EU vil overkjøre protester for å bygge ut mer vind- og solkraft
Naboprotester og miljøaktivister må vike. EUs energiministre er enige om hurtigbehanding av visse fornybarprosjekter.
EUs energiministre har sagt ja til å forenkle konsesjonsregler for visse typer fornybar energi. Energikommissær Kadri Simson og den tsjekkiske industriminister Jozef Sikela må vente til 13. desember til det formelle vedtaket. Foto: Pressetjenesten til Rådet.
I vår la EU-kommisjonen frem Repower EU-pakken, med forslag om endringer i tre direktiver, blant annet fornybardirektivet. Pakken behandles nå i den såkalte trilogen, der Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) skal bli enige om lovtekstene. I Repower EU foreslås det flere langtgående endringer i konsesjonsbehandlingen som skal gjøre det lettere å nå et nytt fornybarmål på 45 prosent.
Men dette er ikke nok.
Den 9. november la Kommisjonen frem en krisepakke som raskere skal sette fart i fornybarutbyggingen. Denne behandles etter paragraf 122 i EU-traktaten og skal bare vedtas av medlemslandene. I motsetning til Repower EU er ikke denne krisepakken EØS-relevant, fordi EØS-avtalen ikke omfatter denne type krisetiltak.
Enig om krisetiltak
På EUs energiministermøte torsdag ble man i prinsippet enige om krise-fornybarpakken og tiltak for felles innkjøp av gass. Men på grunn av uenighet om prismekanismen for gass, vil ikke de to krisetiltakene formelt bli vedtatt før tidligst på neste energiministermøte som trolig blir 13. desember. Da vil de nye reglene tre i kraft umiddelbart.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Det er særlig de landene som ønsker et lavere pristak for gass, som blokkerer vedtak om hurtigbehandling av noen fornybarsatsinger.
Taushet betyr ja
Disse nye reglene gjelder vind- og solkraft og installasjon av varmepumper.
Konkret har EU-landene nå slått fast at solpanel på tak, langs veier, jernbaner, p-plasser eller andre kunstige installasjoner ikke behøver å utredes for konsekvenser for naturen. Det gjelder også for mindre solcelleanlegg. Grensen skal gå ved anlegg under 50 kW. Her er det slik at dersom ikke myndighetene aktivt avviser et prosjekt, skal taushet fra myndighetene sees på som et ja. Myndighetene har en måned på seg til å eventuelt stanse et prosjekt som er meldt inn.
Ja til utvidelse
I tillegg skal det bli mye lettere å få tillatelse til å oppgradere allerede eksisterende anlegg. Her skal det maksimum ta seks måneder å behandle en søknad. Utbygger må bare utrede miljø- og naturvirkning av endringene av anlegget. Det vil si for eksempel økningen i kapasitet ved å utbedre en eksisterende vindpark.
Dette krisetiltaket inneholder også forenklede prosedyrer for å koble anleggene til strømnettet.
Det er den akutte krisen med høye priser skapt av bortfall av russisk gass, som førte til at EU-kommisjonen den 9. november fremmet denne krise-fornybarpakken. Den vedtas etter paragraf 122 i EU-traktaten. Dermed skal den bare vedtas av medlemslandene og vil være midlertidig. I første omgang vil den gjelde i ett år, men den vil trolig bli avløst av Repower EU-regler om raskere konsesjonsbehandling.
Lettere å nå målene
EU-kommisjonen har ikke laget noen beregninger om hvor mye ekstra fornybar kraft de regner med å få på denne måten eller hvor mye gass en sparer. Den viser til at tiltakene vil gjøre det lettere å nå fornybarmålet og forpliktelsen om å spare 15 prosent av gassforbruket i EU. Kommisjonen understreker at særlig økt investering i solenergi er en billig og effektiv måte å redusere både gassforbruket og folk og bedrifters energikostnader på.