Det bekrefter EU-kommisjonen i en pressemelding tirsdag ettermiddag.

– Beskyttelsestiltakene vil gjelde uten forskjellsbehandling for alle tredjeland, inklusiv Norge og Island, som er en del av EØS, meddeler kommisjonen.

Samtidig skal kommisjonen ha samtaler med Norge og Island hver tredje måned for å evaluere effekten av tiltakene, slik de er forpliktet til under EØS-avtalen.

Tiltakene innføres for en periode på tre år, og utløper dermed i november 2028.

Beslutningen kan få store konsekvenser for den videre håndhevelsen av EØS-avtalen i en tid der handelskrig og tollmurer er mer vanlige.

Voteringen i EUs hemmelighetsfulle komité for beskyttelsestiltak fant sted tirsdag kl. 11.30. Den ble utsatt flere ganger, først fra fredag til mandag, så fra mandag til tirsdag.

Der krevde beslutningen et kvalifisert flertall på minst 15 av 27 medlemsland og minst 65 prosent av EUs befolkning.

Kaller inn til hastemøte

Handels- og næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) reiser til Brussel på onsdag for å snakke om nettopp kritiske råvarer og verdikjeder. Hun er skuffet over utfallet.

– Vi er informert om at EUs medlemsstater i dag har vedtatt å innføre globale beskyttelsestiltak på ferrolegeringer, hvor også Norge omfattes, sier hun.

Hun har kalt inn til hastemøte med industrien og partene i arbeidslivet allerede i dag, for å se hvordan tiltakene påvirker norsk eksport.

– Vi er uenige med EU i denne saken, og for bedriftene som omfattes i Norge vil dette være negativt. Vi deler ambisjonen om å beskytte industrien i Europa mot global overproduksjon, men vi mener Norge ikke burde omfattes av tiltakene, sier Myrseth.

Kommisjonen mener tiltakene er skånsomt utformet

EU-kommisjonen svarer at de har gjort alt etter boka.

– Importen fra EØS-landene utgjør en stor andel av importen, og de forårsaker dermed skade på de europeiske produsentene. EØS-avtalen hindrer ikke parter i å innføre beskyttelsestiltak mot hverandre for å beskytte økonomiske interesser. Når det er sagt, så er tiltakene vi har foreslått de minst forstyrrende av de mulige tiltakene, sier talsperson for handel og EØS, Olof Gill.

Han understreker at det til og med kan argumenteres for at produsenter i Norge og Island kan tjene på dette eller opprettholde sin eksport, spesielt fordi utformingen av tollen er slik at norske og islandske produsenters konkurransefortrinn øker sammenliknet med andre tredjeparter.

Nordisk blokk lyktes ikke

Ifølge Energi og Klimas opplysninger fikk Norge støtte fra Sverige, Finland, Estland, Tyskland, og Malta, mens Kypros, Latvia, Litauen og Slovenia var avholdende, som i praksis var en støtte til Norge ettersom det svekket flertallet.

Også Ungarns utenriksminister gikk offentlig ut i helgen mot tiltakene. Landet endte likevel med å stemme for forslaget om toll, uten unntakelse for EØS-landene likevel. Dermed manglet to land for å blokkere forslaget.

På den andre siden oppfordret EUs handelskommissær, Maros Sefcovic, selv medlemslandene om å stemme for tiltakene. Han fikk støtte fra bransjeorganisasjonene for stål og legeringer, Eurofer og Euroalliages. De gjentatte utsettelsene vitner om at det var vanskelig å få flertall for forslaget.

– EU har ikke råd til å tillate at en strategisk viktig industri kollapser under økende importpress, skrev Sefcovic på X.

Global overkapasitet

Ferrolegeringer består av en blanding av jern og andre grunnstoffer som silisium eller mangan. De brukes for å tilføre særegenheter til stål, og er viktige i å bygge maskineri og infrastruktur, som vindturbiner, batterier og transmisjonsmaster.

Beskyttelsestollen på ferrolegeringer svarer på en global overkapasitet i produksjon, blant annet fra Kina og India. EU-kommisjonen så ingen mulighet for å unnta EØS-landene Norge og Island, ettersom de samlet sett har stått for 47 prosent av EUs import.

I Norge er det produksjon av ferrolegeringer ved fabrikkene til Elkem, Eramet, Finnfjord og Ferroglobe. Industrien sysselsetter nærmere 2000 personer rundt om i norske distriktsbyer som Porsgrunn, Sauda, Mo i Rana og Kvinesdal.

De argumenterer med at denne voksende og dominerende markedsandelen har vært med på å presse europeisk ferrolegeringsindustri til bristepunktet. EØS-avtalens artikler 112 og 113 gir rom for beskyttelsestiltak i slike tilfeller, selv om avtalen generelt forutsetter tollfrihet. EU begrunner også valget om å ikke unnta Norge og Island med regler om likebehandling under Verdens handelsorganisasjon.

Den norske regjeringen har gjennomgående argumentert med at EØS-avtalen skal gjøre Norge og Island til en integrert del av det indre markedet.

Ikke koblet til energispørsmål eller Ukraina

Etter det Energi og Klima kjenner til, har det pågått en iherdig innsats fra norsk side for å påvirke utfallet av avstemmingen. Det har blitt dårlig oppfattet av EU-kommisjonen.

– Du kan jo se for deg, det er litt som om regjeringen hadde lagt frem et viktig forslag, og så påvirker Danmark Stortinget til å stemme ned forslaget. EU-kommisjonen liker ikke dette, sier en kilde tett på forhandlingene.

Han avviser også at saken er koblet med Norges støtte til Ukraina eller det norske EØS-etterslepet på energifeltet.

– For DG Trade (EUs handelsdirektorat) så har de ikke kunnet gjøre så mye. Da Polen og Slovakia ba om at det skulle gjøres undersøkelser, så viste undersøkelsene at importen fra EØS-påvirket de europeiske produsentene uheldig. Og da må de innføre tiltak, sier kilden.

Europeiske produsenter, konsentrert i Slovakia, Polen, Frankrike og Spania, står nå med kun 24 prosent av markedet for ferrolegeringer i EU. Det var også disse landene som ba kommisjonen om å starte en undersøkelse i desember 2024.

For å skjerme disse produsentene, innfører EU nå en minstepris på 25 prosent av gjennomsnittet for importvolumet de siste tre årene. De resterende 75 prosent kan selges til vanlig pris innenfor en kvotetildeling.

«Tiltakene er nøye utformet for å minimere effekten på de integrerte europeiske verdikjedene», heter det i pressemeldingen fra kommisjonen.