EU-kommisjonen la 14. juli frem den omfattende lovpakken, kalt «Fit for 55.»

Dette er en rekke oppgraderinger av EU-lover og noen nye som skal sette EU i stand til å nå 55 prosent utslippskutt i 2030. Mesteparten av denne pakken blir lov i Norge som følge av EØS-avtalen.

Les mer om EUs «fit for 55» her.

Ute på høring

Den norske regjeringen har sendt hele denne lovpakken ut på høring. Det er de fire departementene Samferdselsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Klima og miljødepartementet og Finansdepartementet som til sammen er ansvarlig for disse høringene.

Det er i denne forbindelse at Miljødirektoratet har kommet med sine mer generelle advarsler. De mener at den norske forvaltningen mangler ressurser «til å få på plass regelverket og veilede berørte aktører.»

I løpet av september er høringsfristen for å komme med innspill til regjeringens behandling og hva som skal være EØS-relevant. Pakken omfatter alt fra å innføre en ny «karbontoll» for visse produkter til å innlemme bygninger og transport i et eget kvotesystem.

Kvalitet og demokrati

Miljødirektoratet, som ble opprettet i 2013, erstattet Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensingsdirektoratet. Det har en nøkkelrolle i å bidra til å gjennomføre klima- og miljøtiltak.

Det store antallet klimatiltak som nå ligger på EUs bord, vil være den med omfattende klimaomstilling Norge har stått overfor hittil.

I høringsuttalelsen heter det at «Klimaomstilling vil kreve økte ressurser til relevante fagetater. Klimaomstillingen vi skal gjennom må gå raskt, og det vil kreve betydelig innsats fra mange aktører i samfunnet. Tempoet bør ikke gå på bekostning av kvalitet og demokratiske prosesser.»

Direktoratet understreker at dette innebærer «grundige faglige utredninger i forkant av nasjonal regelverksutforming, konsekvensutredninger og høringer.»

Miljødirektoratet er åpenbart bekymret for at dette krever ressurser til å «formidle og veilede berørte aktører når nye regelverk trer i kraft for å lette deres oppfølging og ressursinnsats.»

«Vi er bekymret for at Miljødirektoratet og andre relevante fagetater ikke har nok ressurser til å sikre at nytt regelverk utarbeides, implementeres og forvaltes slik klimamålene forutsetter,» avslutter direktoratet sitt generelle innspill.

Underbygger Nupi-kritikk

Denne bekymringsmeldingen kommer omtrent samtidig med at Nupi offentliggjorde en rapport om regjeringens samordning av arbeidet med det grønne skiftet i EU.

Du kan lese Nupis rapport EUs grønne giv  – implikasjoner for norsk europapolitikk her.

Konklusjonen i den rapporten er at Norge er for dårlig samordnet.

«Grønn Giv innebærer at EU utvikler nye regler med potensielt stor betydning for Norge, men det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU regler i Norge er ikke tilpasset en slik økning i volumet på nye regler,» heter det i rapporten fra Nupi.

Her kan du lese UDs svar på kritikken fra Nupi.

Omfattende behandling

EU er i startgropen med behandlingen av den omfattende pakken. For at EU-kommisjonens forslag skal bli lov i EU må ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet blir enig.

Hvordan den omfattende prosessen foregår, kan du lese her.

På norsk side skal norske myndigheter bestemme hva de mener er EØS-relevant. Det meste av pakken er endringer i direktiver som alt er omfattet av EØS. I den prosessen som nå foregår i EU, har ikke Norge noen formell status.  Derimot peker Nupi-rapporten viktigheten av at Norge kommer tidlig inn i EUs lovgivningsprosess.