EU-kommisjonen presenterte 14. juli en rekke forslag til hvordan unionen skal nå klimamålet for 2030 på minst 55 prosent utslippskutt (sammenlignet med 1990-nivået).

– Vi er best når vi kombinerer bruk av markedet med sosialt ansvar, sa kommisjonens president Ursula von der Leyen da hun presenterte lovpakken.

Hovedpunkter i klimapakken

Karbontoll (CBAM): En ny ordning vil bli innført gradvis fra 2026 og være fullt operativ i 2036. Gratis utslippskvoter til industrien vil bli faset ut over denne tiårsperioden.

• Les artikkel av korrespondent Alf Ole Ask med detaljer om karbontoll-forslaget.

Kvotemarkedet: Sektorene som er dekket av EUs kvotemarked skal ifølge forslaget kutte klimagassutslipp med 61 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 2005. I dag er 2030-målsettingen på 43 prosent. I kvotemarkedet reduseres den totale mengden tilgjengelige kvoter hvert år. Denne lineære reduksjonsfaktoren vil kommisjonen sette til 4,2 prosent. I dag er reduksjonen på 2,2 prosent årlig. I tillegg til den årlige kvotereduksjonen foreslås det å gjøre en engangsreduksjon av det totale antall kvoter (kvotetaket) på 117 millioner kvoter.

EU-kommisjonen foreslår at skipsfart skal innlemmes i EUs eksisterende kvotemarked. I tillegg skal det opprettes et eget kvotehandelssystem for veitransport og bygg.

• Les mer: Dette vil EU-kommisjonen endre i kvotemarkedet
• Les mer: Skipsfartens fritak for avgifter, utslippskvoter og klimakrav nærmer seg slutten

Utslippskutt i sektorer utenfor kvotemarkedet: EU har nasjonale mål for kutt i utslipp innen transport, bygg, landbruk og avfall, sektorer som per i dag ikke er dekket av kvotemarkedet. Kommisjonen vil øke utslippskuttene i disse sektorene til 40 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 2005 (i dag er målet 29 prosent). Utslippskuttene er beregnet i henhold til landenes bruttonasjonalprodukt, slik at de rike landene må kutte prosentvis mer.

• Les om konsekvensene for Norge: Hva skjer med ikke-kvotepliktig sektor?

Utslippskrav til biler: Kravene til bilprodusenter om snittutslipp fra bilene de bringer til markedet blir skjerpet til 55 prosent innen 2030 (i forhold til dagens standard på 95 gram CO₂ per km). Dagens 2030-mål er på 37,5 prosent. Innen 2035 vil kommisjonen øke kravet til 100 prosent – noe som altså ville bety at ingen nye bensin- og dieselbiler ville kunne selges i EU fra det året.

Fornybar energi: Andelen av fornybar energi av EUs energiforbruk foreslås økt til 40 prosent i 2030 (dagens mål er 32 prosent). Brenning av biomasse (skog) utgjør 60 prosent av fornybar energi i EU – en kontroversiell del av EUs energipolitikk. Kommisjonen foreslår å skjerpe kravene til bærekraft i bruken av biomasse. Det blir bl.a. forbudt å bruke ressurser fra visse typer skog til energiproduksjon.

Energieffektivisering: Kommisjonen vil redusere energiforbruket i EU med 9 prosent i 2030 sammenlignet med scenario laget i 2020. Hvert medlemsland får krav om å kutte energiforbruket med 1,5 prosent per år fra 2024.

Skog og landbruk: Kommisjonen foreslår et nytt mål for naturens opptak av CO₂ i skog og andre arealer på 310 millioner tonn innen 2030. Medlemslandene vil få nasjonale mål som krever at de styrker naturens evne til å ta opp karbon. I dag er «natursektorene» skog og landbruk en netto utslippskilde i EU. Kommisjonen vil nå klimanøytralitet i disse sektorene til sammen innen 2035. Kommisjonen la 16. juli i tillegg frem en ny skogstrategi med mål om mer skog av bedre kvalitet i EU. Blant tiltakene er bedre beskyttelse av urskog og naturskog, og et forslag om å plante tre milliarder trær i EU innen 2030.

Sosialfond: For å kompensere for økte kostnader for fattige EU-borgere skal det bygges opp et sosialt klimafond som skal delvis finansieres av EU og delvis medlemslandene for å støtte de som rammes hardt av økte energipriser.

• Les egen artikkel: EU frykter at de gule vestene skal hindre det grønne skiftet.

Transport – infrastruktur og drivstoff: Kommisjonen har her tre ulike forslag.

• Vei: En ny forordning skal sikre utrulling av infrastruktur for lading av elbiler og fylling av hydrogen over hele EU.
• Luftfart (RefuelEU Aviation): Etablere enhetlig regelverk for hele EU. Krav til at flyselskaper må tanke drivstoff der det er blandet inn bærekraftig drivstoff (som syntetisk drivstoff og e-fuel). Gradvis økende andel fra 2025.
• Skipsfart (FuelEU Maritime): Innføre en drivstoffstandard i form av årlig grense på utslippsintensitet av drivstoff brukt på skip (skjerpes for hvert år). Krav til at de mest forurensende skipstypene må bruke landstrøm eller andre nullutslippsløsninger i havn.

Energiskatter: Minimumsavgift på flybensin og tungolje til skipsfart foreslås innført. Disse drivstofftypene har i dag fritak i EUs energiskattedirektiv. Avgiftene blir faset inn over ti år fra 2023. Videre økes minimumsavgiften på bensin og gassoljer, og nasjonale unntak fjernes. Energiskattedirektivet er ikke en del av EØS-avtalen.

– Vi krever mye av våre innbyggere og av vår industri, men vi gjør det av en god grunn, sa kommisjonens klimasjef Frans Timmermans da han presenterte forslagene.

Hva skjer videre?

Les Energi og Klimas store guide til beslutningsprosessen: Slik skal EU behandle kommisjonens pakke med forslag.

(Red.anm: Artikkelen ble først publisert 14. juli 2021. Senest oppdatert 16. juli).