Den dårlige nyheten for klima er at kull i noen grad vil erstatte gassen. For gasseksportøren Norge er utviklingen i EUs gassforbruk svært viktig. Mer enn 90 prosent av all gass fra norsk sokkel går i rør til Storbritannia og EU.

Det store ukjente tallet knyttet til EUs utfasing av russisk gass, er når politikken virker så godt at den kutter forbruket så mye at behovet for norsk gass også går ned.

Ifølge nye beregninger EU-kommisjonen nå har laget, vil nedgangen i gassforbruket kombinert med import av gass fra nye kilder «passere» bortfallet av russisk gass allerede i 2027. Dette kommer frem i et «arbeidsnotat» som er et tillegg til den kommunikasjonen (melding) som Kommisjonen la frem 18. mai kalt Repower EU.

Dette er en rekke forslag som skal forsere EUs grønne skifte i kjølvannet av Russlands angrep på Ukraina. Forslagene bygger på fjorårets store lovpakke som skal gjennomføre det grønne skiftet, «Fit for 55.»

Notatet beskriver de samlede konsekvensene av EUs store «Fit for 55»-pakke som ble lagt frem i fjor og Repower EU som kom 18. mai.

Gassen skal ut

Kommisjonens beskrivelse av virkningene av alle forslagene viser at allerede før 2030 vil EU starte å fase ut gass som ikke er russisk.

Den nest største eksportøren av gass til EU er Norge.

Det er i disse bakgrunnsdokumentene til Repower EU at EU-kommisjonen løfter på sløret og forteller hvordan de ser for seg markedet for fossil energi fremover.

For alle dem i Norge som mener at norsk gass har en mer langsiktig rolle i EU, er dette en kalddusj.  Vel å merke dersom EU-landene (Ministerrådet) og Europaparlamentet slutter opp om alle forslagene som nå ligger på bordet.

Mer enn russisk gass

Det kortsiktige målet for EU er å kvitte seg med 155 milliarder kubikkmeter russisk gass. Målet er at det skal skje innen 2027 i en kombinasjon av energisparing, fornybarsatsing og gass fra andre kilder enn i dag. Det siste betyr særlig nedkjølt flytende gass som kan fraktes på skip fra USA eller Midtøsten.  

Russland står for omkring 40 prosent av EU-landenes totale gasskonsum som er på vel 400 milliarder kubikkmeter.

Norge leverer vel 100 milliarder kubikkmeter og er den nest største leverandøren etter Russland.

Slik kutter EU

Ifølge dokumentet vil EUs store klimalovpakke «Fit for 55», som ble lagt frem i juli fjor, alene kutte forbruket med 116 milliarder kubikkmeter innen 2030.

Høyere gasspriser enn forventet, som vil vare i minst et par år, ifølge EUs prognoser, vil kutte forbruket med 40 milliarder kubikkmeter før 2030.

I tillegg vil Repower EU, hvor detaljene ble lansert 18. mai, kunne kutte ytterligere 100 milliarder kubikkmeter innen 2030.

Det betyr at nesten to tredeler av EUs gassforbruk kan være erstattet av energisparing, fornybar energi, atomkraft eller av kull rundt 2030.

Mer kull fordi det er billigere

I dokumentet skriver EU-kommisjonen at de høye energiprisene og de tiltakene som er beskrevet i Repower EU, endrer energisystemet og det skifte som «Fit for 55» la opp til.

Bruken av gass vil bli faset ut raskere enn det en så i «Fit for 55» med overgang til andre energiformer som en driver for å diversifisere energikildene. Høye energipriser fører til at der blir brukt mer kull og atomkraft.

Det er videreføring av belgisk atomkraft og fransk satsing på atomkraft som på kort sikt sikrer mer atomkraft i markedet.

Beregninger fra Kommisjonen viser at med økt bruk av kullkraftverkene vil kraften fra disse utgjøre 105 TWh mer enn hva en forutså i «Fit for 55.»

Rokker ikke ved klimamål

Men på sikt mener Kommisjonens eksperter at det vil bli faset inn betydelig mer fornybar energi som vil erstatte naturgass. Det pekes konkret på biometan og hydrogen, i tillegg til mer energisparing enn Kommisjonen forutså bare for ett år siden da en la frem «Fit for 55»

Kommisjonen slår fast at selv om bruken av kull og til en viss grad olje vil øke, endrer ikke det målet om 55 prosent utslippskutt i forhold til 1990-nivå i 2030. Grunnen er at mer utslipp fra kull og olje veies opp av energisparing og mer fornybar energi.