Da EU og USA møttes til toppmøte i Brussel 24. og 25. mars, var en av konklusjonene at USA skal hjelpe EU ut av Russlands klør.

I dag henter EU omkring 40 prosent av gassen det bruker fra Russland. Dette skal fases ut med blant annet økt bruk av flytende nedkjølt gass, LNG. Men det kan sette klimamålene i fare, mener den danske professoren Sebastian Mernild.

En avtale til besvær

USAs president Joe Biden og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen undertegnet 25. mars en avtale som skal sikre EU 15 milliarder kubikkmeter ekstra gass i år, og dette skal økes til minst 50 milliarder årlig frem til 2030.

Den amerikanske gassen vil komme til EU på skip i form av nedkjølt flytende gass, såkalt LNG.

Dette gjør Bidens gass til en klimaversting, fordi denne prosessen og transporten krever energi og øker utslippene av CO₂.

• Her kan du lese avtalen mellom EU og USA om LNG.

Gange utslippene med ti

Energianalytiker og leder for Rystad Energys kontor i Stavanger, Tore Guldbrandsøy, forklarer det slik til Energi og Klima:

Gassen som leveres fra Norge til EU har et utslipp på 7 kilo CO₂ pr. fat oljeenhet fra brønn til den er levert ved mottak i Europa.

Gassen fra Russland, som også leveres i rør til EU, har fire ganger høyere utslipp sammenlignet med den norske gassen.

– Men når det kommer til LNG fra USA, vil utslippene være omkring ti ganger så høye som for den norske rørgassen, forklarer Guldbrandsøy.

Når gassen brukes i for eksempel gasskraftverk i Europa, vil utslippene være de samme for gass brakt til markedet som LNG eller som gass i rør.

Skifergass – mer forurensende

Men mye av gassen fra USA er såkalt skifergass.

Fracking kalles metoden som brukes for å få opp skifergassen. Metoden innebærer at vann og kjemikalier sprøytes ned i reservoaret. Dette skaper økt forurensning og har også ført til økt utslipp av metan. En klimagass som er mer skadelig enn CO₂.

Fracking har gjort USA til en betydelig eksportør av olje- og gass. USA kan også lett øke sin produksjon, men det krever også økte investeringer i LNG-anlegg for å kjøle ned gassen i USA og anlegg for å «tine den opp» i Europa.

Den tyske regjeringen har alt varslet at den vil bygge to nye LNG-terminaler for import.

Sterk miljøkritikk

Kort tid etter at avtalen ble annonsert den 25. mars, ble den møtt med kritikk.

President Joe Biden har ønsket raskt å redusere bruken av fossil energi og i realiteten fase ut bruken av gasskraft i USA fra 2035.

Kelly Sheehan, som er  Sierra Clubs direktør for energi sier til Bloomberg at Bidens støtte til å øke gasseksport og binde seg til fossil energiproduksjon for tiår, er i direkte konflikt med disse målene.

Sikkerhet foran klima

Det hvite hus’ nasjonale klimarådgiver Gina McCarthy erkjente også dette etter at avtalen ble offentliggjort i Brussel.

EUs behov for energi er på kort sikt viktigere enn klimamålene, slo hun fast.

Undergraver klimamålene

Den danske klimaprofessor og prorektor ved Syddansk Universitet, Sebastian H. Mernild, sier til Jyllands-Posten at avtalen uten tvil vil minske avhengigheten av rusissk gass, men skade klima.

­­Han mener klimagassutslippene som følge av avtalen vil øke de neste fem til ti årene.

Det vil gjøre det vanskelig å nå klimamålene om reduksjon av klimagassutslippene i 2030.

EUs mål er å redusere utslippene med 55 prosent i 2030 i forhold til nivået i 1990.

­– Hvorvidt det også vil bety at vi må dytte på målet om klimanøytralitet i 2050, er det ikke mulig å si noe om på det nåværende tidspunkt, sier professoren til avisen.

Holde klimamål – bygge ut kapasitet

Biden og von der Leyen understreket da de la frem avtalen at klimanøytralitet i 2050 står ved lag.

Målet er å fase ut gass fra energimiksen.

Samtidig sier avtalen at EU forplikter seg til å sikre etterspørsel etter den amerikanske gassen.

Mange kritikere frykter at denne avtalen skal sikre gassen lengre levetid. I tillegg at EU blir «lukket inne» med langsiktige LNG-avtaler.

Raphael Hanoteaux er en ekspert ved energitenketanken E3G. Han peker på at en gjennom denne avtalen kan bli knyttet til LNG for tiår fremover.

– Etter perioder med lave investeringer diskuteres det nå en rekke gassprosjekter mellom myndigheter, investorer og leverandører, sier han til EUobserver.

Russisk gass flommer inn i EU

Den russiske presidenten Vladimir Putin har sagt at Russland vil kutte gass-strømmen til Europa fra 1. april om ikke gassen betales med rubler. Kravet er avvist, blant annet fordi det ville undergrave sanksjonene mot Russland.

Men fredag fortsatte det å strømme gass fra Russland til EU nærmest som normalt.

Talsmann for Kreml, Dmitry Peskov, sa til Reuters at Russland leverer gass som alt er betalt for, men at avgjørelsen gjelder gass som leveres i april.