Energi og Klimas nyhetsbrev #Klimaogfinans handler om klimarisiko og den grønne bølgen i finansmarkedene.

Nytt norsk rammeverk: Rimeligere lån til selskap som kutter utslipp i tråd med Paris-målene

DNB, KLP, Swedbank, Danske Bank, DNV og Klima- og miljødepartementet har gått sammen om å utarbeide retningslinjer som gjør det enklere for shipping-sektoren å omstille seg i retning netto null innen 2050 – i tråd med Paris-målene og EUs taksonomi. Rederier som mottar gunstigere finansieringsbetingelser, må forplikte seg til at hele flåten og hele virksomheten – ikke bare enkeltskip – skal omstille seg i et tempo som er forenlig med netto null utslipp i 2050. Metoden kan også brukes i andre deler av næringslivet som møter tøffe krav på veien til nullutslipp, sier initiativtager Lars Erik Mangset i KLP. Jeg har intervjuet ham og Jon Leonhardsen i DNV om hvordan den nye standarden fungerer.

________________________________________________________________________

Et utvalg nyheter og analyser:

Avslører luftige klimaplaner og iherdig grønnvasking i noen av verdens største selskaper

Det skrives mye i norske og internasjonale medier om klimarisiko og den grønne bølgen i finans. Her er mine utvalgte saker:

Ikke minst finanssektoren må være våken for grønnvasking og skjønnmaling. Særlig når EUs taksonomi slår inn for fullt og det i mange tilfeller skal avgjøres om hele selskaper og deres verdikjeder kvalifiserer til merkelappen «grønn». Mange selskaper bruker store midler på kommunikasjon som skal dempe den fossile delen av selskapet og framheve den grønne. En ny rapport fra New Climate Institute and Carbon Market Watch slår fast at planene for å kutte CO₂-utslipp i verdikjedene til 25 av de mest verdifulle selskapene i verden, er mye svakere enn de kan se ut til. Netto-null-planene og løftene til blant annet Unilever, Google og Amazon går rett og slett ikke opp i null i det hele tatt. Noen har luftige planer, andre har nesten ingenting å vise til, skriver Bloomberg Green.

• Du kan laste ned rapporten her.

Tysklands sentralbank: Resolutt klimapolitikk kan påvirke den finansielle stabiliteten

Strengere klimapolitikk og økonomiens evne til å håndtere denne vil kunne påvirke den finansielle stabiliteten. Det slår den tyske sentralbanken, Bundesbank, fast i en ny rapport. Karbonprising nevnes som et eksempel på slik politikk. Men strengere klimatiltak vil også kunne bidra til å stabilisere systemet på lang sikt, fordi dette bidrar til å begrense den globale oppvarmingen, heter det. Bundesbank har også funnet ut at sju prosent av 2500 børsnoterte selskaper står i fare for å oppleve alvorlige verditap, spesielt de som er eksponerte innen fossil energi, skriver Clean Energy Wire. Å bekjempe klimaendringene er en nøkkeloppgave for sentralbanken som vil kreve «en restrukturering av vår økonomi», sa Bundesbanks nye toppsjef, Joachim Nagel, i en tale i januar i år.

Vil bruke eiermakten for å presse gjennom raskere omstilling

Oftere enn før ser vi at eiere stiller spørsmål ved selskapers klimafotavtrykk og omdømme knyttet til bærekraft. I dette nyhetsbrevet vil jeg trekke fram eksempelet Royal Bank of Canada, der eiere nå har krevd avstemning om banken skal stramme til egne standarder for bærekraftig finans. Ledelsen ble i 2021 kritisert for grønnvasking og for å ha for slappe krav i sine bærekraftslinkede lån.

Investorer i eiergruppen Paris Compliance har lagt fram en resolusjon som krever at Canadas største bank «oppdaterer sine kriterier for bærekraftig finans» og at finansielle produkter med denne merkelappen må «utelukke fossil aktivitet og prosjekter som møter betydelig motstand fra urfolk». Les mer på Bloomberg Green.

Et litt annet eksempel på klimapress knyttet til eierskap omtales i samme nettavis, og dreier seg om at Europas største långivere i fjor ga 55 milliarder dollar i finansiering til selskaper som utvidet sin olje- og gassvirksomhet. Organisasjonen ShareAction i London oppfordrer nå aksjonærene til å kreve at bankene stopper alle investeringer i ny produksjon av fossilt brensel, og siterer Det internasjonale energibyrået (IEA) som i mai 2021 slo fast at det ikke er rom for å lete etter mer fossil energi hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Klimakrisen koster i rene penger for både eiere, banker, forsikringsselskaper – og samfunnet

Som vi har vært inne på før i #Klimaogfinans: Finansiell klimarisiko opptrer i mange varianter, og det kommer stadig flere eksempler på hvor ødeleggende og kostbart det virkelig kan bli om vi ikke klarer å begrense den globale oppvarmingen og om vi ikke tar behovet for klimatilpasning på alvor. Det europeiske miljøbyråets nye rapport «Economic losses and fatalities from weather- and climate-related events in Europe» slår fast at alle regioner i Europa allerede møter økonomiske tap og dødsfall som følge av vær- og klimaekstremiteter hvert år. For å støtte opp under politiske prosesser om å investere storstilt i klimatilpasning, må data om disse tapene samles inn og rapporteres på tvers av EØS-medlemsland og på en sammenhengende måte over flere tiår, anbefaler rapporten.

The Guardian skriver i sin omtale av rapporten at ekstremvær har kostet Europa minst 500 milliarder euro de siste fire tiårene. Tyskland, Frankrike og Italia er de hardest rammede landene. Mellom 90 000 og 142 000 dødsfall kan tilskrives vær- og klimarelaterte hendelser i perioden 1980 til 2020, et overveldende flertall av disse skyldes hetebølger.

Det er ikke «rett frem» å slå fast om værhendelser skyldes normale forhold eller de menneskeskapte klimaendringer. Men forskningen har gjort fremskritt også her. Min kollega Lars Ursin intervjuet nylig klimaforsker Friederike Otto ved Imperial College London om dette, hun leder en forskergruppe som på bare en uke kan vurdere om et ekstremvær ville vært mulig uten menneskeskapt oppvarming. Her kan du lese hvordan de gjør det.

Stadig mer penger til den store energiomstillingen

Bloomberg Green har gått gjennom og brutt ned de til sammen grovt regnet 761 milliarder dollar som i 2021 gikk til investeringer i «energiomstilling» globalt. Fornybar energi og elektrisk transport står for mer enn 600 milliarder dollar. I artikkelen heter det at noe av det mest interessante å se er at mer enn 50 milliarder dollar gikk til private tidligfase-selskaper, ikke bare innen energi eller transport, men også til «climate software or climate hardware». Nettopp det siste utdypes videre i denne artikkelen.

Vil du lese mer om hvordan og hvor stadig mer pengene går til energiomstillingen og bærekraftsformål, kan du lese denne saken fra Climate Bonds Initiative: Global milestone of $5tn annual green investment  by 2025 moves closer: Climate policy measures, market mainstreaming, investor demand gathering pace.

Forslag fra EU-kommisjonen: Bærekraft inn i hele utdannings- og opplæringsløpet

Etterspørselen etter ansatte med bærekraftskompetanse øker. Et ferskt eksempel: I februar la EY ut en annonse på Finn.no om at selskapet vil ansette 250 konsulenter «med kompetanse og erfaring innen bærekraft over de neste 3 årene til alle våre forretningsområder». Nå foreslår EU-kommisjonen at kunnskap om klimaendringer, tap av biologisk mangfold og bærekraft skal defineres som kjernekompetanse på alle nivåer i utdanningsløpet. Forslaget er en del av EUs ambisjoner og prioriteringer for å levere på EUs grønne giv. Den lavest hengende frukten er å etterutdanne sine ansatte innen bærekraft, skriver Nanna M. Ringstad i Finansforbundet i en kommentar til EUs forslag. Du kan lese mer her.

Webinar: Finansnæringen – pådriver for sirkulær økonomi?

8. mars legger Finansforbundet fram sin nye rapport om finansnæringens mulige rolle som pådriver for sirkulær økonomi. På et webinar samme dag vil blant andre næringsminister Jan Christian Vestre, Harald Serck-Hanssen (DNB), Alexander Christensen (Circular Norway) og Caroline Dale Ditlev-Simonsen (BI) diskutere temaet. Du kan lese mer og melde deg på her.

Webinar: Spør Skancke!

Hva vil klimaendringer, energiomstilling og EUs taksonomi bety for finanssektoren og investorer? Risikerer vi en grønn boble i aksjemarkedet? Er det fare for brå korreksjoner i energiomstillingens tid? Det er tema for webinaret Spør Skancke! i regi av Norsk klimastiftelse og Finansforbundet, 4. mai kl. 11–12. Innleder er Martin Skancke, styreleder i det internasjonale nettverket Principles for Responsible Investments og leder av regjeringens Klimautvalget 2050. Du kan lese mer og melde deg på her.