I en fyldig rapport, som ble presentert i Brussel torsdag, får EU-kommisjonen kritikk for at den mangler ambisjoner når det gjelder energiøkonomisering i sin «Repower EU»-plan. Denne planen ble presentert 18. mai som et svar på energiutfordringene etter Russlands invasjon av Ukraina.  Økt satsing på energiøkonomisering i bygg vil være en effektiv måte å redusere avhengigheten av gass.

Tysk tenketank nær regjeringen

Kritikken kommer ikke fra hvem som helst. Rapporten «Gassens fremtidige rolle i et klimanøytralt Europa»  er et fellesprosjekt mellom Heinrich Böll-stiftelsen og det tyske naturvernforbundet (Deutsche Umwelthilfe.) Heinrich Böll-stiftelsen står det tyske regjeringspartiet De grønne nær.

I følge direktør Sascha Müller-Kraenner i Deutsche Umwelthilfe, som har ledet arbeidet, mangler EU en strategi for gassens fremtid.

LNG importens farer

Rapporten går rett til kjernen av det som er EU-landenes enorme utfordring. De skal på kort sikt erstatte 155 milliarder kubikkmeter russisk gass. Det skal skje i en periode der gassprisen er skyhøy. EU har satset tungt på å importere flytende, nedkjølt gass (LNG). Denne fraktes på skip. LNG har betydelige klimaulemper. Prosessen med å kjøle ned og tine opp LNG, gjør at den slipper ut 10 ganger mer klimagass enn rørgass fra Norge, og også betydelig mer enn rørgassen fra Russland. Når det gjelder selve bruken av gassen i et kraftverk er det ikke forskjell på klimagassutslipp.

Müller-Kraenner sa at det en nå ser er en boom i LNG. Men dette påvirker ikke bare situasjonen i Europa, men fører til økt utbygging av gassfelt i for eksempel USA, Qatar og i Afrika.

Ikke mer enn nødvendig

–Vi må sikre at det ikke investeres mer enn nødvendig i gassanlegg og at de investeringene ikke må undergrave klimamålene, sa Müller-Kraenner og mente at en må se EU som en helhet. Han viste til at når hvert land investerer dette hver for seg, så øker det faren for overinvesteringer.

Problemet for EU er at energimiksen er hvert lands ansvar. EU kan ikke pålegge et land å bruke eller ikke bruke en energiform. Derimot kan det avgjøre hvilke prosjekter som for eksempel får finansiering gjennom EUs fellesprosjekter. Der advarer rapporten mot at EU nå finansierer flere slike prosjekter og klassifiserer dem som av felles EU-interesse.

Langsiktige avtaler

Investeringer i mottaksterminaler i Europa, og felt og anlegg i eksportlandene, fører til at det inngås langsiktige avtaler om levering gass. Rapporten viser til at tyske RWE har inngått en 15 års LNG-kontrakt med Qatar til selskapets planlagte LNG-terminal i Tyskand.

Global Energy Monitor la i mai frem en oversikt som viste at det er mer enn 20 nye eller utvidelser av LNG mottaksterminaler under bygging eller under planlegging i EU-landene.

Direktør Augustijn Van Haatleren i Kommisjonens DG Energi understreket i sine kommentarer til studien at Kommisjonen har slått fast at ingen langsiktige kontrakter som skal vare utover 2050. Dette for å hindre at man binder seg til gassleveranser etter at gass skal vær faset ut.

Bygger nye anlegg

De nye mottaksanleggene for LNG som er igangsatt eller planlegges i EU, vil ha en antatt kapasitet på 155 milliarder kubikkmeter og koste minst 6 milliarder euro, vel 60 milliarder kroner. Dette kommer på toppen av den kapasiteten EU har i dag. Ifølge rapporten er utnyttelsesgraden mellom 30 og 70 prosent ved de 20 terminalene som alt finnes.

EU bruker omkring 400 milliarder kubikkmeter gass i året. Russland sto i 2021 for 155 kubikkmeter, Norge for vel 100.

Når en regner med de kuttene i gass som EU-kommisjonen selv regner med gjennom «Fit for 55» og «Repower EU», skal «Fit for 55» alene redusere EUs gassavhengighet med 100 milliarder kubikkmeter innen 2030. I tillegg kommer «Repower EU» med massiv satsing på fornybar, andelen fornybar skal økes til 45 prosent i 2030. I et offentliggjort notat skrev Kommisjonen selv om hvordan gassbehovet vil falle dramatisk etter 2030.

EU for gassvennlig

Med dette som bakteppe konkluderer den tyske rapporten med at EU er i ferd med å legge seg på en for gassvennlig linje som kan føre til at en forlenger gassalderen i EU, noe som vil undergrave klimamålene.

Direktør Augustijn Van Haatleren fra DG Energi medga at det er en utfordring å løse de kortsiktige utfordringene som følge av å kutte avhengigheten av russisk gass og sørge for at en ikke overinvesterer.

Rapporten råder EU og medlemslandene til å vurdere nøye de gassprosjektene de sier ja til.

LNG-terminaler som planlegges i dag, vil ikke være i drift før situasjonen kan se helt annerledes ut, det kan føre til at man kaster vekk store summer. Den slår også fast at flytende terminaler er bedre enn store landanlegg, fordi disse er mer fleksible.

I EU er det en omfattende debatt om å blande hydrogen i naturgass for å gjøre den til såkalt lavkarbongass. Det advares det mot, fordi dette vil forlenge gassalderen og ha liten klimaeffekt.

Fornybar og energiøkonomisering

Rapporten fra Böll-instituttet er kraftig i sin kritikk av EU-kommisjonens satsing på energiøkonomisering, som den kaller utilstrekkelig. Særlig satsingen på varmepumper får det glatte lag. Kommisjonen legger opp til 10 millioner varmepumper de neste fem år. Rapporten viser til at Kommisjonen mangler en plan for å fase ut gasskjeler som brukes til oppvarming i bygg.

Hva når det ikke blåser?

Opptrapping av fornybar energi og utfasing av blant annet atomkraft har gjort energisystemet mer sårbart. Rapporten erkjenner at en må ha noe atomkraft, gass og eller kull i bakhånd for å sikre seg mot blackout. Men den fremhever at det må stilles strenge krav til bruken av disser kildene og at det ikke betyr at man for eksempel betrakter gass som en «overgangsenergi.»

EU har lenge vært opptatt av at gass skal konkurrere med gass, rapporten slår fast at en må stimulere til at gass må konkurrere med andre energiformer som ulike former for fornybar energi.