og brukes i kraftverk, industri eller husholdninger i EU, er utslippene de samme som for rørgass.

Brenner mer kull

Ettersom det bare er en svak økning i verdens produksjon av LNG, betyr det at den gassen EU-landene importerer, ville ha blitt brent andre steder. I første rekke i Asia som har tapt kampen om LNG mot et mer betalingsvillig Europa.

Særlig i Asia har bortfallet av LNG ført til en drastisk økning i bruken av kull, som slipper ut betydelig mer CO2 enn naturgass. India økte kullforbruket med 9 prosent i september, skriver Climatwire.

Men selv i Europa økte kullforbruket i september med åtte prosent sammenlignet med samme måned året før. Det er ikke minst Tyskland som nå fyrer kraftverk med kull.

Kan Norge hjelpe?

Den norske gassen har betydelig mindre CO2-utslipp enn LNG og også lavere enn russisk rørgass.  

Norge vil i år eksportere 122 milliarder kubikkmeter gass til Europa, ifølge Olje- og energidepartementet. Dette er 8 prosent mer enn året før og betyr at norsk sokkel eksporterer det remmer og tøy kan holde. Det betyr at Norge hverken kan hjelpe med den akutte gasskrisen eller levere gass som er «mer klimavennlig.»

Behovet for import av gass til EU vil være betydelig i de nærmeste årene, men unionen har planer for omfattende satsing på fornybar energi i tillegg til spareplaner. Målet for EU er en reduksjon i avhengigheten av importert energi, særlig gass, utover på 2030-tallet. Men frem til det vil LNG redde EU og kull er «reserveenergien.»

Men i de nærmeste årene bygger EU-landene ut LNG-mottaksterminaler for å sikre seg mer gass.

Overinvestering i LNG?

Skyhøye energipriser, drevet i været av Russlands energikrig, har økt oppmerksomheten om EU-landenes importkapasitet for LNG. Det er en bekymring for at EU-landene skal investere for mye i LNG-kapasitet, noe som kritikere mener kan forlenge fossilalderen.

Denne oversikten fra Global Energy Monitor viser de mange LNG-prosjektene i EU som er vedtatt eller planlagt.

Kommisjonen har slått fast at ingen langsiktige kontrakter som inngås nå skal vare utover 2050, da EU skal være klimanøytralt.