På oppdrag fra Utenriksdepartementet har Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Nupi, nå vurdert hvordan Norge koordinerer og jobber med EU i klimaspørsmål. Det er blitt til rapporten: EUs grønne giv – implikasjoner for norsk europapolitikk.

Regjeringen Erna Solberg var i 2013 den første norske regjering som utnevnte en egen minister med ansvar for EU/EØS. Dette var tegnet på at regjeringen skulle føre en «enda mer aktiv Europapolitikk.» Solberg-regjeringen har også knyttet Norge tettere til EU i klimapolitikken.

Ikke godt nok

EU presenterte nylig sin «Fit for 55»-pakke med 12 ulike lover som skal sørge for at EU når målet om 55 prosents kutt i 2030. Dette er den mest omfattende klimalovpakken som noen gang er presentert.

Det aller meste er EØS-relevant og vedtak i EU blir dermed lov i Norge.

Regjeringen har sendt det meste av dette ut på høring i Norge.

Men i Nupi-rapporten er man ikke nådig når en karakteriserer hvordan Norge så langt har organisert dette arbeidet:

«Grønn Giv innebærer at EU utvikler nye regler med potensielt stor betydning for Norge, men det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU regler i Norge er ikke tilpasset en slik økning i volumet på nye regler,» heter det i rapporten.

Forskerne ved Nupi ser heller for seg at dette blir lettere i fremtiden. Årsaken er blant annet at EU endrer seg. Rapporten peker på at den grønne given i EU er sektorovergripende. Den trekker «EU-kommisjonen i retning av større integrasjon på tvers av ulike saksfelt.»

Norsk forvaltning er imidlertid definert av et sektor-prinsipp.

«Dette innebærer en betydelig økning av behovet for koordinering på tvers av ulike departementer og etater i Norge," konkluderer Nupi.

Skiftende norske regjeringers svar har vært at Norge må komme tidligere inn i prosessen, fordi vi ikke er medlem av EU. Det er måten Norge kan påvirke nye regler som blir lov i Norge. Når EU-kommisjonen først har lagt frem sine forslag, er Norge helt utenfor den formelle prosessen mellom Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet. Det er i forarbeidet i blant annet ekspertgrupper Norge kan ha innflytelse. Men rapporten konkluderer med at «tempoet og omfanget av nye regler som nå utarbeides gjør dette arbeidet krevende.»